Til hovedinnhold

Finn energibalansen

Kompetansemål: forklare hvordan maten virker som energikilde og byggemateriale for kroppen.

Alt levende, både planter, mennesker og dyr, trenger energi for å kunne vokse og utføre arbeid. Energi er kapasitet til å klare å utføre arbeid.

Se lysbilder til Energi

Mennesker får energi fra næringsstoffene i mat og drikke vi får i oss. Når vi har spist mat, blir den til energi i kroppen. Energien gjør at vi klarer å gjøre ting som å hoppe, tenke og holde oss varme. Vi er helt avhengige av å få energi for å leve.

Vi trenger ny energi gjennom mat og drikke hver eneste dag. Kroppen bruker nemlig energi til alt vi gjør, til og med når vi ligger helt stille. Er det dager vi er ekstra aktive, trenger kroppen ekstra mye mat.

Energi i mat

Når vi snakker om energi i mat, bruker vi ofte begrepet kilokalorier eller kalorier. Hvor mye energi det er i maten vi spiser, avhenger av hvor mye den inneholder av de energigivende næringsstoffene karbohydrater, fett og proteiner. Proteiner og karbohydrater gir like mange kalorier per gram, mens fett gir litt flere kalorier per gram. Mat med mye fett har derfor mer energi enn mat med mye proteiner eller karbohydrater.

Husk at det viktigste ikke er om en matvare inneholder mye eller lite kalorier, men om den inneholder mye av de gode stoffene som proteiner, umettet fett, kostfiber, vitaminer og mineraler.

Vet du hvor mange kalorier det er i forskjellige matvarer? Løs denne oppgaven og finn det ut!

Finn kaloriinnhold i mat

Type
Selvstendig oppgave
Utstyr
Digitale verktøy

Rask og langsom energi

Det er forskjell på hvor raskt maten vi spiser, blir til energi i kroppen. Sukker og stivelse blir raskt omdannet til energi. Det gjelder for eksempel matvarer som godteri, loff og kjeks. Kostfiber blir faktisk ikke omdannet til energi i det hele tatt, men fortsetter videre ut av kroppen. Grovt brød og grønnsaker er eksempler på matvarer med mye kostfiber.

Den maten som raskt blir omgjort i kroppen, gir oss raskt energi til å gjøre ting. Men den energien varer ikke så lenge. Maten som blir omgjort saktere i kroppen, gir langsom energi. At den er langsom, vil si at det tar lengre tid å få energi i kroppen, men samtidig varer den lenger.

Det betyr at når vi spiser mat med langsom energi, orker vi å hoppe, danse eller konsentrere oss lenger enn når vi spiser mat med rask energi. Derfor er det lurt å spise grovt brød med kostfiber i stedet for bolle med sukker og stivelse før du skal være fysisk aktiv eller ha en prøve på skolen.

Nå kan du ta kvissen om energi for å se hvor mye du har lært!

Kviss om energi

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Klarer du å kjenne forskjell på om det er mye eller lite kalorier i maten? Ta blindtesten av grønnsaksdip og finn det ut!

Blindtest av grønnsaksdip

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Spise regelmessig

For at vi skal opprettholde energinivået gjennom hele dagen, bør vi spise jevnlig. I tillegg til frokost, lunsj, middag og kvelds bør du spise ett eller to mellommåltider (som kan være for eksempel en yoghurt eller litt frukt og grønt). Du må kjenne på hva som passer best for deg.

Mange synes det er vanskelig å konsentrere seg og får mindre energi hvis det går lenge mellom hver gang de spiser. Derfor kan det være lurt å ha en god måltidsrytme der du spiser noe hver tredje til fjerde time. 

I Danmark kaller de lunsj for frokost! Det vi kaller frokost, heter morgenmat hos danskene.

I de aller fleste land i verden spiser man frokost. Hva man spiser til frokost, kan være veldig forskjellig. I den neste oppgaven kan du lære mer om hva de spiser i andre land!

Lær om frokost i ulike land

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Digitale verktøy

Hva kroppen består av

Vet du hva det er aller mest av i kroppen vår? Vann! Kroppen vår består i hovedsak av vann, proteiner og fett. Faktisk består hele 75 % av kroppen din av vann. Det er også litt karbohydrater og salter i kroppen.

Proteiner finnes i musklene våre, mens fettet finnes på forskjellige steder i kroppen. Karbohydratene vi spiser, blir enten til energi med en gang eller blir lagret som fett i kroppen. Det er derfor kroppen vår ikke består av så mye karbohydrater. 

Nå har du lært om måltidsrytme og hva kroppen består av. Ta kvissen og se hvor mye du husker!

Kviss om måltidsrytme

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Bevegelse og aktivitet

Når vi løper, hopper eller til og med bare ligger på sofaen, bruker kroppen vår energi. Aktiviteter som er slitsomme, koster mer energi enn aktiviteter som ikke er så slitsomme. Det vil si at du bruker mer energi når du løper enn når du ligger på sofaen.

Hvor mye energi man bruker på forskjellige aktiviteter, kan variere fra person til person, og om du er gutt eller jente. For eksempel bruker gutter vanligvis mer energi enn jenter selv om de gjør samme aktivitet. Det er fordi gutter har mer muskelmasse i kroppen enn jenter, og musklene bruker mye energi. Høyde og vekt spiller også en rolle for hvor mye energi man bruker.

Det kommer også an på hvor vant du er til å gjøre en aktivitet. En som ofte hopper tau, vil bruke mindre energi når han eller hun hopper, enn en som sjelden hopper tau.

Du bør være i fysisk aktivitet i minimum 60 minutter per dag. Fysisk aktivitet styrker kroppen din, og du får brukt energi.

Hvilke aktiviteter tror du man bruker mest energi på? Det kan du lære mer om i sorteringsoppgaven!

Sortere etter energiforbruk

Type
Sortering
Utstyr
Digitale verktøy

Appetitt

Appetitt er det samme som matlyst. Vi har appetitt for å sikre at vi får i oss nok mat. Vi kjenner ofte appetitt når vi er sultne. Vi kan også kjenne sterk appetitt selv om vi ikke er sultne. For eksempel når vi ser mat som vi liker, eller kjenner god matlukt, eller noen ganger bare av å tenke på mat. Det kan også skje selv om vi akkurat har spist og egentlig er mette.

Hvis vi er veldig spente over noe, kan det hende vi ikke kjenner noen appetitt i det hele tatt, selv om vi egentlig er sultne. Det samme kan skje hvis du er syk. Kroppen klarer helt fint noen dager med mindre mat, men hvis man har dårlig matlyst over lang tid, kan det bli vanskelig å få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger.

Nå kan du ta kvissen for å se hvor mye du har lært!

Kviss om bevegelse og appetitt

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Tilbake til startsiden