Til hovedinnhold

Finn ut hvordan vi kan ta vare på kropp og klode

Kompetansemål: diskutere hva mattrygghet og trygg mat innebærer

I dette temaet skal du lære mer om mattrygghet og god mat- og kjøkkenhygiene. Du vil også lære litt om hvordan vi kan legge mindre press på jordkloden enn vi gjør i dag, ved å endre måten vi lever på. Synes du teksten er lang eller vanskelig? Sjekk lysbildene først!

Se lysbilder til Hygiene

Se lysbilder til Mat og bærekraft

Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber med å bedre helsen til mennesker over hele verden. De har laget fem nøkkelprinsipper for god mathygiene:

  • sørge for godt renhold
  • holde rått og varmebehandlet adskilt
  • sørge for tilstrekkelig oppvarming
  • sikre temperaturer ved oppbevaring
  • bruke sikre råvarer og rent vann

Du skal lære mer om disse prinsippene og få noen tips til hva du kan gjøre.

Hva er trygg mat/mattrygghet?

Når vi snakker om mattrygghet, mener vi at maten vi spiser skal være trygg for oss, og ikke inneholde bakterier, kjemikalier eller andre stoffer som kan gjøre oss syke. Du har sikkert hørt om matforgiftning. Matforgiftning kan vi få, hvis vi spiser mat med bakterier kroppen vår ikke liker.

I Norge er det mange lover og regler for matproduksjon og for kjøp og salg av mat. Meningen er at vi skal kunne føle oss trygge på å ikke bli syke av det vi spiser og drikker. Det er ikke alltid at lovene følges. Noen ganger blir dette oppdaget, og da kan for eksempel matvarene bli trukket tilbake fra butikkene.  

Mattilsynet

Har du hørt om Mattilsynet? De har mange forskjellige oppgaver for å sikre at vi spiser trygg mat. De sjekker at dyrene på norske gårder har det bra, for dyrene har også krav på god helse og gode levevilkår. Blir dyrene syke eller har bakterier, kan sykdommen eller bakteriene overføres til menneskenes mat. Mattilsynet følger med på dyrking av korn, frukt og grønnsaker også. Det er for eksempel regler for hvor mye sprøytemidler som kan brukes. Mattilsynet drar til og med på besøk til butikker og restauranter for å sjekke om det er rent og ryddig der. Du har kanskje sett at noen kafeer eller restauranter har en lapp på døra med smilefjes? Det betyr at Mattilsynet har vært på besøk. Et smilefjes betyr at stedet har god hygiene.

Kan du allerede mye om mattrygghet og hygiene? Da kan du teste deg nå.

Kviss om trygg mat

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Nå skal du lære mer om bakterier og hygiene. Man kan ikke se bakterier, og det skal du få et eksempel på i denne oppgaven.

Lær om bakteriesmitte

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Mathygiene

Sørge for godt renhold

Å sørge for godt renhold vil blant annet si å ha god hygiene. Hygiene betyr egentlig sunnhet. Når du skal lage mat på kjøkkenet, enten det er hjemme, på skolen eller andre steder, er det viktig at du har god hygiene.

Du skal alltid vaske hendene godt med såpe og lunkent vann før du tar på mat. Da blir du kvitt bakteriene i stedet for å smitte dem over på maten. Husk å vaske tomlene, de blir ofte glemt. Vask hendene før du lager mat, etter pauser, mellom forskjellige arbeidsoppgaver og hvis du har vært på toalettet eller tatt deg i ansiktet. Alle som har langt hår, bør ha håret i strikk når de lager mat. I tillegg er det lurt å ha på forkle.

Du bør også vaske frukt, bær og grønnsaker før du spiser dem. Det gjelder spesielt de du ikke skreller før du skal spise dem, som for eksempel epler, druer, paprika, salat og alle bær. Frukt som du skreller, som for eksempel appelsin og banan, trenger du ikke å vaske. Grønnsaker du skal skrelle, kan være dekket av jord som er vanskelig å få bort. Derfor bør du skylle for eksempel poteter og gulrøtter også.

En like viktig oppgave som å vaske hender, er å vaske kjøkkenet. Nå skal dere få ta en skikkelig storrengjøring!

Storrengjøring på kjøkkenet

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Har dere et godt brukt vaffeljern på skolekjøkkenet? Vaffeljern kan være litt kronglete å vaske, men i den neste oppgaven skal du få et skikkelig godt vasketips!

Lag vaskevaffel

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Holde rått og varmebehandlet adskilt

Når du bruker ulike råvarer, må du passe på ved matlagingen. Noe skal kanskje stekes, kokes eller varmebehandles på en annen måte, mens annet skal være rått. Rått kjøtt kan inneholde bakterier som kan gjøre oss syke. Disse bakteriene dør ved skikkelig varmebehandling.

Hvis man kutter rått kjøtt og grønnsaker på samme fjøl, kan man overføre bakterier fra kjøttet til grønnsakene. Det kalles kryssforurensning. For å unngå dette er det viktig å alltid vaske fjølen og kniven godt etter at du har kuttet matvarer som kjøtt, fisk eller annet som skal varmebehandles. Det aller beste er å bruke forskjellige redskaper til de forskjellige råvarene. Du må vaske deg på hendene med såpe etter at du har tatt på rått kjøtt.

Allergi

Noen har allergi eller er intolerante for visse matvarer som fisk, nøtter, gluten eller melk. De som reagerer på mat eller stoffer som finnes i mat, kan få kraftige reaksjoner eller bare forbigående ubehag. Dette lærte du mer om i «Bevisste forbrukere». Dersom man reagerer på gluten, kan man ikke spise brød som er laget med for eksempel hvete, spelt, rug eller bygg. Hvis noen som ikke tåler gluten bruker ei fjøl der noen har skjært brød med gluten, kan det også oppstå kryssforurensning.

Sørge for tilstrekkelig oppvarming

Som du nå har lært kan rått kjøtt inneholde bakterier vi ikke vil ha i oss. Derfor må du må passe på at fjørfekjøtt som kylling, kalkun og and samt bearbeidet kjøtt som kjøttdeig og hamburgere alltid er skikkelig gjennomstekt. Bakterier trives veldig godt mellom 10–45 grader, men de dør når ved 50–60 grader. Derfor må alt kjøttet bli skikkelig gjennomstekt.

Hele kjøttstykker som koteletter og biff har bakterier bare på overflaten. De må fremdeles varmebehandles, men trenger ikke være like godt gjennomstekt. Derfor er det greit å spise koteletter som er litt røde i midten, men ikke for eksempel kyllingfilet eller hamburger som er det.

Nå er du halvveis gjennom hygiene-stoffet! Test deg selv med hva du har lært til nå!

Kviss om hygiene 1

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Det er ikke bare arbeidsstasjonen på skolekjøkkenet som trenger storrengjøring, fellesarealene trenger det også. Og det må gjøres skikkelig!

Storrengjøring av fellesarealer

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Sikre temperaturer ved oppbevaring

Mat må oppbevares ved riktige temperaturer. Det kan variere hvilken temperatur matvarene trives best i. Mange frukter og grønnsaker liker best romtemperatur, mens kjøtt må oppbevares i kjøleskapet for å unngå vekst av bakterier. Det er kaldest nederst i kjøleskapet, så legg kjøttet der, og legg ferdigmat og annen mat som ikke blir like fort dårlig på de øverste hyllene.

Hvis du ikke orker å spise opp all maten du har laget, bør du kjøle det ned raskt. Du vet jo nå at bakterier elsker temperaturer mellom 10–45 grader. Det kan være lurt å dele maten i mindre porsjoner hvis det er store mengder, for da blir det raskere nedkjølt. Putt maten i en boks med lokk og legg den i kjøleskapet, ikke la matrestene ligge lenge på benken.

Du må også tenke på hva du har matrestene i. Visste du at iskrem-bokser bare er laget for å ha kald mat i, og at du derfor ikke burde bruke dem til å oppbevare for eksempel varme middagsrester? Det er nemlig sånn at man bør bruke emballasjen til den maten den er laget for, ikke til noe annet.

Noen typer matemballasje kan inneholde stoffer som ikke er bra for oss.

Det er ikke all emballasje som egner seg for oppbevaring av mat i det hele tatt. Men det er lett å finne ut av, det er bare å se etter symbolet med glass og gaffel på. Alt som er merket med det symbolet, kan du trygt ha mat i.

Nå har du lært om hvordan mat bør oppbevares. I den neste oppgaven kan du rangere hvor i kjøleskapet matvarene hører hjemme.

Sortere maten i kjøleskapet

Type
Sortering
Utstyr
Digitale verktøy

Bruke sikre råvarer og rent vann

Du har sikkert sett at de aller fleste matvarene er merket med en datostempling. Det finnes to forskjellige typer datomerking på mat; «Best før» og «Siste forbruksdag».

«Best før» betyr at matvaren skal holde seg så lenge uten å bli dårlig. Det er som regel ikke farlig å spise maten etter denne datoen, så lenge man lukter eller smaker litt på den først for å sjekke om den har blitt dårlig. Matvarer som er merket med «best før» er blant annet melk, yoghurt, knekkebrød og hermetikk.

«Siste forbruksdag» er viktigere å ta hensyn til enn «Best før». Matvarer som blir merket med «Siste forbruksdag» har kort holdbarhet og blir lett dårlige. Du bør ikke spise disse matvarene etter at de har gått ut på dato. Typiske matvarer som er merket med «Siste forbruksdag» er ferske kjøtt- og fiskeprodukter, kylling og pølser.

Nå har du lest enda mer om hygiene, og det er på tide med en ny kviss for å teste hva du har lært!

Kviss om hygiene 2

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Nå som du har lært mye om hygiene og holdbarhetsmerking, skal du få sjekke hva det egentlig betyr at en matvare er merket med «Best før».

Test holdbarhetsmerkingen

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Husker du hva du har lært om mathygiene nå? Her kan du teste deg i en sorteringsoppgave!

Sortere kjøkkenoppgaver

Type
Sortering
Utstyr
Digitale verktøy

Mat og bærekraft

Visste du hvis alle hadde levd som vi gjør i Norge, ville vi trengt tre planeter for å skaffe nok ressurser? Det har WWF Verdens naturfond beregnet. Grunnen er at vi ikke lever særlig bærekraftig.

Bærekraft handler om måten vi bruker ressursene våre på. Ressurser kan være for eksempel penger, vann, mat, oksygen og mye annet. For å ha det vi kan kalle en bærekraftig utvikling, må vi ta vare på behovene til alle som lever i dag, samtidig som vi tenker på de neste generasjonene og deres behov. Hvis du tenker over det, så er det jo rettferdig at 11-åringer om 10 år og om 100 år får samme mulighet til å bruke jorden og alt som jorden gir oss av mat, luft, klær, hus og annet, som 11-åringer i dag har?

Dere kan se denne tre minutter lange videosnutten fra FN og Unicef Norge, hvis dere vil lære mer om bærekraft. 

Når vi snakker om bærekraftig kosthold, mener vi et kosthold som ikke utsetter jorda for mye press. Noe av det som legger mest press på kloden vår, er faktisk landbruk og matproduksjon. Derfor er det mye vi kan gjøre med kostholdet for å leve mer miljøvennlig og bærekraftig.

Matsvinn

En enkel ting som du kan gjøre, er å kaste mindre mat. På verdensbasis kastes en tredjedel av maten som produseres! Mye mat kastes i butikkene og under produksjon, men forbrukerne har også sin del av skylden.

 Vi forbrukere kaster faktisk så store mengder at det tilsvarer hver femte handlepose med mat som vi kjøper. Derfor bør vi alle bli flinkere til å planlegge innkjøpene, spise opp maten og bruke rester. Nå har du jo også lært om holdbarhetsmerking, og vet at ikke alle matvarer merket med «Best før» trenger å kastes, selv om datomerkingen har gått.

Har dere noen gode forslag til hvordan man kan kaste mindre mat? Diskuter det sammen i denne oppgaven.

Redusere matsvinn

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Resirkulering

Resirkulering er også viktig for en mer bærekraftig utvikling. Resirkulering betyr å «bringe inn i et kretsløp igjen», og vi bruker det ofte når vi snakker om gjenvinning av avfall. Det er når materialet fra avfallet brukes som råstoff til å lage nye varer.

Symbolet for resirkulering

Mange steder i landet kan man kildesortere mesteparten av søpla hjemme. Matavfall, plastavfall og restavfall kastes hver for seg. Papir og papp kan sorteres og kastes i egne containere. Det samme gjelder for glass og metallemballasje. Vi kildesorterer avfall fordi det meste kan brukes på nytt. Mye matavfall blir til biogass, som kan brukes som drivstoff for eksempel i busser.

Spise mindre kjøtt

Helsemyndighetene anbefaler å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt som pølser og hamburgere, for å få bedre helse. Men det finnes faktisk enda en grunn til å spise mindre kjøtt, og det er fordi det kan være bra for miljøet. Vi bruker mye ressurser på å produsere kjøtt, mer enn på å produsere for eksempel korn. Man må hogge ned mer skog, og det går utover dyr og planter som lever der. I tillegg forurenser kjøttproduksjonen mer enn produksjon av annen mat. Derfor kan det være nyttig både for kropp og klode, om vi spiser litt mindre kjøtt og heller mer frukt, grønnsaker, fisk, kornprodukter og belgvekster som bønner og kikerter.

Lurer du på hva slags mat man kan spise, hvis man ikke skal spise kjøtt? Det kan dere finne ut av sammen i den neste oppgaven.

Finn vegetaroppskrifter

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Digitale verktøy

Hvis man har en oppskrift med kjøtt kan man enkelt bytte ut kjøttet med en annen ingrediens for å få en vegetarrett. Det skal dere prøve i den neste oppgaven.

Lag vegetarmat

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Nå kan du teste deg selv på hva du har lært om mat og bærekraft.

Kviss om mat og bærekraft

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Ofte hjelper det å repetere for å huske stoffet bedre. Det skal dere gjøre sammen i denne oppgaven om bærekraft.

Oppsummer mat og bærekraft

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Digitale verktøy

Tilbake til startsiden