Forskning

Håpet ligger i genene

- Man trodde jo at kreft var umulig å behandle, men forskning førte frem. Ny kunnskap om gener kan gi håp for personrettet behandling av demens, mener forskningsprisvinner professor Ole Andreassen.

Psykiateren og forskeren - og nå også vinner av Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningspris - Ole Andreassen ved Universitetet i Oslo har i flere år vært spydspiss i det banebrytende arbeidet med å kartlegge genetisk risiko for demens. Basert på innsamlede data fra over 25 000 personer i Norge, har han undersøkt millioner av gener og oppdaget omtrent 30 genvarianter for Alzheimers sykdom.

I store databaser gjør Andreassen og internasjonale forskerkollegaer stadig nye funn, både av gener som gir risiko og gener som beskytter. Mye tyder på at et stort antall, kanskje over 60 genvarianter, er knyttet til Alzheimers sykdom. Det betyr at forskerne ved å studere genmateriale vil kunne forutsi om og når noen vil utvikle Alzheimers sykdom. I USA brukes dette i tester for å påvise genetisk disposisjon. Viser testen at man har en uheldig kombinasjon av flere av disse genvariantene, er risikoen høy.

- Selv om vi i dag har funnet genetisk disposisjon for demens, betyr det ikke at det hjelper å teste seg. Det er mulig å sende inn en prøve til et laboratorium i USA, men dette er ikke noe vi anbefaler, sier Andreassen. Slike tester er i fremdeles for usikre og vil kunne gi unødig bekymring. Men kunnskapen om genetisk risiko vil være avgjørende den dagen man finner medisin. - Da handler det om å begynne behandling tidlig nok, forklarer Andreassen.

- Den dagen du kontakter fastlegen med symptomer på demens, vil det kunne være for sent å behandle, hvis nerveceller allerede er skadet. Hvis cellene er døde, vil ikke medikamentene virke. Døde hjerneceller kan ikke gjenopplives.

- Det viktigste man kan gjøre i dag, er å forebygge. Vi vet at på befolkningsnivå kan 35 prosent av demenstilfellene forebygges. Så dersom det blir avdekket genetisk risiko, vil forebygging og livsstil være det viktigste å ta tak i så lenge det ikke finnes effektive medisiner mot demens, sier Andreassen.

Andreassen er psykiater og leder SFF NORMENT hvor han jobber i grensefeltet mellom forskning på demens og mentale lidelser. Det opplever ham som nyttig og spennende.

- Da ser man ting på en litt annen måte. Ved å forstå mer om depresjon kan man få bedre forståelse av demens. Ved å studere hele panoramaet av hjernesykdommer, med fellestrekk, ulikheter og sammenhenger, er det mulig å gjøre nye oppdagelser. Enten det er Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom eller schizofreni, så er det hjernens funksjon som er forstyrret. Kognitive problemer er noe som går igjen i flere hjernesykdommer, sier Andreassen, som har funnet overlappende genetisk sårbarhet mellom demens og psykiske lidelser. For å få til dette, har hans forskningsgruppe utviklet nye analysemetoder som er tatt i bruk av mange forskere over hele verden.

Ole Andreassen er fra Stavanger, men har bodd i Bærum de siste 20 årene. At psykiatri var noe for ham, skjønte han tidlig, og dermed var retningen staket ut. Interessen for hjernen har vært der fra tidlig av. – Jeg har alltid vært fascinert av hjernen, sier Andreassen. Selv om forskning er det som opptar ham mest, mener han det er viktig å ikke miste kontakten med pasientene, derfor jobber han klinisk på Oslo universitetssykehus én dag i uken. Men forskningen har siden medisinstudiet vært en viktig del av livet hans og er det han i dag bruker mest tid på.

- Det jeg liker best er å tenke og pønske ut nye ideer. Det fine med forskning, er muligheten til å finne ut noe helt nytt og uventet. Plutselig har man oppdaget noe ingen hadde forestilt seg på forhånd, og som kan komme til nytte i fremtidens pasientbehandling.

Tekst: Kirsti Ellefsen
Foto: Anne Elisabeth Næss