Fra dør til dør på jakt etter tuberkulose

Abiot sitter ved et møtebord i Oslo. Ute snør det. Dette er første gang sykepleieren, forskeren og småbarnsfaren er utenfor hjemlandet. Han har vært hos sine veiledere, først i Bergen, og nå i Oslo. Det er mange han skal møte, og mange som vil snakke med ham - mange som bidrar til at han kan ta sin doktorgrad.

Livstruende sykdom

Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden. En viktig og stor utfordring i kampen om å utrydde tuberkulose, er å skaffe mer kunnskap om hvor mye tuberkulose som virkelig finnes i lokalsamfunn land der forekomsten av sykdommen er høy.

I Etiopia er det i dag registrert 177 tuberkulosetilfeller per 100 000 innbyggere. Men det kan finnes mange flere, ettersom registreringsarbeidet er vanskelig. I området sør i Etiopia, der Abiot bor og arbeider, er tuberkulose i likhet med store deler av landet, en betydelig helseutfordring.

Doktorgrad

I samarbeid med Folkehelseinstituttet finansierer Nasjonalforeningen for folkehelsen et forskningsprosjekt om smittespredning i det sørlige Etiopia. Det var i sammenheng med sitt mangeårige forskningsarbeid på tuberkulose, at forsker Brita Askeland Winje i 2016, kom i kontakt med legen og forskeren Daniel Datiko og sykepleieren Abiot Bezabeh. Begge arbeidet med kartlegging av tuberkulose i hjemlandet. Etter å ha jobbet tett med Abiot, både foran datamaskinen og ute hos husholdninger på landsbygda, tenkte hun at denne mannen var noe å satse på. Han var grundig, dyktig, respektert, og med stor lokalkunnskap - så hvorfor ikke hjelpe ham i gang med en forskerkarriere? Så, etter noen runder med søknader og kontakt med mulige støttespillere, var finansieringen på plass og Abiot kunne kalle seg PhD-kandidat.

Fra dør til dør på landsbygda

Etiopia er et av landene i verden med høyest forekomst av tuberkulose. Til tross for at det gjøres mye bra arbeid for å diagnostisere og behandle tuberkulose, er det fortsatt mange syke som ikke når frem til behandling. Tuberkulose er forårsaket av en bakterie som smitter gjennom luften. Når folk ikke får behandling, vil de kunne smitte flere.  Tidligere prosjekter har vist at mange ikke når frem til behandling, og at kvinner og eldre oftere forblir udiagnostiserte.

Å gjøre hjemmebesøk og teste folk for tuberkulose på landsbygda i Etiopia, er en krevende oppgave. Du setter deg ikke bare i bilen og stikker innom på en kjapp visitt. Helsearbeiderne som Abiot samarbeider med, tar seg frem til fots. Avstandene i området Sidama, kan være mange kilometer, og familiene de besøker bor gjerne i jordhytter. Så godt som alle helsearbeiderne er kvinner, forteller Abiot.

- De har ingen avtale når de kommer, men folk kjenner til helsearbeiderne, og de kommer på besøker i hjemmene deres et par ganger i året. Det er personer de stoler på og har tillit til. De har ansvar for en rekke forebyggende helsetiltak, en hel pakke med helsesjekk, ikke bare tuberkulosetest.

Viktig nettverk

Tuberkuloseforskeren ved Folkehelseinstituttet påpeker at noe av det som gjør Abiots forsknings så viktig, er at de bruker eksisterende nettverk lokalt, med helsearbeidere og systemer som allerede er godt etablert.

- Det er allerede et ganske velfungerende system, og Abiot har et stort nettverk lokalt. Utfordringen er å finne og oppdage tilfellene, for å kartlegge smitteutbredelsen. Abiots prosjekt er unikt og dekker et helt område.  Personer med langvarig hoste eller andre symptomer på tuberkulose, identifiseres, utredes og følges opp over tid. De som er syke tilbys behandling. Dette er viktig og nyttig helsearbeid, og kan bidra til mer kunnskap om hvilke grupper som vanskelig når frem til helsetjenesten av seg selv.

"Tvunget" til å bli sykepleier

Abiot Bezabeh vet at han er privilegert. Da han søkte seg til høyere utdannelse i Etiopia, var det bare ca 3 000 av fødselskullet hans (om lag 3 millioner mennesker) som fikk tilbud om høyere utdannelse. Han var en av dem. - Hvorfor valgte du å utdanne deg til sykepleier? - Valgte? Abiot ser litt spørrende ut. I Etiopia velger man ikke, forklarer han. Det er myndighetene som velger for deg. - Kunne du egentlig tenkt deg å blitt noe annet? - Nei. Det er et godt yrke, og jeg er heldig. At jeg i tillegg får forske, er jo helt fantastisk, sier Abiot, som ikke vet hvordan han skal få vist sintakknemlighet for støtten han har fått fra Norge. Både faglig og økonomisk. At enkeltpersoner rundt om i Norge har bidratt til å finansiere hans doktorgradsarbeid, gjør ham rørt og glad.

Smitte og stigma

Programmet Abiot driver, skal bidra til å redusert stigma knyttet til tuberkulose. - Stigma begynner og slutter med helsearbeidere. Er de redde for kontakt med de syke, blir folk livredd for ikke å få behandling på grunn av at de er smittet, forklarer han. Hvis helsearbeiderne derimot viser at de ikke er redde for å bli smittet, gjør det noe med folks holdninger, sier Abiot. For stigma finnes så absolutt.  Å få dokumentert tuberkulosesmitte, kan være katastrofalt. Særlig for unge kvinner. Det kan Abiot bekrefte.

- Hvis en jente er syk, er det ingen som vil gifte seg med henne. Hvis en mann er syk, har ikke jenta noe valg. Sånn burde det ikke være.

Trofast mot hjemlandet

Med nettverk i Norge, anerkjennelse og kanskje etter hvert en doktorgrad, vil det være mulig for Abiot Bezabeh å reise ut av Etiopia, og etablere seg i utlandet. Men Abiot tenker ikke på det som noen mulighet, - noe som gjør ham særlig egnet til oppgaven som forsker

- Jeg vil ikke forlate Etiopia. Jeg elsker landet mitt og vil bruke kunnskapen min til å hjelpe folk i hjemlandet. Dessuten har jeg familie, så nei – jeg vil ikke reise!

Tekst: Kirsti Ellefsen, kommunikasjonsrådgiver