Ulike hjertesykdommer

Hjertesvikt

Ved hjertesvikt er hjertets pumpeevne nedsatt, og blodforsyningen til kroppens organer redusert.

Vanligste årsak til hjertesvikt er koronarsykdom (hjerteinfarkt og angina pectoris).Ved et hjerteinfarkt ødelegges hjertemuskelceller. Jo større hjerteinfarkt, dess større skade blir det på cellene.

Hjertesvikt kan være akutt, eller kronisk, og den graderes fra lett til alvorlig.

Ved akutt hjertesvikt er hjertet ditt forbigående svekket. Hjerteinfarkt er vanligste årsak til en akutt hjertesvikt.

Kronisk hjertesvikt vil si at hjertet ditt er varig svekket.

At du har en lett grad av hjertesvikt vil si at hjertet ditt er så lite svekket at du ikke har problemer med å utføre vanlige aktiviteter. Dersom du må utføre harde anstrengelser vil du merke at du blir tung i pusten og raskt sliten.

Har du en alvorlig grad av hjertesvikt skal det lite til før kroppen melder fra. Det er ikke uvanlig at du blir tung i pusten og sliten bare av å kle på deg.

Få råd fra fagfolk om hjerte- og karsykdommer

Hjertelinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg. Hjertelinjen er åpen mandag til fredag kl. 10-14.

23 12 00 50 E-post

Hjertesvikt deles også inn i høyresidig (diastolisk) hjertesvikt og venstresidig (systolisk) hjertesvikt.

Har du høyresidig hjertesvikt blir hjertemuskelen din så stiv at den ikke klarer å slappe godt nok av til å fylles tilstrekkelig med blod. Har du venstresidig hjertesvikt er hjertemuskelen svekket og klarer ikke å pumpe godt nok. Resultatet for begge typene er redusert blodforsyning til kroppen. Når blodforsyningen er redusert prioriteres dine viktigste organer, hjertet og hjernen på bekostning av blant annet lever, nyrer og hud. Nedsatt blodsirkulasjon til disse organene kan gi deg plager som lever- og nyresvikt.

Symptomer

Dette er de viktigste symptomene på hjertesvikt:

  • Tungpusthet
  • Hovne bein
  • Vektendringer
  • Hjertebank
  • Tretthet og tiltaksløshet

At du blir tyngre i pusten er vanligvis det første tegnet du merker på at hjertet er svekket. Til å begynne med merkes det kanskje bare når du er i fysisk aktivitet, men etter hvert som hjertet svekkes ytterligere, kan du bli tung i pusten også i hvile. At du hoster, eller blir tungpustet om natten kan være et tegn på en ytterligere forverring. Å legge en pute under hodet kan gjøre pusten din lettere, men det er viktig at du tar kontakt med din lege eller sykepleieren på hjertesviktpoliklinikken dagen etter for å få vurdert tilstanden din.

Når hjertet er svekket, kan det føre til væskeansamlinger i kroppen din (ødemer) og hovne bein er et vanlig symptom på hjertesvikt. Du kan selv teste om du har ødemer ved å trykke en finger litt hardt ned i huden på beinet ditt og holde i 10 – 15 sekunder. Hvis fingeravtrykket blir stående en stund etter at du har sluppet, er dette et tegn på væskeansamling. Husk: Ikke alle væskeansamlinger skyldes hjertesvikt!

Vektendringer kan komme av flere ting, som væskeopphopning eller redusert matlyst. Går du opp i vekt i løpet av noen få dager er alltid et uttrykk for væskeansamling (ødem). Når du har hjertesvikt er det derfor viktig å veie deg regelmessig. Har du pågående vektøkning, bør du kontakte legen din. Det er heller ikke uvanlig med manglende matlyst når du har hjertesvikt og det kan være slitsomt å spise. Dette kan føre til at du mister vekt og blir avmagret.

Hjertebank er ikke uvanlig når du har hjertesvikt. Det skyldes vanligvis at du får atrieflimmer med rask og uregelmessig puls. Dette kan gi deg ubehag som brystsmerter og økte pustevansker.

Har du hjertesvikt kan også tretthet og tiltaksløshet melde seg. Du vil føle et økt behov for hvile og søvn. Du kan også bli urimelig sliten etter anstrengelse. Når slike plager melder seg sammen med kortpustethet, er det naturlig å bli redd og engstelig. Søvnproblemer og tunge tanker kan lett bli resultatet. Det er viktig at du ikke biter i deg slike plager, men forteller familie og helsepersonell hvordan du har det. Du må ta vare på deg selv og ta dine reaksjoner på alvor.

Årsaker

De viktigste årsakene til hjertesvikt er:

  • Koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt, angina pectoris)
  • Høyt blodtrykk
  • Klaffefeil
  • Kardiomyopati (ukjente sykdommer som rammer hjertemuskelen)

Koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt, angina pectoris) er den klart vanligste årsaken til hjertesvikt. Ved et hjerteinfarkt ødelegges hjertemuskelceller. Jo større hjerteinfarktet er, jo flere hjertemuskelceller går til grunne. Størrelsen på hjerteinfarktet er derfor avgjørende for hvor alvorlig hjertesvikten blir.

Blodtrykk er det trykket som hjertet og pulsårene lager for å pumpe blodet rundt i kroppen. Høyt blodtrykk gir økt belastning på hjertet og kan føre til skader både på hjertet og i blodårene. Når blodtrykket er høyt må hjertet pumpe kraftigere for å få blod rundt i kroppen. For å klare dette må hjertet øke sin muskelmasse som igjen resulterer i at hjertet får økt tykkelse og stivhet. Dette fører til at hjertet får mindre plass for blod som skal pumpes ut i kroppen. Ubehandlet høyt blodtrykk øker risikoen for å utvikle hjertesvikt.

Hjertet har fire klaffer som sørger for at blodet hele tiden beveger seg i riktig retning. Ved klaffefeil kommer blodet enten ikke fort nok videre (trang klaff) eller lekker tilbake (lekkasje). Begge deler fører til at hjertet må jobbe hardere og resultatet blir hjertesvikt.

Kardiomyopati er ukjente sykdommer som rammer selve hjertemuskelen. I enkelte tilfeller skyldes kardiomyopati genfeil. Dilatert og hypertrofisk er de mest vanlig formene av kardiomyopati.

Sjeldnere årsaker til hjertesvikt er betennelse i hjertemuskelen og ubehandlede rytmeforstyrrelser som atrieflimmer og stoffskiftesykdommer. Medfødt hjertefeil og alvorlig blodmangel (anemi) kan gi hjertesvikt. Ytre forhold som langvarig alkohol- eller kokainmisbruk, forgiftning og enkelte medisiner kan også skade hjertemuskelen.

Undersøkelser

På bakgrunn av plagene kan man som regel mistenke at du har hjertesvikt. Undersøkelsene som bekrefter eller avkrefter diagnosen, er:

EKG (elektrokardiogram)

EKG (elektrokardiogram) er en registrering av hjertets elektriske aktivitet. Ved en EKG-undersøkelse festes små plasterlapper på brystet. Disse er videre tilkoblet EKG-apparatet med ledninger. Hver gang hjertet slår sendes det ut elektriske signaler. Disse signalene fanges opp av EKG-apparatet og danner en kurve som viser hjertes rytme. Nesten alle som har hjertesvikt har unormale forandringer i hjertets rytme. EKG kan også vise om du har en annen sykdom som er årsak til hjertesvikten.

Røntgen thorax

Røntgen thorax betyr å ta et røntgenbilde av brystkassen din. Det er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen. Undersøkelsen kan vise at hjertet ditt er forstørret, noe som er et tegn på hjertesvikt.

Ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi)

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet. Et apparat sender lydbølger inn mot hjertet ditt, som deretter kaster litt av lyden tilbake til apparatet – som et ekko. Lyden som blir kastet tilbake, blir omdannet til et bilde av hjertet ditt som kan lagres elektronisk og vises på en skjerm. Under en ekkokardiografi kan man blant annet måle hvordan hjertet ditt pumper. Ekkokardiografi vil bekrefte om du har hjertesvikt. Undersøkelsen er helt ufarlig for deg og uten ubehag. Du kan få utført ekkokardiografi på poliklinikken og undersøkelsen tar vanligvis i 15 – 30 minutter.

Behandling

Har du først fått hjertesvikt vil du måtte leve med sykdommen resten av livet. God behandling vil likevel bidra til å lindre symptomene, gjøre livskvaliteten din bedre og livet ditt lengre. Det er også viktig å behandle årsaken til at du har hjertesvikt.

Medisiner

Har du hjertesvikt trenger du flere typer hjertemedisiner. De vanligste er diuretika (vanndrivende), ACE-hemmere og betablokkere. Har du hatt hjerteinfarkt eller kransåresykdom, får du i tillegg blodfortynnende og kolesterolsenkende medisin.

Har du alvorlig hjertesvikt eller rytmeforstyrrelse, som atrieflimmer, er det også økt risiko for at du kan få blodpropp, og det er nødvendig at du får kraftigere blodfortynnende medisiner.

Medisiner ved hjerte- og karsykdom

Kirurgisk behandling

Noen av årsakene til hjertesvikt kan bedres ved at du gjennomgår en hjerteoperasjon. Har du hjertesvikt som skyldes koronarsykdom, kan du bli bedre ved å få utført en bypass-operasjon eller en utblokking (PCI). Etter operasjonen/utblokkingen får hjertemuskelen din mer blod, noe som igjen gjør den i stand til å pumpe bedre.

Dersom hjertesvikten skyldes en feil i en av hjerteklaffene dine, kan skifte av hjerteklaffen være den beste behandlingen for deg. Det er viktig at du ikke vente for lenge med å la deg operere. Etter klaffebyttet vil hjertet ditt kunne arbeide mer effektivt igjen.

Dersom de ulike områdene i hjertemuskelen din ikke lenger pumper i takt, blir resultatet at mindre blod går ut av hjertet og hjertesvikten forverres. Ved å sette inn en spesiell pacemaker (biventrikulær) vil hjertet ditt begynne å arbeide i takt igjen og pumpeevnen din forbedres. Har du alvorlig hjertesvikt vil det noen ganger være behov for å få lagt inn en hjertestarter (ICD) under huden.

Få råd fra fagfolk om hjerte- og karsykdommer

Hjertelinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg.

23 12 00 50 E-post

Har du svært alvorlig hjertesvikt, med kort forventet levetid kan hjertetransplantasjon være aktuelt. Siden behandlingen ikke er uten risiko, og det er liten tilgang på hjerter som kan transplanteres, vil dette bare være aktuelt for noen få hvert år. Skal du skifte hjerte kan du ikke ha andre alvorlige sykdommer og du må resten av livet bruke medisiner som svekker kroppens naturlige forsvar mot infeksjonssykdommer og kreft. Resultatene av en hjertetransplantasjon er likevel så gode at dette er et meget bra tilbud til den lille gruppen det gjelder. De med dårligst hjerte kan ha behov for å få operert inn en mekanisk hjertepumpe (LVAD). Denne pumpen hjelper det svake hjertet med å utføre sitt pumpearbeid. En slik mekanisk pumpe er mest aktuell for de som venter på et nytt hjerte.

Prognose

Hvor god prognosen din er, avhenger av hvor alvorlig hjertesvikt du har. Har du lett svekket hjertefunksjon, og få plager, er prognosen relativt god. Dersom hjertet er kraftig svekket og du blir kortpustet bare av å gå rolig, er prognosen dårligere.

Hjertesvikt er imidlertid en alvorlig sykdom som gjør varige endringer i hjertet ditt. Har du fått diagnosen er det derfor viktig at du tar dine medisiner, og gjør hjertevennlige endringer i dine levevaner. Med god og riktig behandling, vil du kunne leve bedre med hjertesvikt uavhengig av hvor svekket hjertet ditt var i utgangspunktet.

Å leve med hjertesvikt

Det kan være vanskelig å akseptere at du har fått hjertesvikt og det tar tid å venne seg til å leve med sykdommen. Det kan være lurt å finne ut hva du vil bruke kreftene på. For noen vil det å være i 100 % jobb føre til at du ikke har krefter igjen til å gjøre andre ting. Da kan redusert arbeidstid, eller slutte å jobbe, være løsningen for deg.

Og husk - du er ikke alene. Over 100 000 nordmenn lever med diagnosen hjertesvikt.

På denne linken finner du en kort film om Jon, som fikk hjertesvikt for et par år siden, og hvordan han lever med sykdommen.

Fysisk aktivitet

Når du har hjertesvikt har du ikke lenger de samme kreftene som før du ble syk, og for noen kan enhver fysisk anstrengelse virke uoverkommelig. Dette er viktig å tenke på ved fysisk aktivitet, slik at du ikke overvurderer kreftene dine. Pustevansker, og tanken på at du har et sykt hjerte, kan dessuten minske lysten til å bevege seg. Dette er forståelig, men hjertet ditt blir ikke bedre av at du er i ro, heller tvert imot. Lite aktivitet og stillesitting vil føre til at kondisjonen din blir dårligere, og dermed også pusten din. På sikt vil lite aktivitet og stillesitting også føre til at du får mindre muskler, og økt tretthet.

En daglig spasertur har alle godt av. Daglig mosjon kan gjøre deg mindre trett. Har du svært alvorlig hjertesvikt, vil det å gå rundt i huset, eller gjøre øvelser med armer og ben på en stol, være det du kan klare.

Når hjertet ditt er svekket trenger det lengre tid til å omstille seg til fysisk aktivitet enn før. Det er derfor viktigere at du varmer rolig opp før du begynner å belaste hardere.

Undersøkelser viser at du som har hjertesvikt og trener/er fysisk aktiv får bedre kondisjon, økt muskelstyrke og økt livskvalitet.

Du anbefales ikke å drive med hard trening, når du har hjertesvikt. Hard trening vil være veldig krevende for det allerede svekkede hjertet.

Hva kan jeg gjøre selv?

Husk at hjertesvikt er en tilstand du selv kan bidra til å bremse utviklingen av, slik at du kan bli bedre. Din egen innsats, som å følge legens råd og ha en hjertevennlig livsstil, er med andre ord svært betydningsfull. Når det gjelder kosthold er det først og fremst salt du skal være forsiktig med. Salt binder væske til kroppen noe som øker belastningen til et allerede svekket hjerte. Tobakksfrihet, sunn mat og fysisk aktivitet er noen av de aller beste tiltakene for hjertet ditt. Det kan virke overveldende å skulle forandre livsstilen, men selv små forbedringer er av stor verdi. I tillegg er det viktig å sørge for at du får nok hvile og søvn.