Til hovedinnhold
Støtt oss

Aktuelt

Krav til statsbudsjettet for 2022

Økte midler til demensforskning og arbeidet for demenssyke og deres familier, daglig fysisk aktivitet i skolen og gratis skolemåltid, er blant sakene vi denne uka har tatt opp med politikerne på Stortinget.
Mina Gerhardsen og Tone Torgersen på vei inn til Stortinget.
Mina Gerhardsen og Tone Torgersen på vei inn til høringslokalet.

Statsbudsjettet er en av de viktigste anledningene frivillige organisasjoner og andre har for å påvirke politikk og hvordan offentlige midler skal disponeres i Norge det kommende året.

Nasjonalforeningen for folkehelsen bruker denne anledningen hvert år til å fremme saker på vegne av interessene knyttet til våre målsettinger for bedre folkehelse og bedre demensomsorg. I år har vi deltatt i tre høringer i helse- og omsorgskomiteen, arbeids- og sosialkomiteen og i utdannings- og forskningskapskomiteen, og sendt et innspill til finanskomiteen sammen med NCD-alliansen.

Les alle våre fire høringsnotater:

Folkehelse

I arbeidet for å bedre folkehelsen har vi lang tradisjon for å bidra til tiltak som kommer store grupper i befolkningen til gode. Tilrettelegning for å styrke alle barns muligheter til en sunn oppvekst er en del av dette. Vi har gjennom mange år arbeidet for daglig fysisk aktivitet i skolen og gratis skolemåltid. Da den nye regjeringen hadde disse sakene med i Hurdalsplattformen, så vi det som en stor seier, men også en sak det er viktig å følge opp og påse at det blir gjennomført på en god måte.

Gratis skolemåltid

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at alle barn i grunnskolen skal få tilgang til et sunt og næringsrikt måltid i løpet av skolehverdagen. Innført på rett måte vil en ordning med skolemåltid bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller fordi det sikrer at alle barn får minst ett sunt måltid om dagen. Når en ordning skal fases inn må tre hensyn ivaretas: 1) Det må være rom for lokale tilpasninger til hvordan ordningen med gratis skolemåltid skal gjennomføres og innrettes. 2) Tilbudet må innrettes slik at det treffer likeverdig og dermed utjevner sosial ulikhet. 3) innfasing av skolemat må følgeevalueres slik at vi vet at tiltaket blir treffsikkert.

Daglig fysisk aktivitet i skolen

Mer fysisk aktivitet i skolen vil gi alle barn bedre muligheter til både fysisk og psykisk helse og bidra til å utjevne helseforskjeller. Økt fysisk aktivitet i skolen handler ikke om mer kroppsøving og det skal ikke øke timetallet, men legges innenfor eksisterende timetall og rammerNår daglig fysisk aktivitet i skolen skal innføres over hele landet må det baseres på nasjonale krav og lokale løsninger tilpasset den enkelte kommune og skole. 

 Innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen vil kreve at det settes av midler til at lærere får muligheten til kursing eller etter/videreutdanning, det vil i enkelte tilfeller kreve utbedring av skolens uteområder, og innkjøp av nødvendig utstyr. En tilskuddsordning på 100 millioner er nødvendig for å komme i gang, men det vil være viktig å sørge for videreføring og eventuell opptrapping slik at en mer aktiv skolehverdag blir en realitet i alle landets kommuner.

Helsavgifter

Sammen med de andre organisasjonene i NCD-alliansen har vi også gitt finanskomiteen innspill om avgiftspolitikk som tar hensyn til helse, både når det gjelder tobakk, alkohol og sukker. Nesten 90 prosent av sykdomsbyrden, og to av tre dødsfall, i Norge er relatert til ikke-smittsomme sykdommer som kreft, diabetes, hjerte- og karsykdom, demens og psykiske lidelser. Disse sykdommene fører til lidelser for den som rammes og deres pårørende og koster samfunnet enorme summer i form av behandling, tapt arbeidskraft og sosiale ytelser. Sykdommene er ulike, men de har til felles at de påvirkes av miljø, levekår og levevaner, der usunt kosthold, røyking, alkohol og inaktivitet utgjør viktige risikofaktorer, faktorer som vi kan påvirke.

Demens

Som pasient organisasjon på demensområdet arbeider vi hele året for økt kapasitet og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Gapet er mange steder stort mellom behov og hva mange for tilbudt. Til forskjell fra andre pasientorganisasjoner får Nasjonalforeningen for folkehelsen ikke statlige støtte til dette viktige interessepolitiske arbeidet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har i over 20 år vært interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vi er den eneste interesseorganisasjonen for denne pasientgruppen i Norge. Det betyr at hele pasientgruppen på anslagsvis 100 000 står uten offentlig støtte til å jobbe interessepolitisk, drive informasjon- og likepersonsarbeid. Det er forventet at antallet personer med demens vil dobles i løpet av de neste tiårene. Behovet for en organisasjon som kan fremme denne gruppens interesser vil bli større, ikke mindre, i årene som kommer.  

500 millioner til demensforskning

Vi har få gjennombrudd å vise til i demensforskningens over 100 år lange historie. Når sykdommer som hjerte og kreft stadig opplever framskritt i behandling, handler det også om at dette er sykdommer det forskes 13-14 ganger mer på enn demens.  

I dag har vi 100 000 personer i Norge med demens. Det koster oss over 100 milliarder kroner i året.  Om noen få tiår er dette mer enn doblet – og regningen økes med tilsvarende antall milliarder. Det eneste som kan stoppe demens er forskning. Vi trenger land som er med å ta lederskap og ansvar for å stoppe demens og Norge er i posisjon til å gjøre det. Vårt innspill til budsjettet er en start på 100 millioner i året over fem år til demenssatsing.