Få demensdiagnose

Demens har ofte vage og uklare symptomer i tidlig fase av sykdommen. Mange går lenge og kjenner at noe er galt, og bekymrer seg over endringene, uten å forstå hva årsaken kan være.

Utredning og diagnose er viktig fordi:

• Det er en forutsetning for du skal få riktig medisinsk behandling.
• Det gir deg mulighet til å finne ut om det er andre årsaker til endringene.
• Det gjør det mulig for deg å planlegge fremtiden.
• Det gjør det lettere for andre å forstå situasjonen, slik at du og dine pårørende kan få hjelp og støtte.
• Det kan gi deg tilgang til informasjon og hjelp fra helsetjenestene i kommunen.

Det er viktig at diagnosen stilles tidlig, slik at du kan få rett tilbud til rett tid. Når du får en demensdiagnose, er det lurt å være åpen om det, og ta kontakt med hjelpeapparatet i kommunen. Mange kommuner har demensteam eller hukommelsesteam som kan kontaktes direkte, også av pårørende. Her skal du få informasjon om de tilbudene som finnes. Alle som har behov for tilrettelagte tjenester skal få dette når behovet melder seg.

Se Demenspodden og lær mer om veien til en demensdiagnose.

Snakk med den det gjelder 

Mange pårørende synes det er vanskelig å vite hvordan man skal gå fram for eventuelt å få stilt en diagnose. Dersom du tror at noen i familien, eller en nær venn kan ha demens, bør du først snakke med den det gjelder om at du er bekymret for vedkommende

Her kan du se en kort film med gode råd om hvordan du kan ta den vanskelige samtalen.

Pårørende kan hjelpe til med å bestille time hos fastlegen eller ta kontakt med demensteam, hukommelsesteam eller demenskoordinator i kommunen. Som pårørende bør du være med på konsultasjonen, fordi du kan gi nyttige opplysninger om utviklingen og når endringene startet. Det er til hjelp, slik at legen kan stille riktig diagnose.

Ta samtalen i familien 

Snakk sammen om bekymringen dere har for at noen i familien kan ha demens. Er dette noe flere er bekymret for, kan dere bli enige om å være følge med på utviklingen og holde hverandre oppmerksom på problematikken.

• Åpenhet i familien er viktig
• Benytt en god og rolig anledning, og rydd plass for at dere har god tid til å snakke sammen. Ta det opp på en åpen måte uten å nevne en konkret diagnose.
• Ta gjerne opp bekymringen med den det gjelder i forbindelse med bestemte situasjoner som uroer eller bekymrer deg. Når det skjer noe som gjør at du blir bekymret, ta det opp med en gang. For eksempel: «Nå så jeg at…» eller «Nå merket jeg at…», sammen med «Slik reagerte eller gjorde du ikke før. Kan det tenkes at du bør snakke med legen om dette?» Unngå å ta opp bekymringene på upassende tidspunkt, på et kjøpesenter, i familiemiddag eller lignende.
• Snakk med fastlegen. En bekymringsmelding kan være enten muntlig eller skriftlig, eksempelviset brev.
• Bli med til legen dersom dere kan bli enige om det.

Utredning av demens 

Utredning av demens starter hos fastlegen, som har ansvar for utredning og diagnostikk. Det er utarbeidet et diagnoseverktøy som alle fastleger har tilgang til.

For å få et bilde av hukommelse og evne til å mestre dagliglivet, undersøker legen personens mentale og praktiske ferdigheter, og  gjør tester for å finne ut mer om evnen til å: 

• være orientert om tid, sted og situasjon
• lære nye ting
• gjenkalle nære og fjerne hendelser
• tenke abstrakt
• forstå det som blir sagt og uttrykke seg forståelig
• utføre praktiske handlinger.

I tillegg til grundig legeundersøkelse, kan det tas røntgenbilde av hjernen (CT eller MR).  En annen viktig del av kartleggingen er samtale med personen for få kjennskap til endringer over tid. Fastlegen eller demensteamet skal i tillegg ha en samtale med pårørende. 

Mange kommuner har demensteam, hukommelsesteam eller en demenskoordinator. Dette er et lavterskeltilbud som du kan henvende deg direkte til. De utreder demens i samarbeid med fastlegen og følger opp familier med veiledning og råd. Det kan derfor være nyttig å begynne med å kontakte demensteamet, hukommelsesteamet eller demenskoordinator i din kommune. 

Det er ikke alltid demensdiagnosen kan stilles med en gang, og som regel må det flere konsultasjoner til. Hvis fastlegen er i tvil, henviser han eller hun til utredning på sykehus, gjerne ved geriatrisk eller alderspsykiatrisk avdeling. Da har du rett til å få helsetilstanden vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. 

Også nevrologiske avdelinger på sykehus utreder demens, særlig hos yngre, opp til 65 år. Vanligvis dreier det seg om undersøkelse i en poliklinikk. Hvis det er problemer på grunn av avvikende atferd eller fysisk svekkelse, tilbyr mange sykehus undersøkelse ved dagopphold, innleggelse eller hjemmebesøk.

Blir du ikke hørt av legen?

Du har krav på utredning i tråd med den nasjonale faglige retningslinjen om demens. Dessverre er det eksempler på at både personer som ønsker demensutredning og pårørende som melder bekymring, blir avvist av fastlegen. I slike tilfeller anbefaler vi å skrive et brev til legen, ta kontakt med demensteamet eller bytte lege.

Hvis du ikke er fornøyd eller føler deg dårlig ivaretatt, har du rett til fornyet vurdering hos en annen lege eller spesialist.