Ulike hjertesykdommer

Atrieflimmer, også kalt hjerteflimmer

Slår hjertet ditt raskt og uregelmessig? Det kan skyldes atrieflimmer. Atrieflimmer kan gi økt risiko for andre hjerte- og karsykdommer.

Hjertet er en pumpe som har som oppgave å sirkulere blod rundt i kroppen vår. Det pumper mest effektivt når det har en regelmessig hjerterytme, en såkalt sinusrytme. Det er sinusknuten, hjertes egen pacemaker, som styrer hjerterytmen. Atrieflimmer kalles ofte hjerteflimmer og betyr at hjertet pumper raskt, uregelmessig og dårlig.

Når du har atrieflimmer trekker forkamrene (atriene) seg så raskt sammen at de blir stående å flimre. Ventriklene (hovedkamrene) trekker seg sammen mye langsommere. Dette gjør at forkamrene og hovedkamrene følger hver sin rytme og hjertets rytme blir uregelmessig.

Det finnes flere ulike former for atrieflimmer:

  • nyoppstått atrieflimmer
  • paroksysmal atrieflimmer: anfallsvis atrieflimmer som vanligvis går over av seg selv
  • persisterende atrieflimmer: atrieflimmer som varer lenger enn syv dager, eller må behandles for å gå over
  • permanent atrieflimmer: kronisk atrieflimmer

Atrieflimmer er en av de vanligste hjerterytmeforstyrrelsene i Norge. Hos 75-åringer regner man med at én av ti er rammet, og i alt regner man med at om lag 90 000 nordmenn har atrieflimmer. Forekomsten forventes å øke i årene som kommer.

Symptomer

Mange beskriver atrieflimmer som om «hjertet slår hulter til bulter» eller som «en følelse av at hjertet raser av gårde». Følelsen skyldes at hvilepulsen kan øke til mer enn 140 uregelmessige slag i minuttet, istedenfor de normale mellom 60 til 80 regelmessige slag i minuttet. Typiske symptomer på atrieflimmer:

  • hjertebank
  • uregelmessig puls
  • brystsmerter
  • pustevansker
  • utmattelse og svimmelhet
  • uro og engstelse

Få råd fra fagfolk om hjerte- og karsykdommer

Hjertelinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg. Hjertelinjen er åpen mandag til fredag kl. 10-14.

23 12 00 50 E-post

Symptomene kan komme i perioder eller være tilstede hele tiden. Det er også mulig å ha atrieflimmer uten at man legger merke til det.

At du opplever noen av symptomene, trenger ikke å bety at du har atrieflimmer. Det kan være snakk om hjertebank eller ekstraslag. Begge disse tilstandene kan også gi lignende symptomer som atrieflimmer, men tilstandene er som regel ufarlige.

Hjertebank

Med hjertebank menes at du er oppmerksom på, og kjenner ubehag ved hjertets aktivitet.

Det kan skyldes at:

  • hjertet slår raskere enn normalt
  • hjertet slår langsommere enn normalt
  • hjertet slår uregelmessig
  • hjertet har ekstraslag
  • du er for bekymret for hjertet ditt

Ekstraslag

Ved ekstraslag føles det i blant som om hjertet "hopper over et slag", men som regel merkes det ikke. Fenomenet skyldes at hjertet en enkelt gang trekker seg sammen for tidlig. De fleste mennesker har enkeltstående ekstraslag daglig, og det er helt normalt. Noen få har mange ekstraslag som kan merkes, og det kan føre til unødvendige bekymringer.

Høyt forbruk av nikotin og/eller kaffe forverrer gjerne fenomenet hjertebank, og bør unngås. Ved sterke og hyppige plager kan det være nødvendig å gjennomgå undersøkelser for å utelukke en mer alvorlig rytmeforstyrrelse.

Atrieflutter

Atrieflimmer kan også forveksles med atrieflutter, som er en annen hjerterytmeforstyrrelse.

Ved atrieflutter trekker forkamrene seg langsommere sammen enn ved atrieflimmer. Tilstanden beholder i motsetning til atrieflimmer en regelmessig rytme. Atrieflimmer og atrieflutter har samme årsaker.

Årsaker og risikofaktorer

Disse faktorene påvirker om du kan få atrieflimmer:

  • alder
  • høyt blodtrykk
  • hjerteinfarkt
  • høyt stoffskifte
  • lungesykdom
  • diabetes
  • klaffefeil
  • annen hjertesykdom
  • overvekt
  • høyt inntak av alkohol
  • arv

Røyking, inaktivitet, hyppig, hard og langvarig fysisk anstrengelse, enkelte medikamenter, operasjoner, dehydrering og stress kan også gi økt risiko for atrieflimmer. Det kan også være en sammenheng mellom ubehandlet søvnapne og atrieflimmer.  

Forebygging av hjerte- og karsykdommer

Hos noen har atrieflimmer genetiske årsaker, hos andre er det tilsynelatende ingen utløsende årsaker.

De fleste som rammes er over 70 år, og det er ikke vanlig å oppleve atrieflimmer før man har passert 50 år. Menn har noe større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner.

Undersøkelser

Om du mistenker at du kan ha atrieflimmer, kan du kjenne på pulsen din ved å legge peke- og langfinger langs pulsåren på håndleddets innside. Kjenner du at du har rask hvilepuls eller at hjertet slår ujevnt, bør du oppsøke lege for å gjennomføre undersøkelser som kan bekrefte eller avkrefte om det dreier seg om atrieflimmer.

EKG-undersøkelse

Hos legen kan du bli undersøkt med en EKG-maskin som registrerer hjertets elektriske aktivitet. Ved en EKG-undersøkelse festes det ledninger til brystet, som er koblet til et måleapparat. Hver gang hjertet slår sendes det ut elektriske signaler, som måleapparatet mottar. På bakgrunn av signalene lager EKG-apparatet en kurve som viser hjertes rytme.

Har du paroksysmal (anfallsvis) atrieflimmer, kan det bli nødvendig å gå med en bærbar EKG-opptaker for å måle hjertets rytme. EKG-undersøkelsen er helt smertefri.

Andre undersøkelser

Det kan også være aktuelt å foreta en ultralydundersøkelse (ekkokardiografi) av hjertet, eller en blodprøve for å se om det kan være en annen hjertesykdom som er årsak til atrieflimmeren.

Behandling

Atrieflimmer gir økt dannelse av blodpropp og på denne måten økt risiko for hjerneslag. Over tid kan atrieflimmer også gi hjertesvikt. Målet med behandlingen er derfor å redusere symptomer, hindre dannelsen av blodpropp og redusere belastningen på hjertet. Symptomene reduseres ved at man prøver å gjenopprette hjerterytmen, eller ved å senke pulsen.

Det er også viktig å forsøke å finne ut hva som kan være årsaken til at man har fått atrieflimmer og behandle denne.

Medikamentell behandling

Ved alle former for atrieflimmer er medisinsk behandling som regel førstevalget.

Medikamenter som betablokkereog kalsiumblokkerebidrar til å senke pulsen. Det kan også være aktuelt å gi medisiner som stabiliserer hjerterytmen slik som Amiodarone, Dronedaron og Flekanid.

Siden atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, er det også viktig å starte med blodfortynnende behandling slik som Warfarin, Xarelto, Eliquis og Pradaxa.

Medisiner ved hjerte- og karsykdom

Elektrokonvertering

Lykkes man ikke med å opprette en vanlig hjerterytme med medisiner, kan det være aktuelt med andre behandlingsformer, som elektrokonvertering.

Ved elektrokonvertering gir man hjertet elektrisk støt for å få det til å slå regelmessig igjen. Elektrokonvertering skjer i narkose og du kan vanligvis reise hjem et par timer etter behandlingen. Både før og etter elektrokonverteringen må du behandles med blodfortynnende medisiner for å unngå fare for blodpropp og hjerneslag.

Ablasjon

Ablasjon er en behandlingsmetode som har størst effekt hos de med anfallsvis (paroksysmal) atrieflimmer og de som har liten effekt av medikamentell behandling eller elektrokonvertering. Den brukes vanligvis hos yngre personer, men i økende grad også hos voksne og eldre.

Ved ablasjon fører man en liten ledning (et kateter) via en blodåre i lysken opp til hjertet og de områdene som er årsak til rytmeforstyrrelsen.

Det finnes flere metoder for å utføre operasjonen og den vanligste kalles radiofrekvensablasjon. Med radiofrekvent strøm ødelegges dette området slik at hjertet slår om til sinusrytme. Behandlingen kan svi i brystet og gi smerter, og du vil få smertestillende medisin under inngrepet.

Behandlingen er effektiv, men ressurskrevende. Ablasjonsbehandlingen tar vanligvis to til fem timer, og tilbakefall er vanlig, så det kan være nødvendig å gjennomføre behandlingen flere ganger før man lykkes. Operasjonen er heller ikke helt uten risiko, og legen må derfor gjøre en individuell vurdering av hver enkelt pasient. Det er vanlig å bruke medisiner for å hindre dannelsen av blodpropper før, og en tid etter, operasjonen.

Andre behandlingsformer

Selv om det er vanligst å få høy puls ved atrieflimmer er det noen som får for lav puls. Hos disse kan det være behov for å operere inn en pacemaker.

En pacemaker er en liten «datamaskin» som opereres inn rett under huden ved kravebenet. Den sender små strømstøt, via ledninger, til hjertet og får det til å slå. Den overvåker hjertet hele tiden og trer bare i funksjon når det er nødvendig. En pacemaker brukes når hjertet slår for langsomt, eller tar for lange pauser eller stopper.

Prognose

Prognosen avhenger av typen atrieflimmer og hvilke andre sykdommer du har i tillegg.

50 prosent av dem som får anfallsvis atrieflimmer får tilbake til sin normale hjerterytme innen det er gått to dager, selv uten behandling, men jo lenger tid du har hatt atrieflimmer, jo mindre er sjansene for å få tilbake normal hjerterytme. Rask og riktig behandling reduserer risikoen for at man får atrieflimmer som vedvarer (permanent atrieflimmer).

Å leve med atrieflimmer

Noen ganger hjelper heller ikke medisiner eller annen behandling. I slike tilfeller må du lære deg å leve med et hjerte som slår uregelmessig.

Atrieflimmer, uavhengig av symptomer, øker risikoen for hjerneslag, hjertesvikt og demens, særlig om du har diabetes, høyt blodtrykk eller andre hjertesykdommer. Det gir også økt risiko for å få hjerneslag. I tillegg til medisiner og jevnlige legekontroller, er det likevel små justeringer i hverdagen din som kan bidra til å bedre din allmenntilstand og hjertet ditt: Gjør noe hyggelig i hverdagen som får deg til å slappe av. Det er viktig å føle seg trygg, selv med atrieflimmer, slik at det ikke begrenser deg i hverdagen.

Dette er gode, generelle råd, som også kan hjelpe deg som opplever atrieflimmer:

  • Stump røyken
  • Spis regelmessige måltider med mye frukt og grønt
  • Spis fisk som pålegg og til middag så ofte som mulig
  • Begrens alkoholinntaket
  • Unngå unødvendig stress

På denne linken finner du en kort film om Kari, som har levd med hjerteflimmer i mange år.

Fysisk aktivitet ved atrieflimmer

God fysisk form er viktig for både pumpefunksjonen og rytmen i hjertet. Derfor er det viktig å holde seg fysisk aktiv, selv om du opplever atrieflimmer.

Spesielt anbefaler vi trening som aktiviserer store muskelgrupper, som intervalltrening og utholdenhetstrening.

Uansett hvilken aktivitet det dreier seg om, bør enhver trening alltid innledes med god oppvarming og avsluttes med en rolig nedtrappingsfase. Nedtrapping er ekstra viktig for pasienter med hjerterytmeforstyrrelse fordi forstyrrelsene oftere skjer på slutten av treningsøkten.

Vær oppmerksom at hyppig, overdreven og langvarig kraftig fysisk anstrengelse kan gi økt risiko for atrieflimmer.

Dersom du får anfall med atrieflimmer med rask puls under trening, må du ta det rolig så lenge anfallet varer.