Til hovedinnhold

Bli kjent med matvaregruppene

Kompetansemål: Lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilken plass de ulike matvaregruppene har i kostholdet.

Har du noen gang vært med foreldrene dine på butikken og handlet mat? Da har du kanskje lagt merke til at mange av de samme typene matvarer står på samme sted. Meiriprodukter som melk, yoghurt og rømme står sammen i kjøleskapet, frukt og grønnsaker er i samme disk, og kjøtt og fisk ligger samlet i kjølediskene.

Se lysbilder til Matvaregruppene

Når vi er på butikken, er det veldig praktisk at matvarene står samlet. Da er det lettere å sammenligne dem og velge det produktet som passer best til nettopp det du trenger. Du kan sammenligne nesten like produkter, som crème fraîche og rømme, eller helt like produkter fra forskjellige leverandører. Dette sparer oss for tid når vi skal finne det vi har på handlelista.

Matvarene står samlet etter noe vi kaller matvaregrupper. Vi har sju matvaregrupper:

  • korn og kornvarer
  • grønnsaker, frukt og bær
  • fjørfe, kjøtt og egg
  • fisk og skalldyr
  • melk og melkeprodukter
  • smør, margarin og annet spisefett
  • nøtter og frø

Matvarene som er i samme gruppe, har mye til felles når det gjelder hvilke næringsstoffer de inneholder.

Kan du allerede litt om matvaregruppene? Ta kvissen og test deg selv nå!

Kviss om matvaregruppene

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Diskuter i klassen hvilke matretter som har råvarer fra flere matvaregrupper, for å lære mer!

Finn mat fra flere matvaregrupper

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Kostsirkelen

Har du sett kostsirkelen før? Her er matvaregruppene plassert i forskjellige felter. Vi bør spise fra alle de forskjellige gruppene hver dag. Ser du at de forskjellige feltene i Kostsirkelen har ulik størrelse? Det viser hvor mye vi trenger å spise av de forskjellige matvarene i løpet av en dag. Vi bør altså spise mer mat fra noen matvaregrupper og mindre mat fra andre matvaregrupper.

 

Foto: Aina Hole/Helsedirektoratet

De to største feltene i kostsirkelen er grønnsaker, frukt og bær, og korn og kornvarer. For å huske å spise mye av frukt, grønnsaker og bær har vi et slagord som heter «5 om dagen». Har du hørt det før? Halvparten bør være grønnsaker, og den andre halvparten kan være frukt, bær eller juice. Disse matvarene inneholder mye vitaminer, mineraler og kostfiber som er bra for oss.

Korn, kornvarer og poteter er også matvarer vi trenger mye av, og som vi ofte spiser til hvert måltid. Derfor er disse plasser i det samme feltet. Disse matvarene har også mye kostfiber og andre karbohydrater som gir oss energi.

De nest største feltene i kostsirkelen er de to gruppene med fjørfe, kjøtt og egg og fisk og skalldyr. Disse matvarene inneholder mye proteiner som er viktig for oss. Fisk inneholder også mye sunt fett som vi trenger. Fjørfe er fugler vi bruker til matproduksjon, som kylling og kalkun. Matvarene i disse gruppene spiser vi ofte til middag, men de kan også spises i form av kjøttpålegg, fiskepålegg eller leverpostei.

Melk og melkeprodukter er et mindre felt i kostsirkelen. Dette er matvarer som inneholder flere viktige mineraler og proteiner. Disse er også bra for oss, men vi trenger ikke like mye av dem som for eksempel av frukt, grønnsaker og bær.

De minste feltene er gruppene med smør, margarin og annet spisefett og nøtter og frø. Kroppen trenger disse matvarene også, men i mindre mengder enn de andre gruppene siden de inneholder mye energi. Ofte bruker vi smør eller olje til å steke maten i, og smør eller margarin i et tynt lag på brødskiven. Nøtter kan være godt å spise mellom måltidene som snacks.

Andre matvarer

Vi har ingen egen matvaregruppe som heter drikke. Det er fordi melk, juice, brus og andre drikker går inn under de andre gruppene. For eksempel går melk inn under melk og melkeprodukter, og juice kan passe inn under grønnsaker, frukt og bær.

Det er ikke noe felt i kostsirkelen for godteri og salt snacks fordi vi ikke trenger dette i det daglige kostholdet vårt. Det smaker godt, men inneholder mye fett og sukker eller salt og nesten ingenting av det som er bra for kroppen vår, som vitaminer, mineraler og kostfiber. Vi kan kose oss med disse matvarene innimellom, men ikke hver dag.

Husker du hvilken matvaregruppe du bør spise mest og minst av? Test deg selv i sorteringsoppgaven!

Sortere etter kostsirkelen

Type
Sortering
Utstyr
Digitale verktøy

Nå kan dere diskutere i klassen hvorfor vi har kostsirkelen og hvordan man kan bruke den.

Snakk om kostsirkelen

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Vegetabilske og animalske matvarer

Vi kan også dele inn matvarene etter hvor de kommer fra. Matvarer som kommer fra planter, kaller vi vegetabilske. Det er matvarer som kornvarer, poteter, grønnsaker frukt og bær. Matvarer som kommer fra dyr, kaller vi animalske. Det er for eksempel fisk, kjøtt, melk og smør. Når vi ser på kostsirkelen, kan vi se at det er de vegetabilske matvarene vi bør spise mest av.

For å huske forskjellen kan det være lurt å tenke på de engelske ordene «animal», som betyr dyr, og «vegetables», som betyr grønnsaker.

Ta quizen om kostsirkelen for å se hvor mye du har lært!

Kviss om kostsirkelen

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Matvaremerkinger

Har du sett at det av og til er et grønt nøkkelhullsmerke på matvarene, eller en sirkel med fire felter på brødposen? Dette er merker som skal gjøre det enklere å velge de matvarene som er best for kroppen vår.

Nøkkelhullet

Matvarene som har fått Nøkkelhullsmerket, er de sunneste innenfor en matvaregruppe, det vil si at de inneholder mer fiber og mindre fett, sukker og salt enn de andre matvarene i samme gruppe. Nøkkelhullet skal derfor gjøre det enkelt for deg å velge sunnere alternativer når du eller foreldrene dine er i butikken og handler.

Eksempler på matvarer som er merket med Nøkkelhullet, er ekstra lett lettmelk og skummet melk, fersk og frossen fisk og havregryn. Alle frukter og grønnsaker har også Nøkkelhullet, selv om det ikke alltid synes i butikken. Kanskje kjenner du til andre matvarer med Nøkkelhullsmerket også?

Hvordan synes du matvarer med Nøkkelhullet bør merkes? Det kan du tenke på i den neste oppgaven!

Merk mat med Nøkkelhullet

Type
Selvstendig oppgave
Utstyr
Blyant og ark

Brødskalaen

Brødskalaen er en sirkel med fire felter som viser hvor mye grovt mel og hele korn det er i brødet. Hvis bare ett felt er merket, betyr det at det brødet er fint, det vil si at det har lite eller ingenting av grovt mel eller hele korn. Et eksempel på fint brød er loff. Et halvgrovt brød har to merkede felter, da er under halvparten av melet i brødet grovt. Kneippbrød er et eksempel på et halvgrovt brød. Grovt brød har tre merkede felter, og ekstra grovt brød har fire merkede felter, det vil si at over halvparten av melet i brødet er grovt.

Noen brød kan se grove ut selv om de ikke er det. Det kan være fordi de er tilsatt sirup som gir brødet en mørk farge.

Når mye av melet i brødet er grovt, og når det er mye hele korn i brødet, inneholder det mye fiber, vitaminer og mineraler, som er godt for oss. Prøv å se etter brød med tre eller fire felter på Brødskalaen neste gang du er med i butikken!

Det finnes flere andre merkeordninger også, som «Nyt Norge», «Økologisk» og «NORGE – Norsk Sjømat».

Klarer du å smake forskjell på fint og grovt brød? Ta blindtesten av brød sammen med resten av klassen!

Blindtest av brød

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Ta kvissen om matmerking for å se hvor mye du har lært!

Kviss om matmerking

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Nå som du kjenner til matvaregruppene og flere merkeordninger, kan du se om du finner dem i butikken!

Finn maten i butikken

Type
Selvstendig oppgave
Utstyr
Blyant og ark

Tilbake til startsiden