Forskning

Sentralt plassert

Han stod på Den røde plass i Moskva da Mathias Rust gikk inn for landing, og på Capitol Hill i Washington 9. november, da flyet traff Pentagon i 2001. Professor Torbjørn Omland er ofte der det skjer, når det skjer.

I 2018 derimot, var Torbjørn Omland i Chicago, der det midt på natten kom en telefon fra Norge. Beskjeden var: du er årets vinner av hjerteforskningsprisen. -  Jeg var ganske omtåket, så det tok noen sekunder før jeg oppfattet hva det dreide seg om. Men da ble jeg selvsagt veldig glad!

Torbjørn Omland har et ganske stort kontor på Akershus universitetssykehus (Ahus), med utsikt og egen sofakrok. Sånt tar det tid å opparbeide seg rett til. Det har firebarnsfaren og kardiologen gjort, gjennom banebrytende forskning på nye måter å avdekke hjertesvikt på, oppdagelse av en ny blodprøvemarkør for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, undervisning og veiledning av unge forskerspirer – og ikke minst; etableringen av forskningsfeltet kardio-onkologi.

Prioriteringskunstner

Torbjørn Omlands mobiltelefon vibrerer, og han tar en rask kikk før han konstaterer at dette er viktig. – «Ok. Hva koster det? Greit, det kan jeg betale.» Omlands eldste datter på 19, er på verksted med bilen, og trenger litt økonomisk støtte fra pappa. En prioritert forespørsel – for til tross for hyppige reiser, krevende forskningsprosjekter og høyt arbeidspress, har Torbjørn Omland vært opptatt av å prioritere familien og de fire barna, tvillinggutter på 13 år og to jenter på 16 og 19 år. Hva slags yrke de ender opp med, aner ikke pappa.

Selv var han født inn i en legefamilie, og hadde tidlig en tanke om at medisin skulle bli hans yrkesvalg, men han var også opptatt av musikk og var en lovende ung fiolinist. Han gikk på Musikkonservatoriet i Stavanger, og kunne ha valgt å satse. Men kunstnerkallet og ønsket om å leve av musikken, var ikke sterkt nok. Det ble medisin. Og han skulle legge lista høyt for sin karriere som lege. Og forsker.

Torbjørn Omland brenner for det ferske feltet: kardio-onkologi. Foto: Anne Elisabeth Næss

Møte med inspirerende lærere

Under legestudiene i Bergen ble Torbjørn Omland inspirert av fysiologiundervisningen til professor Karen Helle og hjerteundervisningen til professor Harald Vik-Mo. Han ble tidlig studentstipendiat finansiert av Norges forskningsråd. Som legevikar i Stavanger mot slutten av studiene ble han kjent med Kenneth Dickstein, en dynamisk og ambisiøs amerikansk overlege, som hadde flyttet til Norge.

Dickstein var kunnskapsrik og likte å utfordre unge leger, uten at det skremte unge Torbjørn.  I forbindelse med at Dickstein var i gang med å starte et stort forskningsprosjekt om tidlig behandling av akutt hjerteinfarkt, ble den norske studenten oppfordret til å studere nytteverdien av nye blodprøvemarkører ved hjerteinfarkt. Dette arbeidet skulle føre til flere hyppig siterte artikler, og ble også ble temaet for Omlands doktorgrad. 

Støtt viktig hjerte- og karforskning

Mastergrad ved Harvard

Samarbeidet med Dickstein  gjorde at Torbjørn Omland ønsket å dra til USA og forske videre etter doktorgraden. Og sånn ble det - han fikk muligheten til å forske og studere ved Harvard i to år. Disse årene gav ham både inspirasjon, forskningserfaring og en mastergrad i «Public Health». Fortsatt holder han nær kontakt med forskningsmiljøene i Boston. - En periode hadde jeg tanker om at det var infeksjonsmedisin jeg ville jobbe med. Det var på den tiden alle hadde fokus på AIDS-epidemien. Jeg arbeidet på infeksjonsavdelingen på Ullevål, og syntes det var et spennende felt, sier Omland. Men det var hjertet som vant – i dobbel forstand.

I dag er Torbjørn Omland kardiolog, professor og overlege ved Ahus. Han er en internasjonalt anerkjent forsker og nettverksbygger.

Har du alltid vært en «flinking»?

- Noen vil sikkert si det, men jeg er ikke noen fagidiot, og har alltid vært opptatt av å ha et liv utenfor jobben. Å ha fire barn tvinger deg til å fokusere på noe annet.

Torbjørn Omland jobber i dag på Ahus. Foto: Anne Elisabeth Næss

Historisk

Som student var Omland medlem i Leger mot atomkrig, og deltok på verdenskongressen i Moskva i 1987. De norske studentene befant seg tilfeldigvis på Den røde plass, da et amerikansk småfly med tysk flagg fly dukket opp på himmelen og siden parkerte utenfor Kreml. – Vi forstod ikke helt hva vi var vitne til, men skjønte etter hvert at det var Mathias Rust, og at dette var et historisk øyeblikk.

Omland har vært med på å skrive historie på flere områder. Både ved å medvirke til nye biomarkører for hjertesykdom, og ved å koble sammen kreftbehandling og hjertemedisin. At landets første kardio-onkologiske poliklinikk ble opprettet på Ahus, er i stor grad noe Omland kan ta æren for.

Mer en dyre vesker

For noen er PRADA først og fremst forbundet med eksklusiv design. For andre er det en mye omtalt og banebrytende studie om hva som kan gjøres for å redusere faren for at brystkreftsbehandlete kvinner får hjertesvikt, som i verste fall kan føre til at livsviktig kreftmedisin ikke kan gis. PRADA-studien ble valgt ut som den viktigste studien da helseminister Bent Høie fikk overlevert rapporten om forskning fra de regionale helseforetakene i 2018.

- Dette er noe som engasjerer meg veldig. Vi jobber nå videre med å finne ut hvordan vi kan forebygge potensielt alvorlige, og i noen tilfeller livstruende, bivirkninger etter kreftbehandling. Her er det behov for økt kunnskap, blant annet å finne sårbarhetsfaktorer som øker risikoen for denne type hjerteskade.

Makt og prestisje

Ikke nok med lederstilling, undervisning, viktige forskningsprosjekter og fire tenåringsbarn  - Torbjørn Omland er også redaktør. Og det er ikke en hvilken som helst redaktørjobb; professor Omland er den første norske redaktør for det amerikanske medisinske prestisjetidsskriftet Circulation. Et tidsskrift forskere rundt om i verden er villige til å blø for å bli publisert i.

En maktposisjon?

- Det kan du kanskje si, men det er jo ikke jeg som avgjør alt. Vi er flere redaktører, og det er en stor gruppe fagfolk som vurderer innsendte artikler. Men det er et nåløye de skal gjennom, og bare fem prosent av de innsendte artiklene blir akseptert.

Ser du raskt om en artikkel er god eller ei?

- De dårlige kan jeg ganske raskt luke ut. Er det «gammelt nytt», eller er det tydelig at forfatteren blåser opp resultatene, er det ikke interessant. Hvis du kan stille spørsmålet «So what?», er det gjerne ikke relevant nok.

Hva tenker du er det viktigste av alt det du holder på med?

- Vanskelig spørsmål. Men bortsett fra familien, må det være arbeidet med kreftbehandling og hjertesykdom. Og - arbeidet med studenter. Man må være villig til å la andre slippe fram, og glede seg over unge talenter. Det er en bra ting. Før var det nok en mer egoistisk holdning, der de eldre så de unge talentene som en trussel. Det gjør ikke jeg.

Har du blitt gammel og klok?

Torbjørn Omland smiler.

-  Tja. I alle fall litt klokere. Og unngåelig eldre.