Kan utvikling av demens bremses?

– Forskning er nødvendig for å få bedre innsikt i hva som forårsaker demens. Slik kan vi bli i stand til å gjøre mer for å forhindre demensutvikling, enten det er snakk om behandling av sykdommer som øker sjansen for demens, eller medisiner mot demenssykdommer i seg selv, sier lege og demensforsker Anne-Brita Knapskog.  

Knapskog forsker på sammenhenger mellom lavgradig betennelser og alzheimer. Dette er ikke den typen betennelse som forårsakes av bakterier og gir deg feber og krever antibiotikabehandling, men langvarige kroniske sykdomstilstander.  Siden lavgradig betennelse også kan opptre hos personer med depresjon, ser Knapskog også på sammenhengen mellom depresjon og demens.

I utakt med tiden

Fordi befolkningen blir eldre vil også flere i årene som kommer få demens, og i dagens kompliserte samfunn merkes demenssymptomer tidligere.

– Samfunnet vi lever i blir stadig mer komplisert. Vi skal lære nye dataprogrammer, huske passord, avtale møter og sende mailer. Hvis du får problemer med hukommelsen, med å orientere deg eller med å lære deg nye ting, så merkes det mye fortere nå enn før i tiden, da folks oppgaver ikke endret seg så raskt, sier Knapskog. 

Forsår ikke selv at de er syke

En mild kognitiv svikt kan være et forstadium til demens, og Anne-Brita Knapskog forteller at det ikke er uvanlig med folk som oppsøker Hukommelsesklinikken fordi de har måttet slutte i jobben sin. Mange av dem opplever at de ikke lenger fungerer på jobb, uten at de vet hvorfor. Noen tror det er arbeidsplassen det er noe i veien med.  

- Når personen undersøkes, ser vi at det er en medisinsk grunn til at de ikke fungerer så godt, og i stedet burde vært sykmeldt, forteller hun.

Formålet med studien hennes er å finne ut hvilke faktorer som virker inn i de tilfellene hvor en mild kognitiv svikt utvikler til demens, og om disse kan påvirkes. I dag finnes det ingen behandling som påvirker utviklingen av sykdommen. 

Intervjuet av: Kari Andresen