Organisasjonen ville ta opp kampen mot datidens største folkesykdom - tuberkulosen, som i tiden etter århundreskiftet krevde nærmere 7 000 dødsofre hvert år. For hvert dødsfall var det mellom seks og ti som lå syke, med små utsikter til helbredelse. Manglende opplysning om hvordan man kunne beskytte omgivelsene gjorde at smittefaren var overhengende.

Utdanning av sykepleiere, opplysning og veiledning

I stiftelsesåret vedtok organisasjonen å arbeide for å utdanne sykepleiere, i første rekke til hjemmesykepleien og det forebyggende helsearbeidet. Flere hundre lokale tuberkuloseforeninger ble dannet i foreningens første år. Disse hadde som hovedoppgave å utdanne og holde sykepleiere. Arbeidet bestod av å stelle syke og gi hygienisk opplysning og veiledning til pasienter og pårørende. Lokalforeningene gikk så sterkt inn for denne oppgaven at mange fikk betegnelsen sykepleieforeninger, men de aller fleste foreninger gikk etter hvert over til å kalle seg helselag.

Ambulerende tuberkuloseutstilling

I 1911 holdt Nasjonalforeningen sitt første rådsmøte i hovedstaden. I den anledning ble det laget en tuberkuloseutstilling. Utstillingen ambulerte i 50 byer og større steder langs kysten, helt opp til Finnmarksbyene. Mange av landets leger deltok i denne opplysningskampanjen med foredrag og demonstrasjoner.

Fremstøt mot myndighetene

I 1912 sendte organisasjonens styre et forslag til offentlige helsemyndigheter om at stat og kommune skulle bære utgiftene ved sanatorieopphold og annen kurmessig behandling av tuberkuløse.

Hygieniske vandrelærerinner

I 1913 tok Nasjonalforeningen opp spørsmålet om å sende ut “hygieniske vandrelærerinner”. Vandrelærerinnene skulle drive forebyggende arbeid gjennom opplysningsvirksomhet. I løpet av få år var tre-fire øvede sykepleiere omreisende med hele Norge som arbeidsområde, fortrinnsvis i fiskeridistriktene i Nord-Norge, men også der det ikke var dannet tuberkuloseforeninger. Virksomheten fortsatte inntil forholdene under krigen satte en stopper for den ambulerende sykepleietjenesten i 1942.

Hjelpestasjoner

I 1913 fremmet Nasjonalforeningen også forslag om at det burde opprettes hjelpestasjoner i landdistrikter, for å komme tuberkuløse og deres familier til hjelp. Tiden var ikke moden for å realisere forslaget. I 1918 kom saken opp på nytt, og det ble nedsatt en komité for å tilrettelegge forholdene for slik virksomhet. Planen ble vedtatt i 1920 og gikk ut på at det skulle opprettes en komité for å lede arbeidet i alle landets kommuner. Tilsvarende fylkeskomitéer skulle påse at det ble lokale komitéer i alle kommuner. Denne ordningen betraktes som et fundamentalt element i kampen mot tuberkulosen.

Undersøkelser av skolebarn

I 1924 tok Nasjonalforeningen initiativet til å få igang undersøkelser av alle skolebarn når de begynte og sluttet skolegangen. Forslag om tvungen skolelegeordning ble sendt til politikere i hele landet, og det ble bedt om bevilgninger til private friluftsordninger for tuberkulosetruede barn. I løpet av en tiårsperiode hadde 610 av Norges, den gang 750, kommuner innført skolebarnsundersøkelser.

Forskole for sykepleiere

I 1929 startet Nasjonalforeningen en forskole for sykepleiere, der 36 elever hvert år fikk fire måneders undervisning. (Se senere om opprettelse av sykepleieskoler.)

TUBFRIM

I 1929 ble Nasjonalforeningens frimerkeforretning, TUBFRIM, opprettet for innsamling og salg av brukte frimerker til inntekt for tuberkuløse barn. TUBFRIM har hele tiden hatt sine kontorer i Nesbyen i Hallingdal. I dag er halvparten av inntektene øremerket til inntekt for psykisk og fysisk funksjonshemmede barn, og halvparten til tuberkulosearbeid.

Internasjonal TBC-konferanse i Oslo

I 1930 var det en stor begivenhet for Nasjonalforeningen at den sjuende internasjonale tuberkulosekonferanse ble holdt i Oslo. Det var første og eneste gang konferansen ble holdt i Norge. Konferansen trakk 700 deltakere. Nasjonalforeningens daværende formann, professor dr. med. Theodor Frølich, ble konferansens president, mens generalsekretæren ved konferansen var statens overlege i hygiene. Nasjonalforeningen har siden stiftelsen vært medlem av, og Norges representant i, Den Internasjonale Tuberkuloseunion (IUATLD).

Undersøkelse av fiskere

I 1931 opprettet Nasjonalforeningen en undersøkelsesstasjon for fiskeribefolkningen i Lofoten. Senere ble det flere slike stasjoner langs det meste av kysten.

Sykepleieskolen videreføres

I 1935 flyttet forskolen for sykepleiere til nye og større lokaler i Bygdøy Allé i Oslo. Undervisningen ble gjennom årene utvidet i takt med den offentlige sykepleierutdanningen, som fra 1930 var gjort treårig. (Se senere under bygging av egne sykepleieskoler).

BCG-laboratorium opprettes

I 1935 oppretter Nasjonalforeningen sitt laboratorium for BCG-vaksine i Bergen. Det ble overtatt av Staten i 1952.

Fra tuberkulose til folkehelse

Organisasjonens 25-års jubileum ble feiret i 1935, og hovedforedraget hadde tittelen: “Tuberkulosearbeidet i vårt land og de fremtidige utviklingslinjer og ønskemål”. Dette var det første signalet om at Nasjonalforeningen i de neste 25 år kanskje ville se sin første merkesak avløst av nye store oppgaver. Fra nå av nevnes oppgaver som ikke bare var knyttet til tuberkulosekampen, men til fremme av alle sider ved norsk folkehelse.

Helsestasjoner for barn og mødre

I 1937 ble det på rådsmøtet vedtatt at Nasjonalforeningen skulle gå i gang med helsestasjoner for gravide kvinner, spedbarn og småbarn. Slike stasjoner var opprettet av Norske Kvinners Sanitetsforening allerede fra 1916. Nasjonalforeningens helselag på lokalt plan fulgte i store trekk dette opplegget. Arbeidet utviklet seg raskt. Nasjonalforeningen hadde 430 helsestasjoner i drift i 1974, da det offentlige overtok.

Etter fem år ”under jorden”

Den nye arbeidsdagen tok til med entusiasme i Nasjonalforeningen etter fredsslutningen i 1945. I 1946 ble det holdt ekstraordinært rådsmøte, hvor foreningens fremtid sto sentralt i debatten. Her ble det vedtatt at organisasjonen skulle bygges ut med sikte på allment folkehelsearbeid, i tillegg til kampen mot tuberkulosen.

Navneendring

I tråd med formålsendringen ble organisasjonens navn endret til: Nasjonalforeningen mot tuberkulosen for folkehelsen.

Fylkesstyrene opprettes

I 1947 ble det foretatt en organisasjonsforandring, hvor det blant annet ble opprettet fylkesstyrer i alle fylker. Dette medførte at selvstyret innenfor fylkene ble betydelig utvidet. Landsstyret skulle ha to representanter fra hvert fylke, og sentralstyret skulle ha tolv medlemmer og ivareta de løpende forretningene.

Ny merkesak planlegges: ”De eldres helse og velferd”

I 1948 ble det på Nasjonalforeningens landsstyremøte holdt foredrag av daværende helsedirektør Karl Evang. Eldreomsorgen ble her for første gang nevnt som en ny, stor merkesak for foreningen. “Eldreomsorgen er en oppgave som det offentlige ikke får anledning til å ta seg av på mange år ennå”, var helsedirektørens konklusjon. Han slo fast at Nasjonalforeningen med sitt store organisasjonsapparat og medisinske kapasitet, hadde den beste forutsetning for å gjøre en helsemessig og sosial innsats på dette området.

Ny merkesak vedtas

I 1949 ble saken tatt opp med ny tyngde på det første ordinære rådsmøtet etter krigen. Arbeidet for den aldrende befolkning skulle være et ledd i folkehelsearbeidet. “De eldres helse og velferd” ble tatt opp som ny merkesak.

Eldresaken utredes

I 1950 oppnevnte Nasjonalforeningen “De gamles helsekomité” med flere underutvalg. Komiteen skulle se nærmere på alle sider ved de eldres helse, leveforhold, praktiske og sosialmedisinske problemer.

Den første helse- og velferdssentralen

I 1952 ble den første Helse- og velferdssentral for eldre i Skandinavia åpnet i Fagerborg/Majorstuen i Oslo. Oslo krets av Nasjonalforeningen i samråd med hovedorganisasjonen realiserte ideen om å gi eldre mennesker hjelp til å klare seg i sine egne hjem så lenge som mulig. I løpet av få år var liknende sentraler opprettet i flere andre bydeler. Ideen spredte seg etter hvert til andre byer, og senere også til tettsteder og landdistrikter. I dag er betegnelsen eldresenter, og sentrene er drevet av frivillige organisasjoner og kommuner i fellesskap over hele landet.

Det er interessant å merke seg at hjemmehjelpsordningen her i landet er sprunget ut av virksomheten ved pionérsentralen som ble åpnet i 1952 - Fagerborg/Majorstuen helse- og velferdssentral. En liten gruppe frivillige dro virksomheten i gang, og etter ett års erfaring var resultatene så gode at Oslo kommune ga et tilskudd på 10.000 kroner til videre drift. Ordningen utviklet seg raskt, og fikk etter hvert så stort omfang at den i 1956 ble overtatt av Oslo kommune. Gjennom årene er hjemmehjelpsordningen innført i alle landets kommuner. Nok et pionértiltak utgått fra Nasjonalforeningen, gjennom et bydelshelselag i hovedstaden.

Ny merkesak: Hjerte- og karsykdommer

I 1952 ble Nasjonalforeningens 19. rådsmøte holdt i Larvik. På landsstyremøtet, dagen før rådsmøtets åpning, ble en svært viktig sak vedtatt: Å rette oppmerksomheten mot sykdomsgruppen hjerte- og karsykdommer.

Ny sykepleieskole planlegges

Ved det 19. rådsmøtet ble det også vedtatt å bygge ny sykepleieskole i Oslo.

Egne seksjoner for hjerte- og karsykdommer og de eldres helse og velferd
I 1953 opprettet Nasjonalforeningen en egen seksjon for hjerte- og karsykdommene. Det skjedde på landsstyremøtet i Oslo. Her ble det også vedtatt å opprette en seksjon for de eldres helse og velferd. Begrepet gerontologi (læren om aldringsprosessen) blir brukt i organisasjonens videre planlegging.

Norsk selskap for aldersforskning - NGI

I 1954 ble ett av utvalgene i De gamles helsekomité, for vitenskapelige studier av eldres helse og leveforhold, avløst ved stiftelsen av Norsk gerontologisk selskap. Etter få år ble navnet endret til Norsk selskap for aldersforskning. Selskapet ga ut “Norske gerontologiske skrifter” – i alt 16 utgaver. I 1957 ble Nasjonalforeningens gerontologiske institutt opprettet. I 1973 ble instituttet overtatt av staten, underlagt Sosialdepartementet. Navnet ble da Norsk Gerontologiske institutt. Virksomheten var fortsatt konsentrert om aldersforskning, prøvevirksomhet og rådgivning innen eldreomsorgen. Siden 1996 har instituttet vært en del av forskningsstiftelsen NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).

Det norske råd for hjerte- og karsykdommer opprettes

I 1955 ble Det norske råd for hjerte- og karsykdommer ble opprettet, etter vedtak på Nasjonalforeningens rådsmøte i Tromsø. Med dette hadde kampen mot hjerte- og karsykdommer fått sin generalstab, beredt til å gå i gang med omfattende vitenskapelige undersøkelser som ville strekke seg over mange år. Landets fremste fagfolk på dette fagområde ble medlemmer av rådet. Nasjonalforeningen finansierer i dag mesteparten av norsk forskning på hjerte- og karsykdommer.

Programskriftet ”Vår aldrende befolkning” utgis

Publikasjonen “Vår aldrende befolkning” ble gitt ut i 1955, som Nasjonalforeningens programskrift for arbeidet for de eldre. Skriftet tok for seg forskning og praktiske tiltak, og ikke minst helse- og velferdssentraler. Skriftet blir med rette betraktet som et pionérarbeid innen eldreomsorgen i Norge. Det ble utgitt 20 år før den første stortingsmelding om eldre og eldreomsorg så dagens lys.

Ny sykepleieskole

I 1957 skjer det på nytt to store begivenheter i Nasjonalforeningen: Innvielse av en sykepleieskole i Oslo med plass til 70 elever. Nasjonalforeningen gerontologiske institutt ble opprettet i sykepleierskolens lokaler. Begge disse hendelsene fikk stor betydning for arbeidet innad i organisasjonen, og utad til lokalmiljøer og storsamfunn.

Ny sykepleieskole i Molde

I 1958 ble Nasjonalforeningens andre sykepleieskole bygget i Molde, i samarbeid med Møre og Romsdal fylke. Allerede i 1949 ble det vedtatt å bygge skolen, i 1954 kunne det legges frem godkjente planer og i 1957 ble styret for skolen valgt og rektor ansatt.

Den første Hjerteaksjonen

I 1959 arrangerte Nasjonalforeningen den første Hjerteaksjonen. Aksjonen varen landsomfattende kampanje, hvor innsamling av midler til medisinsk forskning ble kombinert med omfattende opplysningsvirksomhet. Hjerteaksjonen fikk stor oppslutning, og har siden blitt avholdt årlig. Den bidrar til å finansiere Nasjonalforeningens forskningsinnsats på hjerte- og karsykdommenes område. Siden 1999 har Nasjonalforeningens Hjerteprisen hvert år blitt utdelt i forbindelse med åpningen av Hjerteaksjonen i Universitets Aula. Prisen tildeles en forsker som kan vise til en betydelig innsats for hjerte- og karsaken.

Landets første Helsetun

I 1963 ble landets første helsetun reist av Nedre Årdal helselag i Sogn og Fjordane. Ideen om helsetun ble lansert av Nasjonalforeningen allerede i 1952 og var noe helt nytt i Norge. Helsetun er en samling av alle helse- og sosialtjenester på ett “tun”. Planlegging og gjennomføring tok lang tid. De avanserte helsesentra som i dag er vanlig i kommunene, er bygd etter mønster av helsetunet.

Navneendring

I 1963 ble det vedtatt å endre organisasjonens navn fra Nasjonalforeningen mot tuberkulose for folkehelsen, til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Navneendringen ble gjennomført ved lovendring på Nasjonalforeningens rådsmøte, med begrunnelse om at “for folkehelsen” dekker bekjempelse av tuberkulosen så vel som hjerte- og karsykdommer og andre sykdommer.

Rådsmøte blir landsmøte

Det ble videre vedtatt å endre betegnelsen “rådsmøte” til “landsmøte”. Den nye betegnelsen ble tatt i bruk i 1966 (landsmøtet i Stavanger).

Psykiatriske behandlingshjem for barn

I 1964 ble initiativet tatt til å reise behandlingshjem for barn med psykiatriske problemer i ulike landsdeler. Dette var en fellesoppgave for de lokale helselag innen de enkelte fylker. Gjennom årene er seks behandlingshjem reist i alle landsdeler. Driften av hjemmene er det offentliges ansvar innen fylkene.

Fra helse- og velferdssentraler til eldresentre

I 1964 ble det besluttet å bygge ut helse- og velferdssentraler for eldre i de større byene til eldresentere, med utvidet kapasitet og flere tilbud og tiltak. I samarbeid med bykommunene har Nasjonalforeningen slike sentra i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Med årene har ideen også slått igjennom i landdistrikter. Lokale avdelinger av Nasjonalforeninger har reist eldresentere, ofte i tilknytning til eldreboliger, i samarbeid med kommunene.

Ny sykepleieskole på Gjøvik

I 1970 ble sykepleieskolen i Oslo flyttet til Gjøvik. Nasjonalforeningen, Oppland fylke og Gjøvik kommune gikk sammen om bygging av ny skole. Sykepleieskolen i Oslo ble dermed frigitt blant annet for å bygge ut helse- og velferdssentralen til eldresenter.

Engasjement i sykepleieskolen i Ålesund

I 1971 ble Nasjonalforeningen engasjert i etableringen av sykepleieskolen i Ålesund. Sykehussjefen i Møre og Romsdal gikk inn for at skolen skulle få samme tilknytning til Nasjonalforeningen som skolen i Molde. Skolen kom i gang i 1974. Som kjent er utdannelsen av sykepleiere nå blitt et statlig ansvar, og skolene har fått høyskolestatus.

Institutt for afasi

I 1973 ble Nasjonalforeningens institutt for afasi opprettet ved Sunnås sykehus på Nesodden. Etter tre års drift ble instituttet overtatt av Oslo kommune.

Virkefeltet barn og familie inn i formålsparagrafen

I 1978 ble virkefeltet “Familiens helse og trivsel – spesielt for barn og unge” tatt med som et ledd i Nasjonalforeningens formålsparagraf. Oppgavefeltet hadde stått sentralt innen organisasjonen fra starten, men var ikke tidligere lovfestet. Som følge av dette ble “Nasjonalforeningens helsekomité for barn” oppnevnt. Navnet ble i 1983 endret til “Nasjonalforeningens barne- og familieråd”.

Veiledningstjeneste for etterlatte - Sorg og omsorg

Dette prøveprosjektet ble startet høsten 1978. Tiltaket ble støttet av Forbruker- og Administrasjonsdepartementet og Norsk Kollektiv Pensjonskasse. Grunnet økonomiske problemer måtte prosjektet legges ned i 1983. I 1986 fortsatte prosjektet som er samarbeidsprosjekt, under navnet Sorg og omsorg. Det ble opprettet selvhjelpsgrupper for etterlatte over hele landet, i regi av dette prosjektet. I 1995 ble prosjektet lagt til Universitetet i Bergen.

Norsk Pensjonistskole

Norsk Pensjonistskole i Melsomvik ble startet i 1979, i samarbeid med Betalende feriekolonier og Norske Kvinners Sanitetsforening.

Minneoppgave for eldre - I manns minne

I 1980 inngikk Nasjonalforeningen en avtale med Landslaget for by og bygdehistorie om en minneoppgave for eldre; I manns minne.

Tuberkulosearbeid i den tredje verden

I 1982 inngikk Nasjonalforeningen et samarbeid med NORAD om to tuberkuloseprosjekter i andre verdensdeler. Et regionalt tuberkuloseseminar for landene i det sørlige Afrika, og et behandlingsprosjekt i Nicaragua. Disse prosjektene er nå avsluttet. I forbindelse med 75-årsjubilèet i 1985, kom tuberkulosen igjen inn i formålsparagrafen for Nasjonalforeningen. Fokus har de senere årene rettet seg mot landene i Baltikum.

Skadeforebyggende forum

I 1984 var Nasjonalforeningen med og tok initiativet til å opprette et skadeforebyggende forum. Forumet er et nasjonalt kunnskaps-, samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet, og er til for å fremme det skadeforebyggende arbeidet i Norge.

Utvalget for nyfødtmedisin

I 1986 ble det på landsstyremøtet vedtatt å ta opp arbeidet med svangerskap, for tidlig fødte og nyfødte barn. “Utvalget for nyfødtmedisin” ble oppnevnt. Etter hvert ble utvalgets arbeid integrert i Rådet for barn og familie. Utvalgets selvstendige rolle opphørte i 1998, da Rådet for barn og familie tok over utvalgets saker. Siden 1999 har nyfødtmedisin ikke lenger vært satsningsområde for Rådet for barn og familie, men Det norske råd for hjerte- og karsykdommer har bevilget forskningsmidler til området.

Belastningslidelser

Nasjonalforeningen tok i 1986 initiativet til en utredning om belastningslidelser, og behovet for økt forebyggende innsats. Landsstyret vedtok at det skulle arbeides videre med utredningens forslag, og det ble opprettet et samarbeidsråd og en referansegruppe. Fra 1. januar 1988 ble det opprettet eget sekretariat for rådet, med egen sekretariatsleder, plassert i Nasjonalforeningen. I 1992 ble belastningslidelser organisatorisk innlemmet som et femte virkefelt i Nasjonalforeningen, under navnet Nasjonalforeningens fagutvalg for forebygging av belastningslidelser. I landsstyremøtet i november 1996 fikk fagutvalget status som fagråd i Nasjonalforeningen. Virksomheten har vært preget av samarbeid med andre organisasjoner og offentlige etater. I 2001 ble Rådet for belastningslidelser avviklet på grunn av manglende inntektsgrunnlag.

TV-aksjonen i 1987

Organisasjonen ble tildelt årets TV-aksjon i NRK. Hovedformålet var kampen mot hjerte- og karsykdommene i Norge. I tillegg kom også organisasjonens øvrige virkefelt. Tusenvis av komitèmedlemmer, helselagsmedlemmer, aviser, skoler, leger og andre samarbeidspartnere ble fulgt opp med kurs, møter og informasjonsmateriell. Innsamlingsresultatet var rekordstort. 115 millioner kroner ble fordelt over hele landet, med spesiell vekt på de tre nordligste fylker. Aksjonen ble en ny giv for organisasjonen, og ikke minst for hjerte- og kararbeidet.

HEMIL-senteret

I 1988 ble Nasjonalforeningens senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil (HEMIL) opprettet i samarbeid med Universitetet i Bergen med midler fra TV-aksjonen.

Forskergruppe i geriatri

Nasjonalforeningens forskergruppe i geriatri ble opprettet i 1988 ved Ullevål sykehus med midler fra TV- aksjonen.

Aksjon mot hjemmeulykker

På bakgrunn av det store antall hjemmeulykker, gikk Nasjonalforeningen inn i samarbeidsprosjektet “Aksjon mot hjemmeulykker 1988-1990”.

Verdens første røykfrie dag

Den 31. mai 1988 ble verdens første røykfrie dag gjennomført i Norge, som et samarbeidsprosjekt mellom Den norske lægeforening, Helsedirektoratet, Den Norske Kreftforening, Statens informasjonstjeneste, Statens Tobakkskaderåd og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Kolesterolkampanjen

I 1988 og 1989 gjennomførte organisasjonen en kolesterolkampanje, for å bevisstgjøre befolkningen om risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer.

Samlivskurs

I 1988 begynte utprøvingen av Nasjonalforeningens samlivskurs ”Du og jeg og vi to”. I dag har organisasjonen to kurstilbud knyttet til samliv, ”Du og jeg og vi to” og ”Nyfamilien”.

Helse og livsstil i skolen

Skoleprosjektet helse og livsstil i skolen startet i 1989. Det ble avsluttet i 1991.

Mat for folket - kostholdsprosjekt

Samarbeidsprosjektet “Mat for folket” eller “Spis med glede” startet i 1990. Bakgrunnen for prosjektet var kolesterolkampanjen, og behovet for å styrke befolkningens helse gjennom bedre kostvaner. Prosjektet gikk frem til OL 1994, med skolemat og eldres kosthold som viktige tema. Ernæring har lenge vært et satsningsområde i Nasjonalforeningen. I 1998 startet et prosjekt i Østfold og Troms, kalt Kosthold i nærmiljøet. Prosjektet rettet seg mot helselagene og det offentlige.

Eldredager

I 1990 ble eldresaken og barne- og familiesaken satt på kartet i det inntektsgivende arbeidet. Eldredagene ble arrangert for første gang.

Frivillighetssentraler

Fem av organisasjonens fylker ble i 1991 tildelt midler til utvikling av frivillighetssentraler. De senere årene har Nasjonalforeningen til sammen hatt ansvaret for 11 frivillighetssentraler.

Miljøheimevernet

I 1991 ble Miljøheimevernet opprettet som et samarbeid, der blant annet Naturvernforbundet og Nasjonalforeningen samarbeider for lokalt dugnadsarbeid. Koblingen miljø og helse er viktig sett fra Nasjonalforeningens side.

Incest

På bakgrunn av et initiativ fra Østfold bidro Nasjonalforeningen, i 1992, til utgivelsen av boken “Bak glemselens dør”. En vandreutstilling om incest, med “Kajas” bilder, har gått sin gang over det ganske land i de følgende årene.

Aldersdemens - Demensforeninger

Sentralstyret vedtok i 1993 at Nasjonalforeningen skulle ha egne lag for pårørende til aldersdemente, senere demensforeninger. Aldersdemens ble Nasjonalforeningens nye ”flaggskip”, og ble også tema i eldreaksjon det året. Sentralstyret vedtok i 1999 et navneskifte, slik at den tidligere Aldersdemens-Alzheimerforeningen ble hetende Nasjonalforeningen Demensforbundet. I 2005 vedtok Landsmøtet at demens skulle være eget arbeidsområde, og i 2006 vedtok Sentralstyret at rådsnavnet skulle være Nasjonalforeningen Demensforbundet – Rådet for demens. Alle fylker har egne demenskontakter og det var ved begynnelsen av 2007 128 demensforeninger i Nasjonalforeningen.

Demenslinjen

I 1995 ble det opprettet en kontakttelefon for pårørende til aldersdemente, betjent av frivillige og helsefaglig ekspertise. Telefonen ble relansert i 1999, under navnet Nasjonalforeningens Demenslinje, og betjenes i dag av helsefaglig ekspertise alle hverdager mellom 9-15.

Nasjonalforeningskolen

I 1993/94 ble opplæringen av tillitsvalgte styrket med avvikling av Nasjonalforeningskolen i regionene. De neste par årene var “skolen” tema på mange samlinger og møter i fylkene. Det er siden utarbeidet en forenklet versjon av dette undervisningsopplegget, kalt Styre og stell i helselaget, som fra denne utgaven er integrert i ”Håndboka”.

Konferansen ”Det moderne samfunn setter spor”

Fagutvalget for belastningslidelser arrangerte i 1994 en stor konferanse om livskvalitet, helse og belastningslidelser i et samfunnsperspektiv. Konferansen trakk mer enn 500 deltakere fra bedriftsliv, helsevesen og samfunnsplanlegging. I 1997 ble det holdt en oppfølgingskonferanse, som også fikk stor oppslutning.

Røykfrikontrakter -”Vær røykFRI”

I 1994/95 begynte arbeidet med tegning av røykfrikontrakter i ungdomsskolen. Først gikk arbeidet som prøveprosjekt i Troms og i Sogn og Fjordane, siden ble det ansatt en prosjektleder og prosjektet skjøt fart i mange fylker. Ved slutten av 1996 hadde 4.690 elever kontrakt med Nasjonalforeningen om å være røykfrie ut ungdomsskoletiden. I 1996 gikk Nasjonalforeningen inn i forhandlinger med Tobakkskaderådet og Den Norske Kreftforening om å forene krefter i et samarbeidsprosjekt. Det ble bestemt at Nasjonalforeningens røykfri-prosjekt skulle legges ned til fordel for et slikt samarbeid. Dette programmet ble hetende Vær røykFRI, fra 2006 FRI, og ble etterhvert overtatt av Sosial- og helsedirektoratet. En evaluering viser at den røykeforebyggende effekten er svært god.

Organisasjonsgjennomgang

I løpet av årene 1995-96 gjennomgikk organisasjonen flere endringer vedrørende organisering av sekretariatet og fylkeskontorene. I løpet av 1998 viste det seg at det var nødvendig å bygge ned det administrative apparat, for å tilpasse de økonomiske ressurser som stod til disposisjon. Antall avdelinger i sekretariatet og fylkeskontorer ble redusert i løpet av 1999, for å redusere utgiftene og trygge organisasjonens økonomi.

Smertemestring

I 1994/95 startet Fagutvalget for belastningslidelser arbeidet med Smerteskole, et tilbud til smertepasienter som opplever redusert livskvalitet på grunn av sine plager. Tilbudet er et kursopplegg basert på hjelp til selvhjelp, og inngåelse av kontrakter i kursperioden. Tilbudet ble først prøvet ut i fylkene Nordland, Hedmark og Aust-Agder, og prosjektet fikk en foreløpig evaluering mot slutten av 1996. Fra 1998-2000 ble arbeidet videreutviklet i prosjekter i de samme fylkene.

Inn i nytt studieforbund

I 1996 gikk Nasjonalforeningen fra Voksenopplæringsforbundet (VOFO) til Studieforbundet Folkeuniversitetet (FU). Opplysningsutvalgene i fylkene fikk navnet studiekomiteer.

Steg for steg

I 1997 begynte arbeidet med å oversette et amerikansk undervisningsopplegg for sosial ferdighetstrening. Steg for steg lærer barn å forstå egne og andres følelser, og å ta hensyn til disse i handling. På den måten kan Steg for steg virke voldsforebyggende. Undervisningsopplegget fikk i 1999 stor utbredelse og popularitet i skolene og i politiske miljøer. Opplegget ble revidert i 2001, samtidig med at det også ble arbeidet med å tilrettelegge programmet for barnehagen. Steg for steg ble lansert for barnehagen i 2002. I 2006 ble opplegget benyttet av 65 prosent av norske barneskoler og 20 prosent av barnehagene. Fra våren 2007 blir opplegget videreført av en annen organisasjon.

Prosjekt Barne- og familiearbeid i praksis

Rådet for barn og familie startet opp fire prosjekter, i henholdsvis Oppland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Finnmark. Senere ble prosjektet utvidet med to fylker til, Hedmark og Østfold, og da med økonomisk støtte fra stiftelsen Helse og Rehabilitering (midler fra spillet Extra). De fire første medarbeiderne avsluttet sitt arbeid i 1999, mens de to siste avsluttet i 2001. Prosjektmedarbeidernes hovedoppgave har vært å støtte helselagene i deres arbeid for barn og familier i fylkene. Prosjektet fokuserte på samarbeidet mellom frivillige og det offentlige innen barn- og familiesaken.

Helse og Rehabilitering

Nasjonalforeningen for folkehelsen var med og danne Helse og Rehabilitering - stiftelsen for norske helse- og rehabiliteringsinstitusjoner i 1997. Stiftelsen har konsesjon til å drive TV-spillet Extra. Midlene fra Extra-overskuddet går til prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. I årene 1998-2005 mottok Nasjonalforeningen vel 130 millioner kroner i støtte til forskning og prosjekter.

Prosjekt kosthold i lokalmiljø

Med støtte fra stiftelsen Helse og Rehabilitering (Extra-midlene) ble det igangsatt et treårig prosjekt i 1998/99 i fylkene Østfold og Troms. Arbeidsoppgavene skulle være å utvikle metoder for å spre eksisterende kurstilbud om ernæring, og finne fram til gode samarbeidsformer og rollefordelinger mellom frivillige og offentlige på fylkes- og kommunenivå. Prosjektlederne arbeider med å utvikle nye metoder for å involvere helselagene i kostholdsarbeid. Kurset ”Veien til trivselsvekt” ble et faglig solid kursopplegg som besto av kostholdsveiledning, mosjon og mestring.

Folk i bevegelse

I 1998 ble det startet et samarbeidsprosjekt på tvers av fagrådene med mosjon som tema. Hovedtiltaket Folkesti viderefører et konsept fra Den irske hjerteforeningen om merkede turstier. Målet er at slik merking skal stimulere folk til å gå lengre, og oftere, enn de ellers ville ha gått. Prosjektet ønsker også å opprette turgrupper i tilknytning til Folkestiene.

I 1999 åpnet Nasjonalforeningen landets første Folkesti. Det første året var Aust-Agder, Vestfold, Oslo, Oppland og Nordland prøvefylker. Siden har det blitt etablert stadig nye stier, ofte i samarbeid mellom helselag og kommune. Ved utgangen av 2006 var det 117 Folkestier i Norge. Organisasjonen har også satset sterkt på å legge tilrette for fysisk aktivitet generelt, og hadde i 2006 140 gågrupper rundt om i landet .

Nasjonalforeningens historiske arkiv

Arbeidet med å systematisere og arkivere dokumenter fra Nasjonalforeningens arkiv ble avsluttet i 2002. Riksarkivet har overtatt dette materialet, slik organisasjonen historie nå er tilgjengelig for historikere, journalister og andre.

Hjertelinjen

Telefontjenesten Hjertelinjen ble opprettet i 2001. Den er åpen alle hverdager mellom 10-14 og er betjent av kvalifisert helsepersonell som svarer på spørsmål om hjerte- og karsykdom og gir råd om kosthold, fysisk aktivitet og forebygging.

Demensaksjonen

Demensaksjonen ble avholdt første gang i 2000, og er en bøsseaksjon med aksjonsdag en helg i tilknytning til Den internasjonale Alzheimerdagen, 21. september.

Petter Puls

Petter Puls er Nasjonalforeningens undervisningsprogram for barneskolen, og skal lære barn om kropp og helse, integrere fysisk aktivitet i hverdagen og gi kunnskap om sunt kosthold og tobakkskader. Programmet er oversatt og tilrettelagt for norskeforhold med utgangspunkt i materiell utviklet av den britiske hjerteforeningen.

I 2002 ble en norsk prøveversjon av det engelske heftet prøvd ut i Østfold. Dette ledet til videre utprøving i Telemark og Møre og Romsdal i 2004. Evalueringene fra prøvefylkene var gode, og Petter Puls var ved slutten av 2006 i bruk ved mer enn 800 barneskoler.

Høsten 2005 ble det arrangert en landsdekkende hoppetaukonkurranse som engasjerte 40 000 elever til å hoppe tau i en to ukers periode. Som et ledd i videreutviklingen av Petter Puls, ble det startet opp kokeklubber i Rogaland og Telemark høsten 2006. Prøveprosjektet har blitt godt mottatt, og målet er å få etablert kokeklubber over hele landet.

Hjertedagen

Fra 2004 blir Nasjonalforeningens Hjertedag markert på våren. Målet med dagen er å samle inn penger og vise frem det arbeidet foreningen gjør for hjertesaken, spre kunnskap om temaet for årets Hjerteaksjon, risikofaktorene knyttet til hjerte- og karsykdommer og mulighetene for forebygging og behandling.

Røykesluttkurs

Fylkeshelselaget i Hedmark har satset systematisk på utvikling av røykesluttkurs i samarbeid med lokallagene siden 1997. Kursene er populære og er etterhvert utvidet til stadig fler fylker, i samarbeid med fylkesmennene. VI 1997 tilbys det røykesluttkurs i Hedmark, Oppland, Oslo, Hordaland, Nord- og Sør-Trøndelag og Nordland.

Eldresenter

Etter at demens ved Landsmøtet i 2005 ble skilt ut som eget virkeområde, fikk også eldresaken en fornying. Flere ulike prosjekter er startet opp i tilknytningen til eldresentrene. Med støtte fra Helse og Rehabilitering er det blant annet startet et prosjekt som skal forske på effekten av rehabilitering i eldresentrene og et annet som går ut på at ensomme eldre skal få besøk av frivillige som spiser et måltid sammen med dem.

Nasjonalforeningens æresmedlemmer
1931 Overlege Kr. F. Andvord
1931 Professor dr.med. Francis Harbitz
1931 Direktør Conrad Hemsen
1937 Professor dr.med. Theodor Frølich
1941 Sekretær dr. Birger Øverland
1947 Overlege dr.med. Halfdan Sundt
1957 Direktør Peter Ødegaard
1961 Husmor Martha Glatved-Prahl
1967 Fylkeslege Harald Bjelke
1975 Professor dr.med. Per Hanssen
1976 Dr.med. Tobias Gedde-Dahl
1985 Lærerinne Sigrid Aspholt
1985 Professor dr.med. Peter F. Hjort
1986 Stortingsrepresentant Sigrid Utkilen
1986 Fylkeslege Gustav Vig
1992 Stadsfysikus Fredrik Mellbye

Nasjonalforeningens ledere

1910-1914 Overlege Klaus Hansen, Bergen
1914-1918 Statsminister Chr. Michelsen, Fana
1918-1928 Professor dr.med. Francis Harbitz, Oslo
1928-1937 Professor dr.med. Theodor Frølich, Oslo
1937-1945 Overlege dr.med. Halfdan Sundt, Stavern
1945-1960 Fylkeslege Harald Bjelke, Moss
1960-1975 Professor dr.med. Per Hanssen, Stavanger
1975-1981 Professor dr.med. Peter F. Hjort, Oslo
1981 Ass. fylkeslege Tore D. Christiansen, Oslo
1981-1982 Kst. formann husmor Kristi Hjermann, Lærdal
1982-1985 Professor dr.med. Liv Storstein, Oslo
1985-1988 Stadsfysikus Fredrik Mellbye, Oslo
1988-1989 Professor dr.med. Erik Myhre, Oslo
1989 Konstituert formann Mette Nordli, Østfold
1989-1991 Professor dr.med. Per Teisberg, Oslo
1991-1997 Rådgivende overlege DPH Dag Brekke, Molde
1997-2001 Overlege dr.med. Kjell Bjartveit, Oslo
2001-2005 Professor dr. med. Jan L. Svennevig, Oslo
2005- Professor dr. med. John K. Kjekshus, Oslo

Nasjonalforeningens Rådsmøter og Landsmøter

1911 1. rådsmøte i Kristiania
1913 2. rådsmøte i Trondheim
1915 3. rådsmøte i Stavanger
1918 4. rådsmøte i Kristiania
1920 5. rådsmøte i Tromsø
1922 6. rådsmøte i Arendal
1924 7. rådsmøte i Bergen
1926 8. rådsmøte i Trondheim
1928 9. rådsmøte på Hamar
1931 10. rådsmøte i Kristiansand
1933 11. rådsmøte i Bodø
1935 12. rådsmøte i Oslo, 25 års jubileum
1937 13. rådsmøte i Bergen
1939 14. rådsmøte i Mosjøen
1945 15. rådsmøte i Oslo
1946 Ekstraordinært rådsmøte i Stavanger
1947 16. rådsmøte i Ålesund
1949 17. rådsmøte i Trondheim
1950 18. rådsmøte i Bergen, 40 års jubileum
1952 19. rådsmøte i Larvik
1955 20. rådsmøte i Tromsø
1958 21. rådsmøte i Kristiansand
1960 22. rådsmøte i Oslo, 50-års jubileum
1963 23. landsmøte på Lillehammer
1966 24. landsmøte i Stavanger
1969 25. landsmøte i Bodø
1972 26. landsmøte i Sandefjord
1975 27. landsmøte i Trondheim
1978 28. landsmøte i Loen
1981 29. landsmøte på Lillehammer
1985 30. landsmøte i Bergen, 75-års jubileum
1987 Ekstraordinært landsmøte i Trondheim
1988 31. landsmøte i Tromsø
1991 32. landsmøte i Stavanger
1994 33. landsmøte på Lillehammer
1997 34. landsmøte i Ålesund
2001 35. landsmøte i Bodø
2005 36. landsmøte i Oslo
2010 37. landsmøte i Oslo, 100-års jubileum