Forskning

Forsker på effekten av dietter

Hva skjer i kroppen til overvektige når de faster? Det skal stipendiat og klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør finne ut.

Forsøket skal følge to grupper pasienter som behandles for overvekt gjennom ett helt år. Forsøkspersonene skal alle ha BMI mellom 30-45 - altså fedme. Noen vil være i kategorien syklig overvektige. Den ene gruppen skal ha en jevn energirestriksjon som innebærer at de kutter moderat ned på kaloriinntaket i forhold til sitt behov. Den andre gruppen skal spise normalt fem dager i uken og ha tilnærmet faste i to dager i uken.

Begge gruppene skal oppmuntres til å følge et middelhavskosthold med høyt inntak av grønnsaker, frukt, belgfrukter, fisk, nøtter, olivenolje, magre surmelksprodukter, yoghurt og begrenset inntak av bearbeidet kjøtt, godteri, kaker og brus. Målet er at personene i begge gruppene skal gå ned i vekt.

5:2-dietten har fått stor oppmerksomhet i mediene de siste par årene. Kort fortalt går dietten ut på at man spiser som normalt fem dager i uken, og faster to dager i uken. På de to fastedagene skal man ikke helt la være å spise, men ha et minimalt inntak av mat - 500 kalorier for kvinner og 600 kalorier for menn.

En dagsmeny på 500 kalorier kan for eksempel bestå av en lettyoghurt eller Skyr uten tilsatt sukker til frokost. En skål tomatsuppe med ett hardkokt egg eller en skål blandet salat med 100 gram kylling eller skinke uten dressing til lunsj. Middagen kan da bestå av 100 gram ren mager fisk eller kylling stekt uten fett og en god håndfull dampede grønnsaker med salt og pepper.

Les mer om sunn mat for hjerte og hjerne

Handler ikke bare om viljestyrke

Tine Mejlbo Sundfør er utdannet klinisk ernæringsfysiolog og har lenge arbeidet som leder for det medisinske senteret Synergi Helse. Mange kjenner henne også fra media - God Morgen Norge, TV2, NRK Puls, FBI og TV-serien Tjukkholmen, hvor hun gir råd om kosthold, helse og livsstil. Tine har også undervist ved ulike høyskoler og har flere års erfaring fra Ullevål sykehus og privat praksis.

Som Nasjonalforeningen for folkehelsens stipendiat er hun tilknyttet Universitetssykehuset i Oslos prosjekt Kosthold, hjerte- og karsykdom og kroppsvekt: effekt av kostendringer hos høyrisikopasienter. Forsøket starter høsten 2015. I Nasjonalforeningen for folkehelsen er vi mer opptatt av å legge vekt på gode forebyggende tiltak rundt livsstil fremfor slanking og dietter. For å kunne gi kunnskapsbaserte råd, er det viktig å forske mer på hvordan kroppen reagerer på ulike variasjoner i kostholdet.

– Vi lever alle i et fedmefremmende miljø. Det å gå ned i vekt er ikke like lett for alle. Sannsynligvis er man genetisk disponert for dårligere apetittregulering. Det handler ikke bare om viljestyrke, sier Sundfør.

– For de som er virkelig overvektige kan det være ekstra vanskelig å gå ned i vekt. En av de største utfordringene er å få til en varig endring. For mennesker med alvorlig overvekt ser det ut til å være ekstra vanskelig å holde et jevnt og balansert kosthold. Det blir gjerne litt enten eller, sier Sundfør.

Som veileder har hun tidligere stilt seg skeptisk til 5:2-dietten som en varig løsning og advart offentlig mot at gravide, ammende, unge og mennesker med spiseforstyrrelser eller tidligere spiseforstyrrelser følger en slik diett.

Støtt viktig hjerte- og karforskning

Fra motefenomen til vitenskapelig dokumentasjon

5:2-dietten har fremstått som et motefenomen, sier Sundfør, som ser at dietter i stadig større grad tas i bruk før de er godt forskningsmessig dokumentert. Interessen for dietter er stor blant folk flest og mediene fanger fort opp ny forskning.

–5:2-dietten er først og fremst blitt dokumentert gjennom dyremodeller hvor man har sett at den kan ha en positiv helseeffekt. For at de positive effektene av en diett skal kunne sies å være vitenskapelig underbygget, trengs det likevel flere undersøkelser. Vårt prosjekt ønsker å undersøke om det å faste på denne måten er trygt, hvilken effekt det kan ha, og om effekten er bedre eller dårligere enn ved andre måter å gå ned i vekt.

Ser på hva som skjer med hele kroppen

Sundfør og kollegene er ikke bare ute etter å se om en diett basert på faste fører til at forsøkspersonene går ned i vekt. De ønsker også å finne ut hva faste gjør med kroppen på et biokjemisk nivå, for eksempel hvordan hormoner, signalstoffer og fettstoffer påvirkes. Blant annet skal man se på hvilken effekt fastedagene kan ha på kroppens insulinfølsomhet.

En viktig side ved prosjektet er også å undersøke om en diett med periodisk faste kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer, sier hun.

– At folk går ned i vekt ved å følge en diett, er ikke i seg selv god nok dokumentasjon på at dietten er bra. Vi må også vite om den er virksom, helsemessig, forsvarlig og gjennomførbar over tid, sier Tine Mejlbo Sundfør.

Tekst: Kari Andresen