Til hovedinnhold

Ta vare på kroppen din

I dette tema jobber du med kompetansemålet:

  • Vise sammenhenger mellom matvaregrupper og næringsstoffer som er viktige for god helse.

Du har lært om hva maten inneholder og hva kroppen trenger i de andre temaene. I dette tema vil vi se nærmere på hvordan man kan bruke all denne kunnskapen til å sette sammen et sunt, variert og bærekraftig kosthold. Tema handler også om hvordan man kan skape matglede.

Se lysbilder til Lev vel

Vær snill mot kroppen. Det er den eneste du har, og det er fint å være den beste utgaven av seg selv. En kropp som får skikkelig stell, blir en sånn besteutgave.

Kroppen vår kan sammenlignes med en komplisert maskin. Alt må fungere for at maskinen skal gå. Da må du passe på å gi kroppen den maten den trenger, slik at den får i seg alle næringsstoffene den behøver for å fungere godt.

Vet du hva det er aller mest av i kroppen vår? Vann! Kroppen vår består i hovedsak av vann, proteiner og fett. Faktisk består hele 75 % av kroppen din av vann. Proteiner finnes i musklene våre, mens fettet finnes på forskjellige steder i kroppen. Karbohydratene vi spiser, blir enten til energi med en gang eller blir lagret som fett i kroppen. Det er derfor kroppen vår ikke består av så mye karbohydrater. Det kan du lære mer om i naturfag.

Vi må også være fysisk aktive så kroppen får brukt alle musklene. Kroppen er skapt til bevegelse, og det er du som bestemmer hvor mye du skal bevege den. Du må også la kroppen hvile. Det gjør den om natten når du sover, så du må sørge for god søvn som varer lenge nok. Ni til ti timers søvn er passe for 10–11-åringer. Tenk over når du legger deg. Hvor mange timer søvn får du før du står opp neste morgen? Føler du deg uthvilt når du våkner?

Hva er kostrådene?

Kroppen trenger forskjellige typer mat for å gjøre alle de ulike oppgavene. Og da lurer du kanskje på hva man egentlig burde spise? Forskere over hele verden gjør undersøkelser for å finne ut av hvilken mat som er best for kroppen. Myndighetene i Norge leser om det forskerne har funnet ut, slik at de kan gi råd om hva du bør spise. Det er faktisk også stor sammenheng mellom det å spise sunt og det å spise bærekraftig. Bærekraftig mat lærte du om i Trygg mat. 

Kan du allerede mye om kostrådene? Ta kvissen og test deg selv!

Kviss om kostrådene

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Til sammen er det tolv kostråd. Det aller første rådet sier at man bør spise variert og få i seg mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og passe på at man ikke spiser for mye bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Vet du hva bearbeidet kjøtt er? Det er kjøtt som man har gjort noe med før det selges i butikkene, som å tilsette mer fett og salt. Eksempler på bearbeidet kjøtt er kjøttdeig og pølser.

For å følge det første kostrådet må man spise variert, altså mye forskjellig mat fra alle deler av kostsirkelen. Dette er kanskje det viktigste rådet. Når man spiser mye forskjellig mat, får man i seg mange forskjellige næringsstoffer, akkurat slik kroppen ønsker.

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke matvarer som inneholder mye og lite salt. Det kan du teste deg på i denne sorteringsoppgaven!

Sortere etter saltinnhold

Type
Sortering
Utstyr
Digitale verktøy

Råd 3–11 sier mer om hvilke spesielle matvarer vi burde spise, og hvor ofte vi burde spise dem. For eksempel sier ett råd at vi bør spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Et annet råd sier at vi bør velge vann som tørstedrikk.

Nå som dere har lært litt om kostrådene, kan dere fordype dere og lære enda mer. Gjør den neste oppgaven!

Bli kjent med kostrådene

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Digitale verktøy

For bare 30–40 år siden spiste man ganske annerledes enn vi gjør nå. Lurer du på hva som var forskjellig? Gjør et intervju og finn det ut!

Intervjue om kostholdet før i tiden

Type
Selvstendig oppgave
Utstyr
Blyant og ark

Energibalanse

Ett av kostrådene handler faktisk ikke om mat. Det sier at barn skal være fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag. Men hvorfor er det med et råd om aktivitet i rådene om kosthold? Det er fordi du må ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du bruker gjennom aktivitet. Dette står i det andre kostrådet.

Hvor mye du trenger å spise, handler altså om hvor mye du beveger deg. Når du hopper, løper, danser eller rører på deg på andre måter, bruker du energi. Energien kommer fra maten du spiser. Når du beveger mye på deg, trenger du mer energi enn når du sitter mye stille. Skal du trene mye, delta i konkurranse eller lignende, må du altså få i deg mer energi, men det er også viktig å huske at energien bør komme fra sunn mat, ikke fra brus og godteri.

Et variert kosthold og energibalanse er to uttrykk det kan være vanskelig å forstå. Dette kan dere snakke mer om i den neste oppgaven!

Snakk om kostrådene

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Aktivitet

Kroppen har et stort behov for å røre på seg. Det føles godt å være i bevegelse. Når du er fysisk aktiv, for eksempel løper, hopper eller går, belaster du skjelettet ditt. Da blir det sterkere slik at det tåler mer. Du kan også få sterkere immunforsvar, så du ikke blir syk så ofte. Mange sitter mye stille fordi de synes det er gøy å spille dataspill, se på tv eller lese bøker. Det er ikke noe galt i å gjøre det innimellom, men kroppen din blir veldig glad hvis du beveger deg litt hver dag og bruker musklene dine. Noen ganger er du kanskje på trening i fotball, håndball, friidrett, svømming eller turn. Andre ganger går eller sykler du til skolen, leker med venner eller skater. Uansett hva du gjør, blir kroppen glad for at du beveger på den. Hvilke aktiviteter liker du best å gjøre?

Ta kvissen om energibalanse og aktivitet for å se hvor mye du har lært!

Kviss om balanse og aktivitet

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Spise regelmessig

For at vi skal opprettholde energinivået gjennom hele dagen, bør vi spise jevnlig. I tillegg til frokost, lunsj, middag og kvelds bør du spise ett eller to mellommåltider (som kan være for eksempel en yoghurt eller litt frukt og grønt). Du må kjenne på hva som passer best for deg.

Mange synes det er vanskelig å konsentrere seg og får mindre energi hvis det går lenge mellom hver gang de spiser. Derfor kan det være lurt å ha en god måltidsrytme der du spiser noe hver tredje til fjerde time.

I Danmark kaller de lunsj for frokost! Det vi kaller frokost, heter morgenmat hos danskene.

I de aller fleste land i verden spiser man frokost. Hva man spiser til frokost, kan være veldig forskjellig. I den neste oppgaven kan du lære mer om hva de spiser i andre land!

Lær om frokost i ulike land

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Digitale verktøy

Appetitt

Appetitt er det samme som matlyst. Vi har appetitt for å sikre at vi får i oss nok mat. Vi kjenner ofte appetitt når vi er sultne. Vi kan også kjenne sterk appetitt selv om vi ikke er sultne. For eksempel når vi ser mat som vi liker, eller kjenner god matlukt, eller noen ganger bare av å tenke på mat. Det kan også skje selv om vi akkurat har spist og egentlig er mette.

Hvis vi er veldig spente over noe, kan det hende vi ikke kjenner noen appetitt i det hele tatt, selv om vi egentlig er sultne. Det samme kan skje hvis du er syk. Kroppen klarer helt fint noen dager med mindre mat, men hvis man har dårlig matlyst over lang tid, kan det bli vanskelig å få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger.

Maten vi spiser, bør aller helst være både god og sunn. I den neste oppgaven skal dere lære mer om hvordan dere kan gjøre en oppskrift sunnere med enkle grep!

Lag sunnere pannekaker

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Matglede

Matglede handler ikke om å spise sunt eller at maten skal smake godt. Det er selvfølgelig bra om vi liker maten vi spiser! Men når vi snakker om matglede, tenker vi like mye på alt som skjer rundt måltidet. Det kan handle om å kose seg med matlagingen, kjenne at man mestrer det, og kanskje lærer seg noe nytt. Det kan være å dekke bordet fint, med duk og tente lys, ha noen å spise sammen med, eller høre på koselig musikk i bakgrunnen. Matglede kan være å lage mat til andre, eller at andre lager mat til deg. Eller kanskje det aller beste; å lage mat sammen! Matglede kan være alle de fine opplevelsene man får rundt et måltid. Hva er matglede for deg?

Trivsel rundt måltidet

Når man skal kose seg, for eksempel i helgen, når man feirer bursdag eller ved høytider, lager man ofte litt ekstra hyggelige rammer rundt måltidet. Man dekker kanskje bordet litt finere enn vanlig, tenner stearinlys og setter på koselig musikk. Da synes man gjerne at maten smaker enda bedre, og har det veldig hyggelig sammen. Det handler om trivsel.

Det er hyggelig å spise sammen med noen. Selv om det ikke er noen spesiell anledning, går det an å skape litt ekstra hyggelige rammer rundt måltidet på en helt vanlig hverdag også. Kanskje kan du før middag i dag spørre foreldrene dine om dere kan tenne noen stearinlys eller sette på fin musikk i bakgrunnen? Du kan også hjelpe til med å dekke bordet ekstra fint. Det er også viktig at man har nok tid til å spise, både hjemme og på skolen. Ta deg god tid, snakk om noe hyggelig sammen og nyt maten.

Når man skal arrangere en middag for andre er det mye som må planlegges og ordnes. I denne oppgaven skal dere lære mer om det.

Lag et festmåltid

Type
Gruppeoppgave
Utstyr
Blyant og ark

Nå kan du ta kvissen for å se hva du har lært i dette temaet!

Ny

Kviss om lev vel

Type
Kviss
Utstyr
Digitale verktøy

Tilbake til startsiden