Til hovedinnhold
Støtt oss

Etter diagnosen

Bilkjøring og demens

Demens fører blant annet til redusert oppmerksomhet og reaksjonsevne, og kan være årsak til problemer eller uhell i trafikken.

Evnen til å forstå et komplisert trafikkbilde blir svekket ved kognitiv svikt. Demens fører ikke automatisk til at du mister førerkortet, men sykdommen vil  etterhvert påvirke kjøreferdighetene, så jevnlig oppfølging hos legen er nødvendig. 

Problemer demens medfører i trafikken

  • Oppmerksomhet. Bilkjøring krever oppmerksomhet i flere retninger samtidig, en evne som svekkes av sykdommen. Det er blant annet risiko for å overse rødt lys eller en fotgjenger, feil bruk av blinklys eller glemme å sjekke blindsonen.
  • Orientering. Orienteringsevnen svekkes vanligvis. Man kan kjøre seg bort eller kjøre midt i veien. Det er også fare for å overse vikeplikten, kjøre feil i rundkjøringen, eller havne i motgående kjørebane. 
  • Dømmekraft. Demens gjør dømmekraften dårligere. Feilvurderinger kan oppstå, og manglende innsikt i egne begrensninger kan føre til farlige situasjoner eller ulykker. 
  • Reaksjonstid. Sykdommen forlenger tiden det tar å reagere i en kritisk situasjon. Dette er livsfarlig i trafikken. Noen blir redde og kjører derfor for sakte. 
  • Stress. Mange trafikksituasjoner kan oppleves som stressende. For en person med demens kan stress føre til handlingslammelse.  

Når bør bilen stå? 

Det er vanskelig å vurdere egne kjøreferdigheter. Fremfor alt er det vanskelig å vurdere egen oppmerksomhet, dømmekraft og reaksjonstid. Det beste er å ta en kjøretime med en sjåførlærer, og få en vurdering. Ellers er det legen som skal vurdere dette. Legen bør legge vekt på sykehistorie og snakke grundig med både personen selv og pårørende. Den dagen legen eller den syke er i tvil om det er forsvarlig å kjøre, bør man ta dette på alvor og slutte å kjøre bil.  Pårørende kan også bidra med å følge med og si fra dersom det er grunn til bekymring. 

Lover og regler 

Legen skal vurdere om det kan foreligge svekket kognitiv funksjon ved en rekke tilstander, demens og andre nevrologiske sykdommer, søvnsykdommer, psykiske lidelser, bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen og respirasjonssykdommer. 

Dersom man tenker man ikke lenger er en trygg sjåfør, har man plikt til å melde fra til legen. Legen har på sin side plikt til å gi en advarsel hvis hun mener man ikke lenger oppfyller kravene til førerkort. Legen skal da gi melding til statsforvalter, som oversender saken til avgjørelse hos politiet. Det er en toukers frist til å levere førerkortet eller klage på vedtaket. Hvis man da ikke leverer førerkortet, kan politiet hente det.  

Ofte kan det være aktuelt med en praktisk kjøreprøve for å vurdere hvor skikket man er til å kjøre bil. Det kan vanligvis avtales direkte med trafikkstasjonen etter anmodning fra legen. Dersom dette ikke er mulig, har politiet adgang til å kreve ny førerprøve.

Legg forholdene til rette

  • Kjør kjente veier, slik at du slipper å bruke oppmerksomheten til å oppfatte mye nytt under kjøringen.
  • Kjør fredelige veier. Unngå steder og tidspunkter hvor det blir tett trafikk, særlig i rushtiden. 
  • Kjør på dagtid, slik at det er lettere å få oversikt og få tid til å reagere.
  • Sett av god tid, for å unngå stress.
  • Unngå glatt føre.
  • Ikke bruk radio eller mobiltelefon mens du kjører.

Omstilling 

Det er en stor omstilling å slutte å kjøre bil. Det er viktig å snakke om det, og planlegge andre alternativer. Dersom du ikke kan bruke offentlige kommunikasjonsmidler, kan du søke om å få tilrettelagt transport, TT- kort. Be legen om vurdering og hjelp til å søke om dette.