Forskning

Mens vi venter på å knekke demens-koden

Det er mye vi ikke vet om demens. Det vi vet, er at vi trolig ikke vil ha funnet noen kur mot sykdommen de nærmeste 10 årene. Hva gjør vi i mellomtiden?

Av: Kirsti Ellefsen

Det er et faktum at demens blir en stor utfordring for samfunnet i åren fremover. Men Hvorfor får noen demens, mens andre ikke gjør det? Hvordan vite om man er i ferd med å utvikle demens?

Ny innsikt og kunnskap

- Den dagen man finner medisin mot demens vil det være av enorm betydning med tidlig diagnose for å kunne behandle før hjernen allerede er skadet, sier Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Med støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen er han i gang med forskningsprosjektet TRAIL-DEM – en stor undersøkelse der forskningsteamet skal kartlegge risikofaktorer for demens og demensutvikling. - Det finnes i dag få studier om utvikling av demens - fra de første symptomene til diagnose, sykehjem og død, så TRAIL-DEM vil gi helt ny innsikt og kunnskap, sier Selbæk.

Ved å følge pasienter i ulike stadier av sykdommen, og koble dette til data fra nasjonale registre, er målet å kunne bidra med kunnskap, rettet både mot pasienter, pårørende og politiske beslutningstakere.

Folkehelsesykdom

- Demens er en folkehelsesykdom, og andelen personer med demens er økende. Men økningen er faktisk mindre enn vi hadde forventet, og det er gledelig, sier Geir Selbæk som har jobbet med demens siden 90-tallet. I dag har enn 85-åring mindre sjanse for å få demens enn en 85-åring hadde for 15 år siden. Og tendensen er tydelig. Men hvorfor? Det at forekomsten går ned, må jo skyldes ett eller annet? Selbæk tror det i stor grad handler om at folk har blitt bedre til å ta vare på helsa si. Å være mentalt og fysisk aktiv, og tillegg spise sunt, later til å ha en forebyggende effekt.

Utdanning mot demens

Man vet i dag noe om risikofaktorene for demensutvikling. Globalt er det faktisk lav utdanning. - Hvis alle hadde fått 10 års utdanning, ville det bidratt til å senke forekomsten av demens betraktelig, sier Selbæk. Ellers vet man at arv har betydning og at høyt blodtrykk midt i livet er en risikofaktor. Blodtrykksbehandling for yngre personer er derfor viktig. Forskning har også vist at dårlig hørsel og depresjon kan øke risikoen for utvikling av demens. - Det er viktig at personer som opplever symptomer som kan tyde på demens, får tilbud om undersøkelse. I tidlig fase bør dette skje ved en hukommelsesklinikk. Mer enn hver fjerde som undersøkes, viser seg å ikke ha demens, forteller demensforskeren.

Best mulig liv

- Demens er et underutforsket område, sammenlignet med for eksempel hjerteforskning, sier Selbæk. Vi vet ikke nok om hva årsaken egentlig er, og det er viktig å jobbe videre for å få bedre kunnskap om årsaksforholdene. Men vi må ikke glemme at målet også må være å gjøre livet best mulig for mennesker som allerede har demens. Vi må fortsetter å forske, men det finnes masse annet å gjøre i tillegg til å knekke demenskoden.


Forskningsprosjektet Trail-Dem

(Trajectories in Real Life and Risk Factors of Dementia)

Har som mål å:

  • gi økt kunnskap om demens, om risikofaktorer for demens, forløp av demens og årsaker til demens.
  • gjøre det mulig å kunne vurdere i hvilken grad biomarkører, genetiske faktorer og inflammasjon har sammenheng med demensutvikling.
  •  studere hvordan gener og miljøfaktorer virker sammen i forhold til utvikling av demens.
  •  undersøke sammenhengen mellom påvirkbare risikofaktorer og demens i store befolkningsundersøkelser med mer enn 270 000 personer inkludert.
  •  bidra til å bygge et nasjonalt forskernettverk i demens.
  •  sørge for bedre kunnskap om prosessene bak demens, som vil hjelpe pasienter og deres familier, samt bidra til at beslutningstakere kan utvikle målrettet og effektiv politikk for et samfunn som består av flere og flere eldre.