Aktuelt

Over 17 millioner til viktig hjerteforskning

For 2018 deler Nasjonalforeningen for folkehelsen ut 17 450 000 kroner til hjerte- og karforskning. Takket være våre givere mottar totalt 44 forskningsprosjekter støtte i år.

En imponerende dugnad, der over 75 000 givere har bidratt med små og store summer, gjør det mulig å finansiere livsviktig forskning. Forskningsprosjektene som mottar støtte spenner vidt, og de er alle valgt på grunn av høy faglig kvalitet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har siden 1959 bidratt med over 970 millioner kroner til hjerte- og karforskningen. Alle disse midlene er samlet inn fra private givere, uten statsstøtte.

Forskning redder liv

Færre dør av hjerte- og karsykdom enn tidligere. Men det er fortsatt for mange. En stor gruppe mennesker lever dessuten med redusert livskvalitet på grunn av hjerte- og karsykdommer, som hjerteflimmer, hjerneslag, infarkt, hjertesvikt og andre alvorlige plager.

Støtt viktig hjerte -og karforskning

– Å sørge for framskritt og ny kunnskap om hjerte- og karsykdom har alltid vært viktig for vår organisasjon. At vi i Norge i dag har et sterkt forskningsmiljø, skyldes mange år med hardt arbeid og et sterkt fagmiljø. Det at vi i år kan gi støtte til 44 viktige prosjekter og ambisiøse forskere, betyr at arbeidet med å redusere antall dødsfall og heve livskvaliteten for hjertepasienter, får et løft, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbet Rugtvedt.

Nye prosjekter i 2018

I år får 17 nye forskningsprosjekter støtte. Av dem; fem doktorgradsprosjekter og to postdoktorer. Disse er valgt ut blant en rekke høyt kvalifiserte søkere.

Her er en kort beskrivelse fra noen av prosjektene:

Bedre behandling av hjerteinfarkt og hjertestans

Skaden som oppstår som følge av stopp i blodtilførselen og gjenopprettelse av blodtilstrømningen, er en nøkkelutfordring i behandling av hjerteinfarkt og hjertestans. Dette er en studie som har som mål å kunne tilby bedre behandling til denne store pasientgruppen. (OUS, Rikshospitalet).

Intervalltrening etter hjertetransplantasjon

Hva slags effekt har høyintensitets intervalltrening og moderat trening på pasienter etter hjertetransplantasjon? 80 pasienter deltar, og alle trener i sine hjemkommuner. (OUS, Rikshospitalet).

Arvelig hjertesvikt

Hypertrof kardiomyopati (HCM) er en arvelig form for hjertesvikt hvor hjertet vokser og blir stivt og lite elastisk. Men hva er de underliggende årsakene til denne formen for hjertesvikt? (OUS og UiO).

Hvem vil kunne få hjerteinfarkt? 

Det antas at 15-20 prosent av pasientene som får hjerteinfarkt ikke har noen av de tradisjonelle risikofaktorene, og ville blitt klassifisert som “lav risiko” med de verktøyene vi har i dag. Ved å ta blodprøver kan man avdekke risikomarkører for hvem som kommer til å utvikle et infarkt i årene etter blodprøven er tatt. Dersom man finner nye risikomarkører for hjerteinfarkt, kan det lettere oppdages hvem som trenger spesiell oppfølging. (NTNU).

Hjertesviktpasienter med spesiell forstyrrelse. 

Noen pasienter med hjertesvikt har en forstyrrelse i hjertet som gjør at hjerteveggene i venstre hovedkammer ikke trekker seg sammen som det skal. Nå skal det undersøkes om økt belastning på hjertet som ved høyt blodtrykk, forverrer funksjonen til pasienter med denne forstyrrelsen. (OUS, Rikshospitalet).

To postdoktorprosjekter får også støtte:

Hjertesvikt og ny terapi

Det er behov for ny terapi som kan forebygge årsakene til sykdommen. I dette prosjektet skal en ny ide om hvordan dårlig sammentrekningsevne kan forårsake hjertesvikt, og hva som kan gjøres for å forebygge dette.

Hjertesvikt: økt overlevelse med nye medisiner

Forsøk på rotter har vist at to typer medisiner kan minske utviklingen av hjertesvikt. Men kan dette overføres til mennesker?

I tillegg er ti nye forskningsprosjekter tildelt driftsstøtte.

Totalt mottar 44 forskingsprosjekter innen hjerte- og kar støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen i 2018. Organisasjonen finansierer også forskning innen demens og tuberkulose.

Støtt viktig hjerte -og karforskning