Til hovedinnhold

Forstå hvordan kroppen setter bitene sammen

Kompetansemål: Forklare hvordan maten virker som energikilde og byggemateriale for kroppen

Visste du at du er laget av samme stoff som maten vi spiser? Alt levende består av stoff vi kaller for karbohydrater, fett og proteiner. Den maten du finner i butikken består også av disse stoffene. I maten kaller vi dem for energigivende næringsstoffer - det kroppen må ha for å gi deg energi.

Se lysbilder til Næringsstoffer

De tre energigivende næringsstoffene har forskjellige oppgaver i kroppen, og ulik mat har litt ulik mengde av de tre stoffene. Det betyr at du må vite hva du spiser for at kroppen din skal få akkurat det den trenger.  

Kan du allerede mye om næringsstoffene? Da kan du ta kvissen nå! 

Kviss om næringsstoffer

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Karbohydrater

Karbohydratenes viktigste oppgave i kroppen er å gi deg energi. Du trenger energi for å kunne løpe, hoppe, sykle, lære og mye annet. Hvis du ikke spiser karbohydrater, kan du føle deg sliten fordi både musklene og hjernen trenger karbohydrater. Karbohydrater kommer fra planter, og det gjør at det er mye av det i kornvarer som brød og pasta, frukt og grønnsaker.

Det finnes tre ulike typer karbohydrater: kostfiber (ofte bare kalt fiber), stivelse og sukker.

Kostfiber

Selv om kostfiber hører til i gruppen karbohydrater, gir ikke kostfiber oss noe energi. Det er fordi det ikke tas opp i cellene, men går gjennom tarmen og ut av kroppen igjen. Kostfiber er bra for fordøyelsen fordi det hjelper maten gjennom tarmen. I tillegg bidrar kostfiber til at vi føler oss mette, fordi det gir tarmen noe å jobbe med. Vi trenger mye kostfiber, så vi bør derfor spise grove kornprodukter som grovbrød, grove knekkebrød, fullkornspasta og grønnsaker.

Nå kan du lære om hvilke matvarer som inneholder mest og minst kostfiber. Prøv sorteringsoppgaven!

Sortere etter fiberinnhold

Type
Sortering
Utstyr
Digitale verktøy

Stivelse

Stivelse finnes blant annet i kornprodukter og poteter. Stivelse gir oss energi og er nyttig å få i seg. Matvarer med stivelse inneholder også viktige vitaminer og mineraler.

Sukker

Sukker gir også energi. Sukker finnes naturlig i blant annet frukt, grønnsaker og melk. I annen mat som for eksempel godteri, kjeks og kaker, er sukker tilsatt for å gi ekstra søt smak. Matvarer med mye tilsatt sukker er greit av og til, men ikke hver dag, fordi de inneholder ofte ikke så mye annet nyttig for kroppen.

Vet du hvor mye sukker det er i forskjellige drikker? Test deg selv i sorteringsoppgaven!

Sortere etter sukkerinnhold

Type
Sortering
Utstyr
Digitale verktøy

Ta kvissen om karbohydrater for å se hvor mye du har lært!

Kviss om karbohydrater

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Fett

Fett har flere oppgaver i kroppen. Det gir oss energi, i likhet med karbohydrater og proteiner. Det beskytter også kroppen din hvis du faller og slår deg, fordi det isolerer organer som nyrer, lever og tarm. Fett hjelper deg også med å holde varmen. Du finner fett i matvarer fra både planter og dyr. Det er for eksempel mye fett i fisk som laks og makrell, og i avokado, smør og olje.

Mettet og umettet fett

Det finnes to typer fett. Vi kaller de for mettet og umettet fett, og kroppen vår trenger begge to. Mettet fett finnes hovedsakelig i mat fra dyr, som kjøtt, melk og smør. Selv om vi trenger mettet fett, bør vi passe på at vi ikke spiser for mye av det.

Umettet fett finnes i både planter og dyr, som for eksempel fisk, avokado, nøtter og olje. Umettet fett er bra for kroppen vår – spesielt hjernen. Derfor bør vi spise mat med umettet fett.

Ta kvissen om fett for å se hvor mye du har lært!

Kviss om fett

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Vet du hvilke matvarer som inneholder mest umettet fett? Det kan du teste deg selv på i denne sorteringsoppgaven!

Ny

Sortere etter umettet fett

Type
Sortering
Utstyr
Digitale verktøy

Melk inneholder fett. Men det er ulikt fettinnhold i de forskjellige melketypene. Ta blindtesten sammen med klassen og se om du klarer å smake forskjell.

Blindtest av melk

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Proteiner

Proteiner kalles ofte kroppens byggesteiner. Du trenger proteiner for å vokse og bygge muskler. Proteiner bidrar også til å transportere oksygen og næringsstoffer rundt i kroppen.

Matvarer fra dyr er spesielt rike på proteiner, som for eksempel kjøtt, kylling, egg og melk. Det finnes også i noen matvarer som kommer fra planter, som bønner, linser og grønnsaker. I kroppen har vi mest proteiner i musklene, men det er også proteiner i huden, blodet, hjernen og håret. 

Ta kvissen om proteiner og se hvor mye du kan! 

Kviss om proteiner

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Nå kan du bli enda bedre kjent med de tre næringsstoffene! Gå sammen i grupper eller gjør oppgaven i klassen. 

Lær om næringsstoffene

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Digitale verktøy

Vitaminer og mineraler

Nå har du lært at kroppen din trenger variert mat for å få i seg energi og byggesteiner. Men det er enda en grunn til å spise variert mat. I maten er det også noen stoffer vi kaller for vitaminer og mineraler. Disse stoffene gir deg ikke energi, men de har veldig viktige oppgaver i kroppen når det gjelder alle de ulike funksjonene kroppen din skal utføre i løpet av en dag. Det finnes mange forskjellige vitaminer og mineraler.

Du har sikkert hørt om jern? Det finnes spesielt i kjøtt, grønne bladgrønnsaker som spinat, og grove kornprodukter. Jern er et helt livsnødvendig mineral for oss fordi det hjelper cellene i kroppen med å få oksygen.

Har du hørt om A-vitamin? Det er mye A-vitamin i gulrøtter og fisk som laks og makrell. A-vitamin er bra for synet vårt, og det hjelper til med å holde oss friske ved å ha en viktig rolle i immunsystemet. 

Spis variert mat

Siden karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler har forskjellige oppgaver i kroppen, må du passe på at du spiser litt av alle. Du bør derfor velge variert mat både til frokost, lunsj og middag hver dag. 

Lurer du på om du spiser variert? Sjekk hvilke næringsstoffer du fikk i deg til lunsj i dag!

Hva inneholder matpakka?

Type
Selvstendig oppgave
Utstyr
Blyant og ark

Ulike smaker

Smakssansen gjør at vi klarer å skille mellom smakene i maten vi spiser. Det er smaksløker i munnen som registrerer smakene, hvor de fleste sitter på tunga.

Vi har fem forskjellige grunnsmaker: salt, søtt, bittert, surt og umami. De fleste liker smaken av salt, søtt og umami første gang de prøver det, mens det kan ta tid å venne seg til å like mat som smaker bittert eller surt. 

Umami er japansk og betyr «god smak».

For å kunne spise variert slik det anbefales, må vi oppdage, kjenne til og lære å like ulike smaker. Maten smaker så forskjellig nettopp fordi vi skal få brukt alle smaksløkene våre, og dette er med på å sikre oss et variert kosthold.

Noe mat har for mye saltsmak, og noe mat smaker for søtt. Dette gjør at de andre smaksløkene ikke får slippe til så vi kjenner flere smaker. Da blir vi også vant til at maten smaker veldig salt eller søtt, selv om det ikke alltid er nødvendig.

Selv om vi ofte synes søtt smaker veldig godt, trenger vi mindre av mat som godteri, kjeks og kaker. Det kan man kose seg med på lørdager, i bursdager eller andre spesielle anledninger. Da smaker det gjerne ekstra godt.

Andre ganger må vi spise mat vi ikke liker så godt, fordi kroppen vår trenger det. Du må faktisk smake en matvare opptil 10–20 ganger før du venner deg til smaken, så ikke gi opp selv om du ikke liker det så godt første gangen du smaker. Små barn kan like maten fra første gang de smaker, men jo eldre man blir, desto flere ganger må man smake for å venne seg til det. 

Ta kvissen om smakssans for å se hvor mye du har lært. 

Kviss om smakssansen

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Har du eksempler på matvarer med de forskjellige grunnsmakene? Ta oppgaven om smakssansen!

Kjenn igjen smakene

Type
Selvstendig oppgave
Utstyr
Blyant og ark

Når man har lært mye nytt kan det være nyttig å repetere for å huske alt sammen bedre. Det skal dere gjøre sammen i den neste oppgaven.

Ny

Oppsummer kroppens puslespill

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Digitale verktøy

Tilbake til startsiden