Blogg

Med hjerte for hopping!

Dagens skoleelever har MYE fag, de blir målt og vurdert. Det å bruke mye tid i et par uker på noe som først og fremst er lystbetont og hvor ingen blir målt ut fra annet enn innsats, er et avbrekk i en travel hverdag som alle burde ta seg tid til!

Etter at klassen min har deltatt i hoppetaukonkurransen «Hopp for hjertet» tre år, er det ikke vanskelig å snakke varmt om betydningen av et slikt innslag i skolehverdagen.

Den aller første gangen klassen min var med, var nok konkurranseaspektet fremtredende. Det ER gøy å vinne, det ER gøy å være best.... Elevene hoppet med seier for øyet, og målet nådde de.

Lek og lærdom

Men det er så mange andre sider ved konkurransen som gjør at det er helt «innafor» å bruke tid på den. Argumenter om at hoppetaukonkurransen stjeler tid fra andre fag er det lett argumentere mot:

  • Norske barn er altfor lite i aktivitet. Ved å delta i konkurransen sikrer man daglig fysisk aktivitet i en periode.
  • Hvis man hopper i alle friminutt, gymtimer og fysisk aktivitet har man langt på vei oppnådd målet.
  • Fysisk aktivitet gir energi og fører til bedre læring.
  • Det er flott motorisk trening.
  • Økt samhold når man jobber sammen mot et felles mål.
  • Å hoppe tau kan varieres, alle kan delta.
  • Selve temaet, Hopp for hjertet, kan brukes i fag som norsk, naturfag, samfunnsfag og mat og helse.

Tverrfaglig gevinst

Lista kunne vært betydelig lengre. I min klasse har vi brukt det i teoretiske fag ved å lese, skrive, tegne, lage mat og diskutere. Økt bevissthet omkring hvordan kroppen fungerer og hva som er lurt å gjøre for å få best mulig helse er innenfor kompetansemålene, og det fineste er kanskje at dette er et emne man kan jobbe tverrfaglig med.

Noe av det mest positive, er hvordan det å hoppe tau øker samholdet og det sosiale fellesskapet i klassen! De jobber sammen om å vinne, ved å oppmuntre og utfordre hverandre, og opplever at den enkeltes innsats er av betydning for fellesskapet. Ved å variere hoppetau-øktene blir det morsomt. Barna hopper sammen og alene, gutter og jenter, grupper bestemt av lærer og grupper bestemt etter loddtrekning. Elevene lærer nye teknikker og leker av hverandre, noe som gir rom for mangfoldet.

Alle kan delta, alle klarer å hoppe på en eller annen måte. Skulle noen ha vondt i et bein kan de alltids slenge tauet. Det er utrolig gøy å se hvor glade elevene blir når de mestrer, når de ser at det gir uttelling å øve. Det siste kan lett overføres til teoretiske fag.

Varig effekt

Det man oppnår ved å delta i konkurransen gir effekt lenge etterpå. De fortsetter å hoppe tau, de bevarer bevisstheten de har fått omkring sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og læring.

Mine elever har på ingen måte mistet noe når vi har deltatt, selv om vi innimellom går ut tidligere for å hoppe et kvarter og «tar» fra andre timer. Når de kommer inn i klassen er de kanskje litt fysisk slitne, men motivasjon og arbeidsinnsats er på topp!

Det man oppnår ved å delta i konkurransen gir effekt lenge etterpå. De fortsetter å hoppe tau, de bevarer bevisstheten de har fått omkring sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og læring.