Sosiale ulikheter i for tidlig død: de kan unngås
Effekten av sosial ulikhet er bokstavelig talt dødelig, men mye av sosial ulikhet i tidlig død kan unngås. Det er konklusjonen i beregningene og analysen laget av forskere ved OsloMet, Kristian Heggebø og Kjetil A. van der Wel.
- Les rapporten: Sosiale ulikheter i for tidlig død (pdf)
- Se opptak av lanseringen: Lansering av rapport om sosial ulikhet i helse
Forskerne sammenlikner her dødelighet av sykdommer vi kan forebygge eller behandle (omtalt som unngåelige) med dødelighet av sykdommer vi har langt mindre kunnskap om hva vi kan gjøre noe med (omtalt som uunngåelige). Funnene er slående. De viser at de sosiale ulikhetene først og fremst finnes for død av sykdommer som kan forebygges eller behandles.
For både kvinner og menn har tidelen med lavest inntekt omtrent fem ganger så høy sannsynlighet for å dø for tidlig av sykdommer som kan forebygges eller behandles, sammenlignet med den rikeste tidelen. Men for sykdommene det er vanskelig å gjøre noe med er forskjellene marginale.
Les artikler:
Denne sammenstillingen av dødelighet fordelt på de to gruppene støtter opp om tre kraftfulle budskap:
Sosial ulikhet i dødelighet er samfunnsskapt: Dersom det først og fremst hadde vært biologiske grunner til sosial ulikhet i forventet levealder, kunne vi forventet å finne sosial ulikhet også i de dødsårsakene som er vanskelig å gjøre noe med. Men slik er det altså ikke. Når forskerne finner at de sosiale ulikhetene først og fremst finnes for unngåelig dødelighet, betyr dette at ulikhetene er knyttet til hvordan vi har innrettet samfunnet vi lever i.
Sosial ulikhet i dødelighet er mulig å gjøre noe med: For hvert trinn nedover på den sosioøkonomiske stigen, øker sannsynligheten for å dø for tidlig av årsaker som kan forebygges eller behandles. Når analysen peker på en skjev fordeling av ressurser og belastninger i samfunnet som hovedårsaken til sosial ulikhet i for tidlig død, er dette noe vi kan gjøre noe med. Materielle forhold, psykososiale belastninger og helseatferd er sosialt ulikt fordelt. Mange mekanismer og prosesser trekker mot større ulikheter. Forskerne peker også på hvordan personer med høy sosioøkonomisk status har tilgang til en rekke ressurser, som penger, makt, og et sterkt sosialt nettverk. Tilgangen på disse ressursene kan i seg selv være en slags selvforsterkende ‘super-ressurs’ som kan ha stor innvirkning på helse og levealder.
Det er et politisk handlingsrom for å redusere ulikhetene: Fordi ulikheten i dødelighet først og fremst finnes for tidlig død som kunne vært unngått, er det et politisk ansvar å gjøre noe med det. Å redusere sosial ulikhet i helse krever en helhetlig tilnærming fordi komplekse problemer trenger sammensatte løsninger. Dette inkluderer innsats på områder som barns tidlige utvikling, skole og utdanning, arbeidsmarked og arbeidsmiljø, inntekt og fattigdom, bolig og lokalsamfunn, helseatferd og helsetjenester, samt deltakelse, demokrati og inkludering.
Nasjonalforeningen for folkehelsen er pådriver for å minske sosiale helseforskjeller i Norge. De nye tallene som presenteres her viser hvor urettferdig og uakseptabelt det er at ulikhetene først og fremst finnes for død av sykdom vi som samfunn kan forebygge eller behandle. De viser dermed hvilket enormt potensial vi har for å redusere omfang av unødvendig sykdom og død gjennom utjevning av sosial ulikhet, bedre forebygging og behandling.
Alle skal ikke leve like liv, men vi må som samfunn gjøre alt vi kan for at alle skal få de samme livssjansene når vi skal forme våre liv etter egne ønsker og ambisjoner.