Ulike hjertesykdommer

Hjerneslag

Hjerneslag skyldes som regel blodpropp i hjernen, og i sjeldnerer tilfeller hjernebødning. Slag fører til plutselig tap av ulike kroppsfunksjoner.

For at det skal være snakk om et hjerneslag, må tapet av kroppsfunksjonene vare lenger enn et døgn. Varer de kortere kan det være et «drypp» (TIA). Symptomer på drypp er forbigående lammelser, synsforstyrrelser eller problemer med å snakke. Fordi drypp i noen tilfeller kan være et forvarsel på et hjerneslag, er det viktig å kontakte lege raskt, selv om symtomene går over.

Blodpropp i hjernen

Hjerneslag skyldes som oftest, i 85-90 prosent av tilfellene, det vi kaller hjerneinfarkt, altså blodpropp i hjernen. Når en av blodårene i hjernen tettes av en blodpropp, mister hjernecellene i området blodtilførselen sin og går til grunne. Blodproppene kan oppstå i selve hjernen og i pulsårene på halsen, men kan også dannes i hjertet på grunn av atrieflimmer eller klaffefeil. De kan så føres med blodstrømmen opp til hjernen din. Blodpropper oppstår ofte på grunn av åreforkalkning i blodårene.

Hjerneblødning

Hjerneblødninger er en annen, mindre vanlig årsak til hjerneslag. En hjerneblødning oppstår når en blodåre i hjernen brister og det dannes en blodansamling i området. De cellene som ligger nærmest blødningen går da til grunne på grunn av trykket blødningen skaper.

Symptomer

Når hjerneceller dør, erstattes de bare i liten grad av nye celler. Dette er årsaken til at hjerneskader som oppstår ved et hjerneslag i mange tilfeller fører til varige mén.

Avhengig av hvilken del av hjernen din som rammes, kan hjerneslag gi:

  • Lammelser
  • Talevansker
  • Synsforstyrrelser
  • Bevissthetstap

En enkel måte å sjekke om du er i ferd med å få, eller nettopp har hatt slag, er å bruke FAST-metoden:

Fjes: Prøv å smile. Om munnen din er skjev eller én munnvik henger ned, kan det være hjerneslag.

Arm: Prøv å strekke ut begge armene, for så å dreie håndflatene oppover. Om en av armene senker seg, er urolig eller ukoordinert, kan det være tegn på et slag. Lammelser, nummenhet og nedsatt kraft i den ene kroppshalvdelen er vanlige symptomer på et hjerneslag.

Snakke: Har taleevnen din endret seg? Hvis du snakker uklart eller har problemer med å finne riktig ord, kan det være tegn på et hjerneslag.

Tid: Ved mistanke om hjerneslag, bør du innlegges på sykehus raskest mulig. Ring 113.

90 prosent av alle som får hjerneslag har ett eller flere FAST-symptomer.

Få råd fra fagfolk om hjerte- og karsykdommer

Hjertelinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg. Hjertelinjen er åpen mandag til fredag kl. 10-14.

23 12 00 50 E-post

Du kan også rammes av «neglekt», som vil si redusert oppmerksomhet mot den ene siden av kroppen eller rommet du sitter i, særlig mot venstre. Andre mulige symptomer er at du får vansker med orientering, organisering og systematisk arbeid. I tillegg er det vanlig å bli fortere trøtt og distrahert, og ha problemer med å konsentrere seg om flere ting om gangen.

Symptomer som depresjon og manglende emosjonell kontroll, er mindre synlige i den tidlige fasen, men kan etter hvert ha stor betydning for deg som er rammet.

Hvis du opplever forbigående lammelser, synsforstyrrelser eller talevansker som går over i løpet av et døgn, kan det være et forvarsel om et hjerneslag. Dette kalles drypp (TIA). Du bør da ta kontakt med legen for å få behandling mot hjerneslag.

Årsaker

Hjerneslag kan skyldes både arv og levevaner. Faktorer som gjør deg mer utsatt for å få hjerneslag er:

  • Høyt blodtrykk
  • Atrieflimmer
  • Røyking
  • Høyt alkoholforbruk
  • Høy alder
  • Høyt kolesterol
  • Diabetes
  • Overvekt
  • Inaktivitet
  • Åreforkalkning

Forebygging av hjerte- og karsykdommer

Høyt blodtrykk er en den viktigste årsaken til hjerneslag. Jo høyere blodtrykk du har, jo større risiko har du for å utvikle hjerneslag. Har du høyt blodtrykk er det derfor viktig å senke det med medisiner.

Atrieflimmer er en av de viktigste årsakene til hjerneslag. Har du atrieflimmer øker risikoen for å få hjerneslag og man regner med at opptil en tredjedel av hjerneslag skyldes atrieflimmer. Hjerneslag som skyldes atrieflimmer er mer alvorlig og gir større mén enn hjerneslag som skyldes andre årsaker.

De fleste tilfellene av hjertesykdom og hjerneslag skyldes åreforkalkning. Disse to sykdomsgruppene har klare fellestrekk når det gjelder risikofaktorer, behandling og prognose.

Både røyking og et høyt kolesterolnivå bidrar til å øke forkalkingen av årene dine og setter deg i risikogruppen for å utvikle blodpropp. Røyking kan faktisk fordoble din risiko for å få hjerneslag.

Har du åreforkalkning i halspulsåren er du også spesielt utsatt for å få hjerneslag.

Alkohol øker risikoen for å få hjerneslag som skyldes hjerneblødning. Risikoen øker i takt med alkoholinntaket.

Forekomsten av hjerneslag øker betydelig med alderen. To tredjedeler av slagtilfellene rammer de som er over 75 år.

Har du diabetes har du økt risiko for hjerneslag, særlig hjerneinfarkt.

Er du veldig overvektig har du høyere risiko for å få hjerneslag, spesielt om du er mann. Menn med mye fett rundt magen er spesielt utsatt.

Sitter du mye stille og er inaktiv har du større risiko for å få hjerneslag sammenlignet med dem som er fysisk aktive.

Undersøkelser

Som regel vil symptomene du opplever være nok til å stille diagnosen. For å finne ut om hjerneslaget skyldes et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning blir det tatt bilder av hjernen din. Dette gjøres kort tid etter at du kommer til sykehuset, ved hjelp av en CT- eller MR-maskin. Videre er det viktig å finne ut hva som er den sannsynlige årsaken til at du har fått hjerneslag og behandle denne.

Legen kan også ved hjelp av en nevrologisk undersøkelse, som vurderer din muskelaktivitet og reflekser med mer, kunne si noe om hvor i hjernen skaden sitter og hvor alvorlig den er.

En CT- undersøkelse av hjernen er en tredimensjonal røntgenfremstilling av hodet/hjernen. Ved en CT-undersøkelse vil legen kunne påvise om det dreier seg om en hjerneblødning eller et hjerneinfarkt. Undersøkelsen vil også fortelle en hvor i hjernen skaden sitter. En CT-undersøkelse gir deg mer stråling enn en vanlig røntgenundersøkelse, men fordelen er at man får mye bedre bilder som viser svært små forandringer i hjernen.

En MR-undersøkelse er basert på bruk av magnetfelter og radiobølger. Disse komponentene virker sammen på en slik måte at de gir bilder av hjernen din. Undersøkelsen skiller mellom hjerneblødning og hjerneinfarkt og lokaliserer skaden. Du som undersøkes er ikke utsatt for røntgenstråler eller andre former for mulig skadelig stråling. MR-undersøkelsen har den fordelen at den kan danne bilder i flere plan (vannrett, loddrett, på skrå) mens CT-undersøkelsen bare gir bilder i horisontalt.

Ultralydundersøkelse kan avdekke årer som er trange eller tette partier i hovedpulsårene på halsen din. Har du hatt et hjerneslag eller et drypp kan undersøkelsen være nyttig for å finne årsaken til hjerneslagene. Dersom legen hører bilyd (en lyd som normalt ikke skal være der) på halsen din kan det være nyttig å undersøke halskarene med ultralyd.

Behandling

Rammes du av et hjerneslag må du raskt på sykehus for behandling. Rask diagnostisering og behandling kan redde livet ditt, gjøre skadeomfanget mindre og beskytte deg mot nye slag.

I akuttfasen skilles det mellom behandling av hjerneinfarkt og hjerneblødning. Hjerneinfarkt behandles med blodfortynnende medisiner intravenøst (trombolyse) som reduserer omfanget av skaden. Jo tidligere behandlingen settes i gang, jo større effekt får du av den. I noen tilfeller er det aktuelt med en operasjon hvor en henter ut blodproppen gjennom et kateter.

Dersom det er tegn på økt hjernetrykk og unormalt mye væske i hjernen (hjerneødem) kan det være aktuelt med en operasjon for å redusere trykket.

Ved hjerneslag som skyldes blødninger kan det også være aktuelt med operasjon i tillegg til medisiner som senker blodtrykket ditt.

Etter den akutte fasen, startes behandlingen for å redusere skaden på nervecellene og forhindre nye slag. God og tidlig trening øker sterkt sjansene for å få tilbake store deler av funksjonsevnen.

Medisinsk behandling etter hjerneslag omfatter medikamenter som blodfortynnende, kolesterol- og blodtrykksenkende medisiner. Hvilken type hjerneslag du har hatt, og årsaken til hjerneslaget, vil avgjøre hvilke medisiner du bør bruke. Skyldes hjerneslaget en hjerneblødning, er det viktig at du ikke får blodfortynnende medisiner.

Medisiner ved hjerte- og karsykdom

Prognose

Hjerneslag er en alvorlig tilstand og prognosen avhenger av om det skyldes et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning, og hvor stor del av hjernen din som er skadet. Om lag en tredjedel vil få tilbake full eller tilnærmet full kroppsfunksjon etter et hjerneslag.

Å leve med hjerneslag

Når du kommer hjem etter utskrivelse fra sykehus er det ikke uvanlig at du er usikker på hvordan livet kommer til å bli.

Om du får problemer med språket etter et hjerneslag kan det hende at du opplever sosial isolasjon. Du kan også oppleve angst, uro og depresjon og personlighetsmessige forandringer som sinne og irritabilitet.

Som slagrammet må du gjennom dine egne erfaringer for å tilpasse deg en ny livssituasjon. Det er også viktig at du forsøker å gjenoppta så mye som mulig av ditt sosiale liv. Å opprettholde dine sosiale kontakter med familie, venner, arbeidskamerater, klassekamerater og naboer er en naturlig del av rehabiliteringsprosessen.

For noen kan det å møte andre som er i samme sitasjon være nyttig. Om lag 14 000 mennesker rammes hvert år av hjerneslag i Norge.

Hjerneslag kan gi deg varig funksjonshemning som påvirker dagliglivets aktiviteter og kan føre til at du blir avhengighet av andre. Hjerneslaget rammer vanligvis derfor også dine pårørende. Omsorg og informasjon til pårørende er derfor viktig.

Her kan du se en kort film om Bjørn, som fikk hjerneslag for over tolv år siden, og hvordan han lever med sykdommen.

Rehabilitering etter hjerneslag

Du som får et hjerneslag vil trenge en eller annen form for rehabilitering. Rehabilitering innebærer ikke nødvendigvis å bli helt frisk, men å hjelpe deg til egen mestring av ditt funksjonsnivå og din hverdag med tanke på aktivitet og deltakelse.

Det er god grunn til at du setter i gang med trening så snart som mulig etter et hjerneslag. Trening kan bidra til å gjenvinne deler av tapt funksjon og vil i mange tilfeller være nødvendig for at du skal unngå ytterligere problemer, som for eksempel stive muskler eller sittesår som følge av at du ikke klarer å bevege deg nok.

Hva kan du gjøre selv?

Forskning viser at tidlig og aktiv rehabilitering øker sjansene for at du gjenvinner tapte funksjoner. For deg som slagrammede er dette en målrettet prosess som bør begynne første dag etter slaget. Egen innsats og god støtte fra omgivelsene kan være nøkkelen til et godt og selvstendig liv.