Forebygging

Høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk øker risikoen for å utvikle sykdommer i hjerte, hjerne og nyrer.

Høyt blodtrykk er et vanlig helseproblem blant voksne nordmenn, og flere enn 100 000 bruker medisiner mot høyt blodtrykk i Norge.

Symptomer

Mange tror at en vil kjenne det dersom blodtrykket blir for høyt, men høyt blodtrykk gir deg vanligvis ingen symptomer. Får du veldig høyt blodtrykk kan du oppleve hodepine og svimmelhelhet, men du kan også gå med høyt blodtrykk over flere år uten å vite det. Det er derfor viktig å få målt blodtrykket når du er hos legen.

Hva er høyt blodtrykk?

Når blodet strømmer gjennom blodårene skaper det et trykk som virker mot veggene inne i blodårene. Dette er blodtrykket. Hvis blodtrykket blir for høyt, kan du få forkalkninger og skader i blodårene dine. Over tid er dette en risikofaktor for demens, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og nyresvikt.

Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, men bør behandles for å forhindre utviklingen av andre sykdommer.

Blodtrykket er ikke konstant. Det kan varier betydelig avhengig om du sover, er i aktivitet eller er stresset. Det er først når blodtrykket ditt er konstant høyt at det regnes som for høyt.

Måling av blodtrykk

Blodtrykket ditt henger nøye sammen med hjerteslagene dine. Derfor er det viktig at du er avslappet - i hviletilstand - når målingen foretas. Er du anspent eller engstelig, kan måleresultatet lett bli for høyt. Derfor måles blodtrykket ofte flere ganger før man slår fast om det er for høyt.

Overtrykk og undertrykk

Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg). Overtrykket kalles også det systoliske trykket. Det måles når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen. Undertrykket kalles også det diastoliske trykket. Det måles når hjertet slapper av mellom slagene.

Har du et overtrykk som er høyere enn 140 og/eller undertrykk høyere enn 90, regnes det som høyt blodtrykk. Hvis du har hjertesykdom, diabetes eller nyresykdom, bør du ha enda lavere verdier, under 130/80 mmHg.

Diagnostisering

Når du får målt blodtrykket med et blodtrykksapparat får du festet en mansjett rundt overarmen. Mansjetten er koblet til selve apparatet som måler trykket. Når mansjetten klemmer over armen, stopper blodgjennomstrømningen. Når luften slippes ut og mansjetten slakkes, strømmer blodet gjennom armpulsåren igjen.

Ved bruk av manuelt blodtrykksapparat lytter legen med stetoskop når blodet begynner å strømme igjen. Når legen hører det første pulsslaget i stetoskopet, er dette overtrykket (systolisk trykk). Idet pulsen ikke lenger kan høres, registreres det laveste trykket (diastolisk trykk). Når en bruker elektroniske apparater trenger en ikke lytte med stetoskop.

Diagnosen høyt blodtrykk kan først stilles når blodtrykket er høyt ved flere målinger utført ved flere kontroller over tid.

24-timers blodtrykksregistrering

Under en 24-timers blodtrykksregistrering måles blodtrykket ditt mens du er i normal aktivitet. Det brukes et lite digitalt blodtrykksapparat koblet til en blodtrykksmansjett som er festet til overarmen. Blodtrykket måles med jevne mellomrom, også om natten. Undersøkelsen brukes for å bekrefte om du virkelig har for høyt blodtrykk og i behandlingen av høyt blodtrykk for å få et inntrykk av hvordan blodtrykket ditt endrer seg gjennom døgnet.

Er det mistanke om at blodtrykket har vært høyt lenge vil man gjøre undersøkelser for å se om det er skade på andre organer. Eksempel på slike undersøkelser er EKG-undersøkelse og ultralyd av hjertet. Disse kan vise om hjertet har blitt overbelastet og tatt skade av det høye trykket.

Årsaker

I de aller fleste er det ikke mulig å finne den eksakte årsaken til at du har fått høyt blodtrykk, og som oftest er det snakk om et samspill av flere årsaker. Arvelig disposisjon kan være en medvirkende årsak hos mange. Risikoen for å få høyt blodtrykk øker med økende alder. Du har også større risiko for å få høyt blodtrykk dersom du lider av

  • diabetes
  • nyresykdom
  • åreforkalkningssykdommer som hjerteinfarkt, angina pectoris og hjerneslag
  • hormonforstyrrelser
  • overvekt

Hvordan vi har det, og måten vi lever på, påvirker også blodtrykket. Levevaner som påvirker blodtrykket er:

  • røyking
  • usunt kosthold, særlig kan for mye salt øke blodtrykket
  • stress
  • fysisk inaktivitet

Behandling

Hensikten med å behandle høyt blodtrykk er å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, demens og andre sykdommer. Dersom blodtrykket ditt bare er litt for høyt, kan det være nok å legge om levevanene.

Medikamentell behandling

Alle med overtrykk (systolisk blodtrykk) over 160 mmHg skal tilbys medisinsk behandling. Det finnes flere forskjellig medisiner som kan senke blodtrykket. Vanlige medisiner er vanndrivende medisiner, ACE-hemmere, angiotensin II-blokkere, betablokkere eller kalsiumblokkere. Det er ikke uvanlig å kombinere flere av disse medikamentene. Ved å bruke flere medikamenter med lav dose istedenfor ett medikament i høy dose vil en kunne oppnå bedre effekt med færre bivirkninger.

Medisiner ved hjerte- og karsykdom

Trenger du først medikamenter for å få reduserte blodtrykket vil behandlingen vanligvis vare livet ut. I noen tilfeller kan store forandringer i levevaner gjøre at bruken av medisiner kan reduseres, eller i beste fall bli helt overflødige.

Prognose

Høyt blodtrykk er ikke en egen sykdom i seg selv, men øker risikoen for andre sykdommer. Prognosen vil derfor avhenge av om blodtrykket fører til en sykdom, og i så fall til hvilken sykdom.

Prognosen har sammenheng med:

  • Hvor høyt er blodtrykket?
  • Hvor lenge har blodtrykket vært høyt?
  • Har du andre sykdommer, som diabetes, nyresvikt, høyt kolesterol?
  • Hvordan er levevanene dine? Røyker du? Stresser du? Spiser usunn mat?

Hva kan jeg gjøre selv?

Har du høyt blodtrykk er det viktig å tenke gjennom hvordan du lever. Det er flere ting du selv kan gjøre for å senke blodtrykket og redusere risikoen for å utvikle av sykdommer.

Fysisk aktivitet senker blodtrykket og det er anbefalt at man er i aktivitet minst 30 minutter hver dag. Fysisk aktivitet virker også gunstig på andre risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. I tillegg til å redusere blodtrykket, blir blodfett- og blodsukkerreguleringen bedre.

Høyt saltinntak  øker blodtrykket, og nordmenn generelt spiser betydelig mer salt enn anbefalt. En gjennomgang av kostholdet ditt, hvor du fokuserer på å redusere hvor mye salt du spiser, er et viktig tiltak for å få ned blodtrykket.

Vær oppmerksom på at vi får i oss det meste av saltet fra ferdigprodukter, som pizza, posemat/supper, mat fra gatekjøkken. Også kjøpebrød inneholder store mengder salt. Drikkevann på flaske, slik som Farris og Ramløsa inneholder også relativt mye salt. Velg produkter som er merket med nøkkelhull, siden disse inneholder mindre salt enn produkter som ikke er merket.

Fedme og overvekt øker risikoen, og vektreduksjon er et viktig tiltak om du veier for mye.

Røyking øker risikoen betydelig, og det er viktig at du slutter å røyke.

Høyt inntak av alkohol øker også risikoen for høyt blodtrykk. Har du høyt blodtrykk, bør du derfor drikke mindre alkohol. Kvinner bør ikke drikke mer enn ett glass vin eller øl daglig, menn maksimalt to.

Stress øker blodtrykket. Har du problemer med å få ned blodtrykket, bør du derfor unngå stress og finne ut hva som kan bidra til at du stresser ned. Ta deg tid til pauser hvor du er helt i ro, eller gå deg en rolig tur.

For deg som bruker medisiner mot høyt blodtrykk er det dessuten viktig at du tar disse regelmessig. Selv om blodtrykket reduseres og er innenfor normalområdet (under 140/90) bør du fortsette med medisinene. Det er medisinene som har senket blodtrykket ditt, og slutter du med dem øker blodtrykket ditt igjen.

Se filmen om Hege, som har levd med høyt blodtrykk i over 20 år.