Forskning

Aleksandra fryktet både for sitt eget og det ufødte barnets liv

Aleksandra Pirnat (39) var gravid for første gang. Hun var lykkelig, frisk, syv måneder på vei, og spent på å bli mamma. Hun følte seg sunn og frisk, og la ikke merke til symptomene.

– Selv om jeg er utdannet lege hadde jeg ikke nok kunnskap til å forstå at jeg hadde symptomer på svangerskapsforgiftning. Jeg hadde hovne bein, men trodde det var en normal del av graviditeten, sier Pirnat. En rutinekontroll hos legen målte i tillegg veldig høyt blodtrykk, og legen forsto at noe var galt.

– Brått endret alt seg, og i løpet av de neste to ukene ble jeg mye verre. Jeg hadde fått svangerskapsforgiftning, og måtte til slutt ta keisersnitt. Det var en forferdelig opplevelse, og jeg fryktet for både mitt eget og mitt barns liv.

Etter et 31 uker langt svangerskap fødte hun en liten gutt. Lille Relja. I dag er Relja seks år, og har begynt på skolen. Foruten dårlig syn på ett av Reljas øyne, er både mor og sønn i dag friske. Relja har også fått to yngre brødre; Koca (4) og Andrej (8 mnd.). De to siste svanger­skapene var helt uten komplikasjoner.

Åtte ganger høyere risiko for hjerte- og karsykdom

Svangerskapsforgiftning er en alvorlig komplikasjon som rammer 3-5 prosent av alle gravide. Kvinner med svangerskapsfor­giftning (preeklampsi) har opptil åtte ganger høyere risiko for å få hjerte- og karsykdom senere i livet.

– Jeg forstår ikke hvorfor jeg fikk svan­gerskapsforgiftning. Jeg spiste sunt, var fysisk aktiv og hadde ikke høyt blodtrykk. Hvorfor får noen kvinner svangerskaps­forgiftning, og hvorfor gir det dem høyere risiko for å få hjerte- og karsykdommer senere i livet? Det forsker jeg nå for å finne svaret på, forteller Aleksandra Pirnat, som i dag jobber som forskerstipendiat ved Universitetet i Bergen.

Pirnat er en av Nasjonalforeningen for folkehelsens mange stipendiater på hjerteforskning. Med kollegene i forskningsgruppen ved Universitetet i Bergen forsøker hun å finne ut mer om hjertesykdom hos kvinner.

– Målet med forskningen er å finne årsaker til hvorfor kvinner med svangerskapsforgiftning har høyere risiko for hjerte- og karsykdom, slik at vi i framtiden kan forebygge og unngå svangerskapsforgiftning, og dermed også hjertesykdom og død, sier Pirnat.

Et mysterium

Det ser ut som kvinner med ett barn, og som har hatt svangerskapsforgiftning, er mest utsatt for å få hjertesykdom og hjerneslag. Hvorfor det er sånn, er fremdeles et mysterium, som det må forskes mer på.

– Forskning har vist at kvinner med svangerskapsforgiftning og kun ett barn har høyere risiko for å få hjerte-karsykdom enn kvinner som har fått flere barn. Har svangerskapsforgiftningen ført til at kvinnene kun kan få ett barn? Er opplevelsen så skummel at de ikke tør eller vil bli gravide igjen? Kanskje har legene anbefalt at de ikke bør få flere barn? Er det andre årsaker som vi ikke kjenner til? Vi vet ikke hvorfor de med ett barn har høyere risiko for hjerte­sykdom, og det er det vi skal se nærmere på i denne forskningsstudien, sier Pirnat.

Må forske mer på kvinnehjerter

Ved å sammenligne data fra Medisinsk fødselsregister, Conor (en samling med helsedata og blodprøver fra flere norske helseundersøkelser) og reseptregisteret, vil forskerne forsøke å finne årsaken til hvorfor kvinner med ett barn har høyere risiko for å få hjerte- og karsykdom. Forskergruppen ser på blodprøver, livsstil, familiehistorie, sosial økonomisk status, sykdommer og medisiner.

Pirnat er glad for forskningsmidlene fra Nasjonalforeningen for folkehelsens givere. Hun mener det trengs mer forskning på kvinnehjerter.

– Jeg er så takknemlig for at jeg får forske på dette! Antall kvinner som får hjertesykdom øker, så vi må forske mer på kvinnehjerter. Forskning er første steg til ny kunnskap, sier hun.

Viktig å forebygge

Selv sier Pirnat at hun som trebarnsmor som har hatt svangerskapsforgiftning, er klar over den økte risikoen for hjerte- og karsykdom.

– Det er viktig å vite at svangerskaps­forgiftning øker risikoen for hjerte- og karsykdom, slik at man kan forebygge, og gå til kontroll hos legen. Å være fysisk aktiv, spise sunt, ikke røyke, og å passe på blod­trykk og kolesterol er viktig forebygging, sier hun.

Tekst: Maria Nydal
Foto: Ingvild Festervoll Melien