Prinsipprogrammer

Nasjonalforeningen for folkehelsens prinsipprogram for forebygging

Nasjonalforeningen for folkehelsen har som mål å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. Hjerte- og karsykdommer har i hele etterkrigstiden vært en stor folkehelseutfordring.

Selv om færre blir rammet og dør, tar fortsatt disse sykdommene flest liv i Norge. Over 450 000 personer lever med hjerte- og karsykdom i Norge i dag, og over 30 % av alle nordmenn dør av hjerte- og karsykdommer. Dette er derfor fortsatt en folkehelseutfordring som Nasjonalforeningen for folkehelsen vier mye av sitt arbeid til. Videre har over 70 000 mennesker i Norge demens, og 300 000 nære pårørende er berørt.

Mange av de samme risikofaktorene for hjerte- og karsykdom er også risikofaktorer for å utvikle demens. (1) Fra et forebyggingssynspunkt vil derfor økt vekt på risikofaktorer kunne bidra til at færre får demens. Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker en helhetlig tankegang når det gjelder forebygging, og legger vekt på at det som er godt for hjertet også er godt for hjernen.

Også norske myndigheter er opptatt av å redusere antallet som rammes av disse sykdommene, og har som mål å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025. (2)

For å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer, og for å nå myndighetenes målsetning, må innsats for forebyggende arbeid økes i samfunnet. Det er nødvendig med forebyggende tiltak overfor alle aldersgrupper, med vekt på bekjempelse av de fire viktigste risikofaktorene: fysisk inaktivitet, usunt kosthold, tobakksbruk og skadelig bruk av alkohol.

Helsefremmende tiltak gjennom politiske beslutninger er nødvendig både for å oppnå best mulige resultater generelt, og for å gi alle like muligheter til å få del i en positiv folkehelseutvikling.

Grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene, fordi levevaner som etableres tidlig, er med å prege helsen resten av livet. Tidlig innsats er veldig viktig, men det er aldri for sent å begynne. Gode tiltak som settes inn i voksen alder og eldre år, har også stor betydning for helsen og kan forebygge hjerte- og karsykdom og bremse utviklingen av demens.

SOSIALE HELSEFORSKJELLER

Det er tydelige sosiale forskjeller i helse i Norge. Dette gir seg utslag i betydelige forskjeller i forventet levealder. Dette er uakseptabelt, og til hinder for å nå målet om at vi skal være blant de landene i verden med høyest levealder. En hovedfaktor for sosial ulikhet i sykdom og tidlig død er sosiale forskjeller knyttet til at det er mange flere røykere i den delen av befolkningen som har lavest utdanning.

Utdanning og røykevaner er sosiale faktorer som har høy påvirkning på helse og forventet levealder, og spesielt for hjerte- og karsykdom. I befolkningen sett under ett er det hjerte- og karsykdommer som skaper de største sosiale forskjellene i tidlig død, og sosiale forskjeller i røykevaner antas å være den viktigste årsaken. (3)

Helsepolitisk er det viktig å satse på tiltak som når hele befolkningen for å få bukt med de sosiale forskjellene. Dette har vi god erfaring med i Norge når det gjelder tobakk og alkohol.

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at

  • det må satses sterkt politisk på tiltak som når alle på tvers av sosiale skillelinjer
  • det må utvikles nasjonale forebyggingsstrategier, tilpasset alle aldersgrupper
  • det må forskes på mekanismene som skaper sosiale helseforskjeller og hvilke tiltak som kan settes i verk for å minske forskjellene
  • det må satses sterkt på barnehager og skoler som utjevnende arenaer for folkehelse

RISIKOFAKTORER

Det er spesielt fire risikofaktorer knyttet til levevaner, som er sentrale for å utvikle hjerte- og karsykdom og som også kan ha betydning for utvikling av demens:

  • Usunt kosthold
  • Fysisk inaktivitet
  • Tobakksbruk
  • Skadelig bruk av alkohol

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at:

  • Det må føres en bevisst og målrettet politikk på alle nivåer i samfunnet mot disse risikofaktorene.
  • Norge skal være et foregangsland på forebygging.
  • Det er behov for både strukturelle og individuelle tiltak. Strukturelle tiltak kan være lov- eller forskriftsfestede tiltak som hele befolkningen omfattes av.
    • Strukturelle tiltak igangsatt av myndighetene skal nå hele befolkningen, og flere strukturelle og befolkningsrettede tiltak er nødvendig for å forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller
    • Det må tilrettelegges slik at de som trenger det, får individuelle,tilpassede tiltak som gir mulighet til å ta aktivt grep for å bedre egen helse

Kosthold

Det har skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet de siste årene. Blant annet har forbruket av frukt og grønnsaker økt, og forbruket av sukker har gått ned. Vi får fremdeles i oss for mye mettet fett og salt, og for lite frukt og grønnsaker. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at myndighetene har et viktig ansvar i å gi riktige kostråd til befolkningen og at det settes av tilstrekkelige ressurser til at disse kan formidles effektivt og forståelig til alle grupper. Kostrådene må baseres på et solid fundert kunnskapsgrunnlag. For Nasjonalforeningen for folkehelsen er det å formidle enkle kostråd som det er bred enighet om i forskningsmiljøene.

Det må legges til rette for at det skal bli lett for forbrukerne å ta sunne valg. Dette påvirkes blant annet gjennom merkeordninger og pris- og avgiftspolitikk.

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at:

  • alle barn skal få gratis frukt og grønt daglig i grunnskolen
  • nøkkelhullsordningen må gjøres bedre kjent for alle, fordi den bidrar til at befolkningen tar sunne valg
  • merkeordningene må styrkes og videreutvikles som virkemidler for å bidra til økt kunnskap om matvarenes innhold
  • avgifter på mat og drikke må differensieres slik at sunt forbruk stimuleres
  • det må satses mer på eldresentrene som forebyggende arenaer som fremmer gode kostholdsvaner for eldre
  • alle kommuner bør ha frisklivssentraler som gir tilbud til befolkningen om gode kostholdsvaner
  • frisklivsentralene bør tilby tilpassede opplegg for barn og unge som sliter med overvekt
  • helsestasjoner og skolehelsetjenesten må styrkes generelt, og de må tilby veiledning om kosthold og fysisk aktivitet for barn og unge

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en viktig forebyggende faktor når det gjelder blant annet for tidlig død, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og fedme. Drøyt tre millioner mennesker i Norge har et for lavt aktivitetsnivå, og det er primært folks hverdagsaktivitet som har gått ned. (4) Fysisk aktivitet gir flere leveår med god helse, både lengre levetid og økt livskvalitet, sammenlignet med inaktivitet. (5) Vi bruker stadig mer tid på stillesittende aktiviteter i bilen, på jobb eller hjemme foran en skjerm. (6) Det er viktig at nærmiljøene utformes slik at bevegelse fremmes. Det må være trygt og trivelig å gå og sykle, og god tilgang på tilrettelagte turveier i nærheten av der folk bor.

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at:

  • alle barn skal ha minst en time fysisk aktivitet om dagen i grunnskolen
  • eldresentrene må få økte ressurser for å kunne tilby mer trening og fysisk aktivitet
  • informasjon om farene ved for mye stillesitting må gjøres tilgjengelig for befolkningen
  • satsningen på utbygging av gang- og sykkelveier og andre nærmiljøanlegg må styrkes
  • plan- og bygningsloven må brukes målrettet for å sørge for god arealplanlegging som legger til rette for fysisk aktivitet

Tobakk og alkohol

Røyking øker risikoen for de store folkesykdommene, hjerteinfarkt og de andre karsykdommene, kreft og KOLS. I tillegg er røyking forbundet med risiko for en rekke andre sykdommer. I Norge dør i overkant av 5000 personer av røyking hvert år. Store mengder alkohol kan også øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. (7)

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at:

  • det fortsatt må føres en restriktiv tobakks- og alkoholpolitikk
  • tilgjengeligheten på tobakk må begrenses og avgiftene må økes
  • vi bør ha et tobakksfritt samfunn i Norge innen 2035

Sekundærforebygging

Forebyggende tiltak har stor betydning for dem som allerede har fått hjerte- og karsykdom, og det er viktig med tidlig rehabilitering som kan redusere funksjonsnedsettelsen og gjøre at man blir fortere frisk og unngår tilbakefall.

I en rapport fra Folkehelseinstituttet vises det til at det i 2012 var 66 029 personer som fikk en poliklinisk konsultasjon eller sykehusinnleggelse med hjerteinfarkt eller hjertekrampe som hoved- eller bidiagnose, og hjerte- og karsykdommer er den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall når man ser på alle aldersgrupper samlet i Norge. (8)

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at:

  • høyrisikogrupper må få hjelp til å få bedre levevaner, slik som for eksempel god hjelp til å slutte å røyke
  • sekundærforebygging må innebære individuelle tiltak tilpasset den enkelte
  • kommunene må samarbeide med frivillig sektor når det gjelder gode lavterskel forebyggingstilbud
  • høyrisikogrupper må få spesielt tett oppfølging fra helsevesenet

RISIKOFAKTORER OG LEVEVANER I NORGE

Kosthold og overvekt

  • Barn og unge:
  • Det har vært en økning i andelen barn og unge med overvekt de siste 30 årene. Barnevektsstudien i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt fra 2012 viser at denne trenden kan være i ferd med å snu. Rundt 16 prosent av norske åtteåringer er nå overvektige eller har fedme, mot tidligere 20 prosent. Likevel er forbruket av sukker stadig høyt blant barn og unge, og inntaket av frukt og grønnsaker er for lavt.
  • Voksne:
  • Fortsatt er det slik at bare 20 prosent av den voksne befolkningen spiser anbefalt mengde av frukt og grønt. (9) Og selv om brusforbruket er redusert, drikkes det fortsatt over 60 liter sukkerholdig brus per innbygger i året. Inntaket av mettet fett øker.
  • Eldre:
  • Den ernæringsmessige statusen hos den eldre befolkningen er jevnt over god. De har et høyere inntak fisk og grønnsaker, og et lavere inntak av sukker enn yngre aldersgrupper. (10) Samtidig har syke eldre og de eldste eldre risiko for å utvikle underernæring, og eldre som bor alene og er lite aktive, kan ha dårlig matlyst.

Fysisk aktivitet

  • Barn og unge:
  • Barn anbefales å være moderat fysisk aktive i 60 minutter hver dag, og blant 6-åringene er over 90 prosent av jentene og guttene aktive i henholdsvis 73 og 91 minutter hver dag. Aktivitetsnivået går ned med alderen, og 15-årige jenter og gutter er i gjennomsnitt moderat aktive i henholdsvis 52 og 60 minutter daglig. 15-åringene bruker mest tid på inaktivitet målt i antall minutter per dag.
  • Voksne:
  • Helsedirektoratet anbefaler at voksne er moderat fysisk aktive i minst 150 minutter i uken, men kun om lag 30 prosent av den voksne befolkningen oppfyller de nye anbefalingene. Å redusere stillesitting er noe myndighetene også anbefaler. Voksne bruker i gjennomsnitt ni timer per dag på stillesitting, og menn bruker mer tid på stillesittende aktiviteter enn kvinner. (11)
  • Eldre:
  • 60-åringene er mer aktive enn 30-åringene, men både kvinner og menn reduserer aktivitetsnivået etter 70-årsalderen, og for kvinner er denne reduksjonen spesielt tydelig etter fylte 75 år. (12)

Tobakk og alkohol

  • Ungdom:
  • I 2012 var det omlag 7 prosent av både kvinner og menn i alderen 16–24 år som røykte daglig. Nedgangen i tallet dagligrøykere i denne aldersgruppen er markant med 44 prosents nedgang fra 1973 til 2012. Denne nedgangen forklarer også mye av nedgangen i antallet dagligrøykere i befolkningen generelt. (13) Blant ungdom og unge voksne ser det ut til at bruk av snus har overtatt noe for røyking. Ungdom drikker mindre alkohol nå enn for bare få år siden. (14)
  • Voksne:
  • I Norge røyker 26 prosent av den voksne befolkningen daglig eller av og til. Andelen dagligrøykere er på vei nedover. Andelen røykere i den mannlige voksne befolkningen har gått jevnt nedover fra 1973, da mer enn halvparten av voksne menn røykte daglig. Andelen dagligrøykere blant kvinner har falt fra 2001. Andelen av-og-til-røykere er mer stabil med rundt 10 prosent hos begge kjønn. I 2012 brukte 9 prosent av den voksne befolkningen snus daglig. Mens alkoholforbruket blant ungdom har gått ned, har det for den voksne befolkningen økt mye de siste 10 årene. I perioden 1993 – 2000 økte alkoholforbruket i alle sosioøkonomiske lag med 20 %.
  • Eldre:
  • I aldersgruppen 65 – 74 år er det færrest dagligrøykere. (14) For eldre som slutter å røyke, er det store helsegevinster, og andelen eldre som dør for tidlig, er lavere blant dem som slutter å røyke . Eldre har et høyere alkoholforbruk enn tidligere, og drar med seg nye alkoholvaner inn i alderdommen.

Noter:

  1. Folkehelserapporten 2014, Folkehelseinstituttet
  2. NCD-strategi 2013-2017
  3. Folkehelsemeldingen Meld. St. 34 (2012 – 2013)
  4. NCD-strategi 2013 - 2017
  5. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet (2014)
  6. Folkehelserapporten 2014, Folkehelseinstituttet
  7. Kunnskapssenteret, rapport nr. 13, 2013
  8. Folkehelserapporten 2014, Folkehelseinstituttet
  9. NCD-strategi 2013 - 2017
  10. Kosthold i ulike livsfaser, Kosthåndboken, Helsedirektoratet (2012)
  11. Fysisk aktivitet blant voksne og eldre, resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009, Helsedirektoratet (2009
  12. Folkehelserapporten 2014, Folkehelseinstituttet
  13. Tal om tobakk 1973 – 2012, Helsedirektoratet (2012)
  14. Ungdata, nasjonale resultater 2013, NOVA-rapport 10/14
  15. Røykevaner, SSB (2013)
  16. Smoking and All-Cause Mortality in Older People: Systematic Review and Meta-analysis. Carolin Gellert et al. Archives of Internal Medicine, June 11, 2012

Vedtatt 2. januar 2015