Forebygging

Høyt kolesterol

Høyt kolesterolnivå øker risikoen for demens, hjerteinfarkt og andre karsykdommer.

Åtte av ti menn og seks av ti middelaldrende kvinner har kolesterol over anbefalt verdi.

Hva er høyt kolesterol?

Kolesterol er et av kroppens fettstoffer (lipider). Når vi snakker om kolesterol er det vanligvis total kolesterol vi mener. Total kolesterol kan deles opp i "det gode" HDL-kolesterolet og "det dårlige" LDL-kolesterolet.

Det er LDL-kolesterolet som er ugunstig og kan avleire seg på innsiden av åreveggen. Høyt total kolesterol og høye verdier av LDL-kolesterol gir økt risiko for å utvikle hjerteinfarkt  og hjerneslag. Høyt kolesterol kalles også hyperkolesterolemi.

HDL-kolesterolet kalles det gode kolesterolet fordi det tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren, slik at det ikke avleires på innsiden av åreveggen. Det er bra å ha høye nivåer av HDL- kolesterol.

Ønskelige verdier for kolesterol og triglyserider:

Totalkolesterol

  • lavere enn 5 mmol/l er tilfredsstillende
  • 5,0 - 6,4 mmol/l er lett forhøyet
  • 6,5 - 7,8 mmol/l er moderat forhøyet
  • Høyere enn 7,8 mmol/l er klart forhøyet

HDL-kolesterol bør være høyere enn 1 mmol/l for menn, høyere enn 1,3 mmol/l for kvinner.
LDL-kolesterol bør være lavere enn 3 mmol/l
Triglyserider lavere enn 2 mmol/l.

Symptomer

Høye kolesterolverdier gir normalt ingen symptomer, og det synes heller ikke utenpå. Det går an å være slank og ha høyt kolesterol, og det går an å være overvektig og ha helt fine kolesterolverdier. Som regel oppdages høyt kolesterol tilfeldig når man tar en blodprøve hos legen, eller annen helsesjekk.

Årsaker

Kolesterolnivået bestemmes av kjønn, alder og genetiske forhold. I tillegg kan kosthold og legemidler bidra til å øke eller senke kolesterolet.

Kvinner har lavere kolesterolnivå enn menn før 50-årsalderen, men i eldre aldersgrupper er nivået høyere hos kvinner.

Alder: Kolesterolnivået øker med 2-3 mmol/L fra 20-30 års alderen til 55-60 års alderen for deretter å avta noe. Nesten 40 prosent av alle over 65 år bruker medisiner mot høyt kolesterol.

Høyt kolesterol kan også være en arvelig sykdom. Det er da vanligvis snakk om familiær hyperkolesterolemi (FH). Sykdommen er ikke uvanlig i Norge, rundt én av 300 personer har en genfeil som gir FH. Personer med FH har nedsatt evne til å bryte ned kolesterol, slik at verdien kan bli veldig høy. Dersom tilstanden ikke behandles kan den føre til tidlig hjertesykdom, som hjerteinfarkt og angina pectoris. Tilstanden er arvelig, og det er 50 prosent sjanse for å arve genet hvis far eller mor har dette.

I kostholdet  er det først og fremst inntaket av mettet fett som påvirker kolesterolet. Spiser du for mye mettet fett fra kjøtt og meieriprodukter kan kolesterolverdiene øke.

Gjennom å velge riktig type fett kan du redusere verdien av LDL- kolesterolet og øke andelen av HDL-kolesterolet.

Røyking, inaktivitet, og kraftig overvekt gir et lavere nivå av "det gode" HDL kolesterolet. Enkelte sykdommer som diabetes, redusert stoffskifte (grunnet problemer med skjoldbruskkjertelen), lever- og nyresykdommer kan også gi høyt kolesterol.

Få råd fra fagfolk om hjerte- og karsykdommer

Hjertelinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg.

23 12 00 50 E-post

Undersøkelser

Kolesterolnivået undersøkes med en blodprøve, vanligvis hos legen din. Når legen sier han vil ta en lipidprofil på deg, betyr det at han vil kontrollere alle komponentene av blodfett, det vil si totalkolesterol, HDL- kolesterol, LDL - kolesterol og triglyserider. Alle over 30 år bør kjenne til kolesterol- og triglyseridverdiene sine.

En lipidprofil tas vanligvis som en fastende blodprøve. Det vil si du skal ikke ha spist eller drukket de siste 12 timene. Du skal heller ikke ha drukket alkohol det siste døgnet. Kolesterolet måles med enheten millimol per liter (mmol/l). Vanligvis må du ta minst to målinger for å være sikker på at resultatet er riktig.

Behandling

All behandling starter med en gjennomgang av levevanene dine. Neste trinn i behandlingen er bruk av medikamenter som senker kolesterolet, såkalte statiner.

Medikamenter

Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer bør et kolesterol på 8 mmol/l eller høyere vanligvis behandles med medikamenter. Statiner er de mest effektive legemidlene. I Norge er de mest brukte statinene Simvastatin og Atorvastatin. Har du høyt kolesterol i tillegg til andre risikofaktorer for å utvikle hjerte- og karsykdommer, er det spesielt viktig å ta statiner for å forhindre utviklingen av sykdom.

Medisiner ved hjerte- og karsykdom

Prognose

I hvilken grad kolesterol er skadelig for deg, avhenger til en viss grad av kolesterolnivået, men først og fremst av totalrisikoen for demens og hjerte- og karsykdom. Selv om du har lavt kolesterol kan risikoen for å utvikle sykdom være høy, dersom du har høyt blodtrykk, diabetes, har en arvelig disposisjon, er fysisk inaktiv eller røyker. Med omlegging av levevaner og riktig medisinering, er det likevel gode sjanser for å forebygge sykdom.

Hva kan jeg gjøre selv?

Det viktigste du kan gjøre er å følge anbefalingene om kosthold og regelmessig mosjon. Dersom du har lav risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, bør du følge disse anbefalingene i minst seks måneder før man kan ta stilling til om kolesterolet skal behandles med medisiner. Du kan oppnå mye ved å følge rådene nedenfor:

Fysisk aktivitet

Mosjon kan få det gunstige HDL-kolesterolet til å øke. Regelmessig mosjon hjelper, for eksempel en halvtimes rask spasertur om dagen. Er du overvektig, kan en beskjeden vektnedgang øke HDL-kolesterolet og redusere triglyseridene.

Røykeslutt

Daglig røyking akselererer åreforkalkningsprosessen. Hvis du slutter å røyke, kan nivået av det gode HDL-kolesterolet øke.

Sunnere kosthold

Endring i kostholdsvaner er hjørnestenen i all behandling av høyt kolesterol. Studier har vist at man reduserer risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag ved å bytte ut mettet fett med umettet fett i kostholdet. Mettet fett eller animalsk fett finner du i fete kjøttvarer, harde margariner og fete meieriprodukter som for eksempel

  • ost, smør, rømme, fløte og is
  • i oppblandete kjøttprodukter som pølser, medisterkaker og kjøttdeig
  • mettet fett finnes også skjult i snacks, kaker, kjeks, sjokolade og frityrstekt mat

Du bør heller

  • spise mer av det sunne umettede fettet fra fisk, myke og flytende margariner, planteoljer (ikke palme- og kokosolje), avokado, mandler og nøtter
  • velge lettere melk og yoghurtvarianter, mager ost, kylling, karbonadedeig eller magert svinekjøtt og storfekjøtt
  • ha to-tre fiskemiddager hver uke, og fiskepålegg daglig
  • velge grovt brød, fullkornspasta, havre, belgvekster og mye frukt og grønnsaker. Fiber har en gunstig effekt på blodets kolesterolverdier.

Disse matvarene hører til et hjertevennlig kosthold og bidrar til å øke HDL-kolesterolet uten at totalkolesterolet går opp.

Kaffe inneholder de kolesteroløkende fettstoffene, som kalles cafestol og kahweol. Disse fester seg til papir, slik at filterkaffe inneholder minimalt av cafestol og kahweol. Du bør derfor drikke trakte- eller pulverkaffe fremfor presskanne- og kokekaffe.

Vi vet også at transfett øker kolesterolet i blodet. Transfett kan finnes i ferdige bakervarer, kaker og lignende. Fra og med januar 2014 var det ikke tillatt å omsette produkter som inneholder mer enn to gram transfettsyrer.

Middelhavsdietten

Det kostholdet som har best dokumentasjon for å hindre hjerte- og karsykdom er Middelhavsdietten. Middelhavsdietten er basert på frukt, grønnsaker, brød, andre kornprodukter slik som pasta, poteter, bønner, frø, nøtter og olivenolje. Meieriprodukter, fisk, egg og fjærkre bare i moderate mengder, og lite rødt kjøtt. Denne kosten gir lite mettet fett og mye umettet fett. Den inneholder mindre animalsk protein enn kosten vår og mer karbohydrater og fiber.