Demens

Støtteordninger og rettigheter

Demenssyke og pårørende har en rekke rettigheter, og krav på ulike tjenester, hjelpemidler og støtteordninger.

En demensdiagnose alene utløser ikke automatisk rettigheter, men er nyttig i kontakt med helse- og omsorgstjenstene. Det er dine individuelle behov for bistand, og muligheter til å mestre eget liv og egen helse, som er avgjørende for om du kan få en tjeneste. 

Mens du bor hjemme

Kommunen plikter å sørge for at en rekke tilbud for personer med demens som bor hjemme. Tiltakene kan variere fra kommune til kommune. Vedtak fattes etter vurdering av ditt behov for bistand og hjelp. For at et hjelpetiltak skal fungere godt, kan det være nyttig at det kommer i gang så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.

Du må søke skriftlig for å få de aktuelle tjenestene, men kommunen skal informere om hvilke tilbud som finnes, og de har plit til å veilede deg til hvordan du skal søke om hjelpetiltak. 

Demensteam og demenskoordinator

Du kan kan henvende deg direkte til demensteamet eller demenskoordinatoren i kommunen, uten henvisning fra lege eller andre. Demensteam utreder demens i samarbeid med fastlegen og de følger opp familier med veiledning og råd.  Omtrent to tredjedeler av kommunene har demensteam eller demenskoordinator.

Eksempler på tiltak du kan søke om:

  • Praktisk bistand, hjemmehjelp. Hjemmehjelpens oppgave er å gjøre vanlig husarbeid som rengjøring, matlaging, innkjøp, og i noen tilfeller også bidra med hjelp til å bade eller dusje. Det er knyttet egenandel til disse tjenestene. 
  • Støttekontakt. En støttekontakt kan være med på tur, besøk og aktiviteter. Støttekontakten kan være noen man kjenner og har tillit til. Personen lønnes av kommunen og det betales ikke egenandel for tjenesten. 
  • Dagtilbud. Dagaktivitetstilbud er et viktig tilbud til personer med demens som bor hjemme. Det kan i mange tilfeller bidra til å forhindre, eller utsette behovet for sykehjem.  Sjekk i din kommune om det finnes et slikt tilbud. Hvis ikke, er det mulig å etterspørre det.
  • Hjemmesykepleie. Vanlige oppgaver for hjemmesykepleien kan være å gi hjelp til personlig hygiene, tilsyn med mat, og ansvar for medisiner. Det kan være vanskelig for helsepersonell umiddelbart å se hva dere trenger hjelp til. Når dere søker hjelp hos hjemmesykepleien, er det derfor viktig å beskrives  hva dere trenger hjelp til, så konkret som mulig. Faste avtaler og kontaktpersoner er ønskelig, for å få til et godt samarbeid. Hjemmesykepleie er en gratis tjeneste.
    Personer med en mild grad av demens klarer seg som regel uten offentlig hjelp, særlig hvis de har familie og venner som kan bidra.
    De fleste med moderat grad av demens, særlig de som bor alene, er avhengig av hjemmesykepleie.
    For personer med alvorlig grad av demens, som bor sammen med ektefelle eller andre, er det naturlig at kommunen tilbyr støtte og hjelp i form av hyppige besøk  fra hjemmesykepleien, dagtilbud og jevnlige avlastningsopphold i sykehjem. 

Medvirkning

Retten til å medvirke til valg av tjenester er nedfelt i Pasient og brukerrettighetsloven og i Helse- og omsorgstjenesteloven. Dette betyr at du, evt dine pårørende skal høres. Men selv om medvirkningsretten veier tungt, kan man ikke kreve en bestemt form for helse- og omsorgstjeneste. Det er kommunen som tar avgjørelsen om hva de tilbyr, og kommunenes tilbud varierer. Det er viktig at det skreddersys et tilbud til den enkelte, så langt det er mulig. Dette kan først gjøres etter en vurdering av behovet for hjelp og i et samarbeid med den enkelte.

Samtykke og samtykkekompetanse

En demensdiagnose skal skal ikke være til hinder for at du i størst mulig grad skal få delta i beslutninger som gjelder egen helse og omsorgstjenester. Informasjonen skal være tilpasset den enkeltes forutsetninger, og den som gir informasjon skal så langt det er mulig, sikre seg at informasjonen er forstått. 

Alle skal ha muligheten til å samtykke til hvilke tjenester vi vil ha. For at vi skal kunne samtykke, må vi ha tilstrekkelig og riktig informasjon. Både kommunen og helsepersonell har plikt til å gi informasjon. Du skal ha den informasjonen som er nødvendig for at du best mulig skal forstå din helsetilstand og innholdet i tjenester du kan ha nytte av.

Få råd fra fagfolk om demens

Demenslinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg. Demenslinjen er åpen mandag til fredag kl. 9 - 15.

23 12 00 40 E-post

Evnen til å samtykke kan falle bort på grunn av sykdom som demens. Helsepersonell vurderer samtykkekompetansen. Pårørende har rett til informasjon, til medvirkning og rett til innsyn i journalen, dersom samtykkekompetansen bortfaller på grunn av sykdom. 

Individuell plan

Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har krav på en individuell plan. Ordningen er innført for å sikre best mulig tilbud til den enkelte, men også for å ansvarliggjøre dem som skal gi tjenestene. Dette gjelder i stor grad tjenester til personer med demens. En individuell plan utløser retten til å ha en fast koordinator i kommunen som skal ha hovedansvaret for oppfølging.  

Sykehjem og andre boformer

Etter hvert som demenssykdommen utvikler seg, kan det bli vanskelig å bo hjemme. Det er viktig å undersøke hvilke tilbud som finnes i din kommune.  

Avlastnings- og korttidsopphold

Enkelte sykehjemsavdelinger og bokollektiver for mennesker med demens, har noen korttidsplasser som brukes til avlastning eller utredning. Personer med demens som bor hjemme, kan innvilges korttids- eller avlastningsopphold her.

Dersom hensikten med oppholdet er at pårørende skal få nødvendig avlastning, skal oppholdet være gratis. Kommunen skal tilby slik avlastning for personer og familier med særlig tyngende omsorgsansvar.

Ved søknad om avlastningsopphold er nærmeste pårørende part i saken, og kan fylle ut og underskrive søknaden. I søknaden må det informeres om behovet for avlastning. Avlastningsoppholdet kan i noen tilfeller være en fast ordning med for eksempel tre uker på institusjon og seks uker hjemme.

Hvis hensikten med oppholdet er at personen med demens skal få dekket sine behov for pleie og omsorg, få en videre utredning, eller en kartlegging av sine behov, er det et korttidsopphold. Da skal det betales et vederlag. Korttidsopphold bør planlegges sammen med hjemmesykepleien god tid i forveien, fordi miljøskiftet kan øke forvirringen hos pasienten.

Omsorgsboliger

Omsorgsboliger baserer seg på at hjemmetjenesten yter den hjelp det er behov for. Dette er et botilbud, og ikke et behandlingstilbud. Noen omsorgsboliger er fast bemannet og spesielt beregnet for personer med demens. Enkelte nyere omsorgsboliger har automatiske varslingssystemer som gjør dem sikrere enn vanlige boliger. Man må betale husleie for botilbudet. Man kan eventuelt søke om bostøtte fra Husbanken. Kommunen og NAV har mer informasjon om hvordan man kan søke om bostøtte.

Bofellesskap

Noen kommuner har opprettet bofellesskap eller bokollektiv for personer med demens. Noen ganger er bofellesskapene plassert i en vanlig bolig, men de er administrativt knyttet til pleie- og omsorgstjenesten. Dette er et tilbud for personer med moderat demens, som er fysisk friske og kan delta i enkle daglige aktiviteter, som forberedelse av måltider og klesvask. Hver beboer har sitt eget rom, men deltar for det meste i aktiviteter i fellesrommene.

Sykehjem

Når personen trenger omsorg og tilsyn hele døgnet, og pårørende ikke lenger klarer omsorgen, eller den syke er til fare for seg selv eller andre, er en plass i sykehjem aktuelt. En søknad om sykehjemsplass skrives av pårørende, ofte i samarbeid med hjemmetjenesten, og det er nødvendig med en legeerklæring. Dra gjerne på besøk til aktuelle sykehjem, for å finne ut hvordan tilbudet er. I noen kommuner er det i prinsippet mulig å velge sykehjem fritt.

Avgjørelsen om å søke om plass i sykehjem kan være tung å ta. Det kan lønne seg å søke støtte hos andre pårørende, for eksempel i en samtalegruppe, eller hos hjemmesykepleie eller lege. Kanskje kan det være nyttig å snakke med en likeperson som er en annen pårørende som har vært i en lignende situasjon. Demenslinjen kan sette deg i kontakt med en likeperson eller du kan selv finne en.

Skjermet enhet i sykehjem

Mange sykehjem har skjermede enheter for personer med demens. Her har seks til åtte beboere hvert sitt rom knyttet til felles dagligstue og kjøkken. Den skjermede enheten er skilt fra de andre avdelingene, og omgivelsene skal være oversiktlige for beboerne og skjerme dem fra for mange inntrykk. Skjermede enheter skal være bemannet med fast personale, for å gi pasientene stabilitet, trygghet og omsorg, og beboerne skal få tilbud om aktiviteter tilpasset deres funksjonsnivå.

De fleste steder er oppholdet ment å vare så lenge personen har nytte av miljøet. Når vedkommende blir fysisk svært hjelpetrengende, må man ofte flytte til en vanlig sykehjemsavdeling, noe som krever omstillingsevne både hos beboeren og pårørende. Når noen må flytte til en annen avdeling skal vedkommende og pårørende informeres og rådføres (Sykehjemsforskriften 4-9).

Noen sykehjem har små, ekstra godt bemannede enheter for personer med demens som er særlig urolige, eller har andre spesielle behov. Det er for å skape et maksimalt trygt miljø, slik at skadelige handlinger og uro i så stor grad som mulig kan unngås.

Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester er hjemlet i Helse- og omsorgstjensteloven  § 3-2, punkt 6 c.

Rett til å klage

Dersom dere får avslag på en tjeneste dere har søkt om, ikke er fornøyd med tjenesten, måten de blir gitt på, eller omfanget av tjenestene som gis, har dere rett til å klage.

Klageretten skal gi en ekstra sikkerhet for at det treffes riktige vedtak. Andre enn søkeren for eksempel pårørende, kan klage på vegne av søkeren, så sant det foreligger en fullmakt, eller erklæring om det. Enkeltvedtak skal inneholde opplysninger om klageadgang og frist.  

Klage på vedtak om tvungen helsehjelp

Personen selv eller pårørende kan klage hvis man er uenige i et vedtak om å bruke tvang. Klagen sendes til helseforetaket, for eksempel sykehjemmet. 

Pasient- og brukerombud

Pasient- og brukerombud er statlig ordning, og det er et ombud i hvert fylke. Ombudene arbeider for å ivareta den enkeltes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten.

Hvis du har hatt opplevelser i helsevesenet som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med ombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi deg informasjon om dine rettigheter som pasient eller pårørende. Ombudet kan bistå med å formulere og videreformidle spørsmål, eller klage til rette instans.

Klage i trygdesaker

Du kan klage på vedtak som ikke gir fullt medhold i det som det søkes om.  Klagen sendes til det lokale NAV kontoret i kommunen.

Klage til sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen - Stortingets ombudsmann for forvaltningen - skal sikre at det i den offentlige forvaltningen ikke øves urett mot den enkelte borger. Ombudsmannen utøver en rettslig kontroll med hele den offentlige forvaltningen, og på nær sagt alle forvaltningsområder. I tillegg skal ombudsmannen bidra til at menneskerettighetene respekteres.

Den rettslige kontrollen gjennomføres hovedsakelig gjennom undersøkelser av klager fra publikum, enkeltindivider, eller juridiske personer. Ombudsmannen kan også sette i verk undersøkelser på eget initiativ. 

Økonomiske støtteordninger

Det fines ulike typer økonomisk bistand som også personer med demens og deres pårørende kan søke om å få. Legeerklæring som beskriver sykdommen og behovet for omsorg og pleie, må legges ved søknaden.

Grunnstønad (NAV) dekker nødvendige ekstrautgifter ved sykdommer som varer i to til tre år, eller lenger. Man kan blant annet få grunnstønad for å dekke utgifter til nødvendig transport, telefon, medisin, klær og sengetøy som slites mye. Kontakt NAV lokalt for søknadspapirer.

Hjelpestønad (NAV) omfatter alle som har behov for særskilt tilsyn og pleie på grunn av sykdom som varer i to til tre år, eller lenger. Hjelpebehovet må ha et visst omfang. Kontakt NAV lokalt for søknadspapirer. 

Omsorgslønn (fra kommunen) kan benyttes når frivillig omsorgsyter, oftest pårørende, har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og både den omsorgstrengende og kommunen vurderer denne omsorgen som nødvendig og som den beste løsningen. Ingen har rettslig krav på tjenesten. Dette er en kommunal tjeneste på linje med andre tjenster som man må søke Kontakt hjemmetjenesten i kommunen for mer informasjon og søknadspapirer.

Omsorgsyter har krav på tre pensjonspoeng i folketrygden i året, dersom vedkommende ikke er i fullt lønnet arbeid utenfor hjemmet. Kontakt ditt lokale NAV om godskriving av pensjonspoeng.

Transporttjeneste (TT - tjeneste) er for dem som ikke kan bruke vanlige offentlige transportmidler på grunn av sykdom, eller redusert funksjonsevne. Dersom dette fører til at personen med demens ikke kan bruke offentlige kommunikasjonsmidler, kan det søkes om TT- kort. Demens gir ikke automatisk rett til slik støtte.

Et TT- kort dekker et bestemt antall turer med drosje eller spesialbil. Det betales en egenandel for hver tur. TT-kortene er en fylkeskommunal ordning. Merk at det er store forskjeller på hvordan dette praktiseres fra fylke til fylke i Norge, og at det er reglene for det enkelte fylke som gjelder. Det må foreligge en legeerklæring. Søknadsskjema finnes på det enkelte fylkes nettside.

Man kan fritt velge fastlege, dersom legen har ledig kapasitet. Man kan også velge fastlege i en annen kommune enn sin bostedskommune, og man kan bytte fastlege. I Norge har vi også fritt sykehusvalg, så ved henvisning av fastlege til spesialisthelsetjeneste har man rett til å velge hvilket sykehus man ønsker, både for vurdering/utredning og behandling. Fastlegen skal gi råd og informasjon om mulighetene og veilede ved behov.