Til hovedinnhold
Støtt oss

Støtt hjerteforskning

Hjerteforskning du kan støtte

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått kraftig ned de siste førti årene. Men fortsatt er disse sykdommene en av de vanligste dødsårsakene i Norge.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en av de største humanitære bidragsyterne til norsk hjerte- og karforskning. Siden 1960 har vi delt ut over 1,330 milliarder kroner til hjerte- og karforskning. Vi gir støtte til etablerte forskningsmiljøer med høy fagkunnskap, og støtter både grunnforskning og forskning på behandling. Støtten gis i form av finansiering av stipendiater, postdoktorstillinger og prosjektmidler.

Støtt viktig hjerte- og karforskning

Hjerteforskning 2024

ADAMTS4-inhibisjon som en ny anti-fibrotisk terapi ved hjertesvikt

Overlege og forsker Maria Vistnes og kollegaer har forstått en viktig mekanisme for en type hjertesvikt som plager mange voksne nordmenn. Nå skal oppdagelsen brukes til utvikling av helt nye medisiner for en pasientgruppe som hittil ikke har hatt noen behandlingsmulighet. Les videre ved å klikke på tittelen.

Dame som smiler

Maria Vistnes

Overlege og forsker,Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin

HCAR1 - den metabolske sensor og reseptor for laktat

Forskningsprosjektet fokuserer på en av kroppens aller minste byggeklosser. Håpet er at påvirkning fra medisiner på en liten reseptor i cellene våre kan være nøkkelen til langt bedre hjertehelse for mange av oss. Les videre ved å klikke på tittelen.

Fabian August Line

Stipendiat ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Institutt for kirurgisk forskning

Kunstig intelligens-basert EKG tolkning for raskere og bedre deteksjon av pasienter med hjerteinfarkt

Om lag 10 000 nordmenn får et hjerteinfarkt hvert år. For disse er det viktig å åpne den eller de blokkerte blodårene raskest mulig etter at hjerteinfarktet har funnet sted. Ca. 40 prosent av tilfellene sender signaler som gir tydelige tegn på en hjerteundersøkelse kalt EKG (elektrokardiografi), slik at pasienten raskt kan sendes videre for riktig behandling. I de resterende 60 prosent av hjerteinfarktene gjør vises ikke tydelige tegn på EKG, og det vil variere i hvilken grad tilstanden er akutt eller mindre tidskritisk. Ved disse tilfellene må pasienten likevel gjennomgå flere tester først for å avklare hva problemet faktisk er. Dette er en prosess som ofte tar over en time og behandlingen kommer derfor ofte for sent i gang. Konsekvensene ved for sen diagnose kan en sjelden gang føre til at pasienten dør. Oftere kan for sen behandling av et hjerteinfarkt føre til blant annet påfølgende hjertesvikt. Det tverrfaglige forskningsgruppen benytter unik, medisinsk informasjon for å utvikle et program basert på kunstig intelligens som lynraskt kan gjenkjenne hjerteinfarkt. Programmet kan føre til betydelig raskere og mer presis helsehjelp for hjertepasienter i nær fremtid.

Mann som smiler

Bjørn Jostein Singstad

Stipendiat,Akershus universitetssykehus, Medisinsk teknologi og e-helse

Ekstracellulære vesikler fra blodplater i venøs tromboembolisme– diagnostiske markører og patogenese

Sykdommen venøs tromboembolisme (VTE) er en utbredt sykdom med hittil ukjente årsaker og alvorlige komplikasjoner, inkludert død. Sykdommen er et stort helseproblem, siden forekomsten stadig øker på grunn av veksten i risikofaktorer som fedme, kreft og andelen eldre i vestlige samfunn. Selv om symptomene på akutt VTE er tydelige, er selve diagnosen fortsatt en klinisk utfordring. Forskningsprosjektet skal utforske hvilken rolle ekstracellulære vesikler (små blærer) fra blodplater spiller i hvordan sykdommen oppstår. Målet er å finne nye biomarkører, slik at diagnose lettere kan stilles, og å studere nye mekanismer ved VTE for å bedre forstå utgangspunktet og forløpet av sykdommen.

Dame som smiler

Eduarda Guerreiro

Postdoktor ,Universitetet i Tromsø, Institutt for klinisk medisin

Hvordan påvirker høyt blodtrykk hjernens utvask av avfallsstoffer?

Hos pasienter med Alzheimers sykdom har opp mot 75 prosent også en kardiovaskulær sykdom. Demenssykdommer og kardiovaskulære sykdommer deler også de samme risikofaktorene. Banebrytende studier fra de siste 10 årene har vist at avfallsprodukter i hjernen vaskes ut fra hjernevevet mens vi sover i en prosess som kalles det glymfatiske system. Et sammenbrudd i denne prosessen ansees som en hovedårsak til utviklingen av alzheimer. Hypotesen til forskerne i prosjektet er at stive årer, ved for eksempel ved åreforkalkning eller ved høyt blodtrykk, vil kunne påvirke kroppens evne til utvask av avfallsstoffer fra hjernen negativt, og dermed mulig øke risikoen for utvikling av demens eller forverring av en eksisterende demenstilstand. Prosjektet skal utforske denne sammenhengen, med mål om å identifisere nye strategier for å forebygge og behandle nevrodegenerative og kardiovaskulære sykdommer ved positiv påvirkning av hjernens blodårer.

Smilende dame

Laura Bojarskaite

Postdoktor, Universitetet i Oslo, Institutt for medisinske basalfag

Forebygging av plutselig hjertedød hos barn

Studier har vist at opptil 75 prosent av plutselige hjerterelaterte dødsfall hos barn har genetiske årsaker. Gjennom studier knyttet opp mot en unik database av pasienter med genetisk hjertesykdom skal prosjektet studere utbredelsen av ulike genetiske hjertesykdommer hos barn, med mål om å kunne påvise tidlige sykdomsforandringer som gir risiko for hjerterytmeforstyrrelser. Kunnskap fra dette prosjektet vil kunne redusere antall tilfeller med plutselig hjertedød hos barn gjennom økt kunnskap om tidlig debuterende genetisk hjertesykdom og endring av eksisterende retningslinjer når det gjelder genetisk screening og oppfølging av familiemedlemmer. Håpet er å hindre plutselig død blant unge individer og å kunne unngå tilfeller av gjenoppliving etter hjertestans med tilhørende funksjonstap i hjertet.

Marit Kristine Smedsrud

Postdoktor , Oslo universitetssykehus, Barnekardiologisk avdeling

Nanoteknologi for selektiv tilførsel av proANP31-67 til myocard etter akutt hjerteinfarkt

Iskemisk hjertesykdom, (hjerteinfarkt og angina pectoris), er en sykdom som ofte utvikler seg til alvorlig hjertedysfunksjon og høy risiko for død. Prosjektet skal utforske effekten av økt tilførsel av et bestemt hormon som produseres i hjertet og har en beskyttende effekt på hjertemuskelen. Tilførselen skal skje ved bruk av nyutviklet nanoteknologi. I tillegg skal prosjektet benytte seg av en teknikk kalt spektroskopianalyse, med mål om oppdage nye biomarkører og samtidig kunne avsløre tidlige tegn på utviklingen av iskemisk hjertesykdom.

Alessandro Cataliotti

Professor, Oslo universitetssykehus, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning

RescueDoppler – kontinuerlig deteksjon av puls under hjertestans for forbedret resultat

Ved hjertestans må helsepersonell i løpet av sekunder avklare om det er tegn til liv og starte hjerte-lunge-redning (HLR). Ved HLR blir det tegn til liv utført ved å kjenne etter puls med fingrene (palpasjon). Palpasjon av puls kan imidlertid være både tidkrevende og vanskelig. Minst mulig avbrudd i kompresjoner er avgjørende for effektiv HLR, men ved palpasjon av puls må hjertekompresjonen stoppe. Hvert sekund uten kompresjon er uheldig. Prosjektet RescueDoppler skal prøve ut en ny ultralydteknologi, utviklet av ingeniører på NTNU, som kan måle blodstrøm kontinuerlig og gi informasjon om det er puls eller ved en hjertestans. I dag er det bare 10 prosent som overlever hjertestans. Det finnes et sterkt behov for bedre overvåking av blodstrømmen for å kunne foreta raske beslutninger og optimalisere pasientbehandlingen. Etter lovende resultater hittil, skal prosjektet utforske den kliniske nytteverdien av teknologien videre ved å studere om den kan erstatte pulspalpasjon, hvor rask egensirkulasjon kan oppdages, om man kan stille sikrere diagnostikk av rytmen ved hjertestans og om hjertekompresjoner faktisk er effektive.

Guro Krüger

Stipendiat, NTNU, Avd. for sirkulasjon og bildediagnostikk

Hjertetransplantasjon ved kardiomyopati-årsaker inkludert arvelige nevromuskulære sykdommer

Alvorlig hjertemuskelsykdom (kardiomyopati) kan føre til hjertesvikt og plutselig død. Gjennom de siste årene har vi fått bedre kjennskap til mulige arvelige faktorer som kan gi slik hjertesykdom. Samtidig tyder funn på at alvorlige skjelettmuskelsykdommer også kan ha påvirkning på hjertemuskelen. Alvorlig hjertesvikt kan behandles med hjertetransplantasjon, men studier viser at det generelt kan være vanskelig for pasienter med alvorlig muskelsykdom å bli prioritert til transplantasjon. Forskningsprosjektets hypotese er at pasienter som har gått igjennom hjertetransplantasjon i Norge kan ha en underliggende og ukjent genetisk årsak til hjertesykdom, som i tillegg kan gi muskelsymptomer generelt. Prosjektet søker å finne bedre svar på disse sammenhengene ved å blant annet studier av pasientjournaler, gentesting og nevrologiske undersøkelser. Målet er at resultatene fra forskningsprosjektet kan gi bedre behandling og oppfølgning av pasienter med både hjertesykdom og symptomer på muskelsykdom og gi mulighet for bedre forebygging for personer med forhøyet risiko for dette. Studien kan i tillegg endre praksis med hensyn til hvilke genetiske tester man bør ta ved kardiomyopati og i hvilken grad nevrologer bør sende sine pasienter med muskelsykdom til hjertekontroller, i tillegg til å øke kunnskapen om overlevelse etter hjertetransplantasjon hos de som har både hjerte-og muskelaffeksjon og bidra til at pasienter med alvorlig muskelsykdom og kardiomyopati i større grad kan få mulighet til å bli vurdert for transplantasjon.

Anna Benterud

Stipendiat, Oslo universitetssykehus, Nevrologisk avdeling

Effekt av redusert treningsintensitet hos idrettsutøvere med atrieflimmer

Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen og kjennetegnes av uregelmessige og ofte raske hjerteslag. Minst 140 000 nordmenn er rammet av tilstanden, som kan gi plager som hjertebank og redusert yteevne. Atrieflimmer er også forbundet med økt risiko for hjerneslag. Tidligere studier har funnet høy forekomst av atrieflimmer blant deltakere i Birkebeinerrennet og hos andre personer som har drevet utholdenhetstrening gjennom mange år. Årsaken til at disse friske og spreke personene får atrieflimmer er fortsatt ukjent, og det foreligger ingen anbefalinger om trening for denne pasientgruppen. Denne studien er den første i verden som undersøker om redusert treningsintensitet kan bedre sykdomsforløpet og redusere plagene blant idrettsutøvere med atrieflimmer. I tillegg vil man også ha mulighet til å studere hvordan hard trening påvirker hjertet og mulig finne årsakene til atrieflimmer hos idrettsutøvere.

Apelland

Turid Apelland

Stipendiat ved Vestre Viken, Bærum sykehus, avdeling for medisinsk forskning

Trening ved atrieflimmer - en randomisert kontrollert multisenterstudie

Personer med atrieflimmer har betydelig økt risiko for hjerneslag og andre hjertesykdommer, slik som hjertesvikt og hjerteinfarkt, demens og tidlig død. Atrieflimmer er en sykdom det er vanskelig å kontrollere og det finnes dessverre få effektive behandlingsmetoder. Tidligere studier tyder på at forekomsten av atrieflimmer kan reduseres ved hard trening over noen måneder, samt at fysisk aktive pasienter har betydelig lavere risiko for død av hjerte- og karsykdom enn inaktive. Prosjektet ønsker å bygge vitenskapelig dokumentasjon til framtidige retningslinjer for trening og fysisk aktivitet for pasienter med atrieflimmer og skal spesifikt studere effekten av strukturert treningsoppfølging over ett år, sammenlignet med tradisjonell oppfølging og behandling.

Hjerteforsker, Andreas Berg Sellevold forsker med innsamlede midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen

Andreas Berg Sellevold

Stipendiat ved Trening ved NTNU, Avdeling for sirkulasjon og bildediagnostikk

Secretoneurin som markør for ventrikulære arytmier

Hjertesykdom er en betydelig årsak til sykelighet og død i verden. En viktig mekanisme som øker dødeligheten er ubalanse i kalsiumstrømmer inne i hjertemuskelceller. Denne ubalansen kan lede til rytmeforstyrrelse i hjertet og akutt hjertestans. Dessverre finnes det i dag ikke hjelpemidler som er god nok for å fange opp pasienter med høy risiko for hjertestans. Forskningsprosjektet ønsker å avklare om peptidet secretoneurin (SN) kan være en markør på ubalanse av kalsiumstrømmer inne i hjertecellene. Dersom så er tilfelle, vil det kunne støtte legers leger evne til å fange opp personer med høy risiko for hjertestans og dermed være av betydning for store pasientgrupper over hele verden.

Hjerteforsker, Ilde Rugolo forsker med innsamlede midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen

Ilde Rugolo

Stipendiat ved Akershus universitetssykehus, Avdeling for forskning og innovasjon

Kartlegging av hjertesviktmekanismer hos pasienter med venstre grenblokk, for å bedre behandlingen

En av årsakene til hjertesvikt er såkalt venstre grenblokk, en ledningsforstyrrelse i hjertet som gjør at veggene i hjertets hovedkammer trekker seg sammen i utakt. Dette gir redusert pumpefunksjon og kan på sikt medføre hjertesvikt. Venstre grenblokk kan oppstå spontant, men kan også oppstå ved en rekke andre hjertelidelser og forverre disse. I tillegg til medisiner kan mange pasienter med venstre grenblokk ha nytte av å få operert inn en spesiell type pacemaker (CRT) som får veggene i venstre hjertekammer til å trekke seg sammen synkront og dermed bedrer pumpefunksjonen. Det er dessverre fortsatt opptil en tredel av pasientgruppen som ikke har effekt av inngrepet. Prosjektet skal bruke ultralydundersøkelse av hjertet, for å få større presisjon i utvelgelsen av hjertesviktpasienter som skal få CRT, slik at pasienter som mottar behandlingen faktisk får nytte av den, samtidig som pasienter som ikke har effekt av behandlingen ikke skal måtte utsettes for mulige komplikasjoner.

Hjerteforsker, Marit Witsø forsker med innsamlede midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen

Marit Witsø

Stipendiat ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Avdeling for kardiologi

Forebygging av kolesterol-indusert immunrespons ved tidlig aterosklerose

Hjerte- og karsykdom forårsaket av åreforkalkning er en av den viktigste dødsårsak hos både kvinner og menn, og utgjør en stor økonomisk kostnad for helsevesenet verden over. Åreforkalkningsprosessen drives av en interaksjon mellom kolesterol og betennelse. Forhøyet nivå av kolesterol i blodet er primært forårsaket av livsstilsfaktorer, men kan også være forårsaket av gener. Allerede som spedbarn er det stor variasjon i kolesterolnivået vårt. Ved å etablere gode kostholdsvaner tidlig kan det påvirke risikoen for senere hjerte- og karsykdom betydelig. Tidligere studier tyder på at dersom behandling igangsettes allerede i barne- og ungdomsalder vil livsrisikoen reduseres betydelige. Målet for prosjektet er å øke forståelsen av høyt kolesterol og hvor finne ut hvor mye tidlig forebygging kan forbedre helsen.

Hjerteforsker, Torunn Melnes forsker med innsamlede midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen

Torunn Melnes

Stipendiat ved Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisinsk forskning, avdeling for ernæring

Studere alpha 11, en ny biomarkør for hjertefibrose

Bindevev dannes i alle kroppens vev under utvikling og vekst, men hvis bindevevsproduksjonen skjer ukontrollert eller som del av en sykdomsprosess, kalles den for fibrose. Svært mange kroniske sykdommer har fibrose som del av det sykdomsbildet – bl.a. diabetes, mange typer kreft og flere bindevevssykdommer. Diabetikere er særlig utsatt for fibrose i hjertet, siden pasientgruppen har mer av bindevevsproteinet kollagen i hjertet. Tidligere funn viser at et reseptorprotein for kollagen, kalt integrin, spiller en viktig rolle i regulering av fibrose i hud og muskler. Ved hjelp av ulike forskningsmodeller ønsker prosjektet å undersøke hvordan integrinet bidrar til hjertefibrose.

Hjerteforsker, Moses Musiime forsker med innsamlede midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen

Moses Musiime

Stipendiat ved Universitetet i Bergen, Institutt for biomedisin

MikroRNA for diagnose og behandling av hjertesvikt ved bevart pumpefunksjon

Til tross for medisinske fremskritt er hjertesvikt fortsatt en av de vanligste dødsårsakene på verdensbasis, og reduserer livskvaliteten hos mer enn 26 millioner mennesker. Det er to ulike varianter av tilstanden. Den ene er når hjertemuskelens kraft er så redusert at den ikke klarer å pumpe tilstrekkelige mengder blod inn i sirkulasjonssystemet. Den andre varianten er når hjertemuskelen har nedsatt evne til å slappe normalt av mellom hvert hjerteslag, fordi selve muskelen er blitt stiv. Dette kalles også hjertesvikt med bevart pumpefunksjon (HFpEF). Det finnes i dag ingen effektive medisiner til behandling av denne formen for hjertesvikt. Målet for prosjekt er å utvikle ny behandling for hjertesvikt med bevart pumpefunksjon, og å fremskynde overgangen fra positive laboratoriefunn til medisinsk bruk. Det skal gjøres, blant annet ved å utforske små, intracellulære RNA-molekyler som potensielle nye behandlingsmål og biomarkører.

Hjerteforsker, Reza Parvan forsker med innsamlede midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen

Reza Parvan

Stipendiat ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning

Molekylære mekanismer i arvelig kardiomyopati

Til tross en betydelig utvikling av medisinsk behandling de siste tårene er forekomsten av hjertesvikt i befolkningen økende. Hjertesvikt er også en av de vanligste årsakene til død i den vestlige verden. Dette skyldes blant annet manglende innsikt i de bakenforliggende molekylære mekanismene ved de ulike formene for hjertesykdom. Prosjektet vil studere molekylære mekanismer involvert i dilatert kardiomyopati. Dette er en hjertemuskelsykdom hvor kamrene utvider seg og muskulaturen svekkes. Det kan igjen påvirke hjertets evne til å pumpe blod og etter hvert føre til hjertesvikt. Forskningsgruppen har nylig identifisert en signalvei som er involvert i tilstanden. Et av proteinene i denne signalveien er mutert ved ulike former for arvelig kardiomyopati. Målet er å skape bedre forståelse av hvorfor og hvordan mutasjoner i dette proteinet kan svekke hjertemuskelen og dermed forårsake hjertesvikt. Resultatene kan bidra til å utvikle en mer målrettet behandling av lidelsen.

Hjerteforsker, Thea Parsberg Støle forsker med innsamlede midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen

Thea Parsberg Støle

Stipendiat ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning

Forskningsprosjekt om vekstfaktor for bindevev (CTGF) som mulig nytt terapeutisk mål for hjertefibrose og diastolisk hjertesvikt

Hjertesvikt er et klinisk syndrom, der hjertet ikke lenger er i stand til å forsyne kroppens organer med tilstrekkelig mengde med blod. Lidelsen er en betydelig årsak til sykelighet og dødelighet i befolkningen. Risikoen for død når en pasient har fått diagnosen alvorlig hjertesvikt er eksempelvis på høyde med mange alvorlige kreftsykdommer. Forekomsten av hjertesvikt i befolkningen er økende. Hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon som utgjør omtrent halvparten av alle tilfellene. Det finnes per i dag ingen behandling tilgjengelig for denne typen hjertesvikt. Basert på funn fra tidligere studier ønsker prosjektet å slå fast at en bindevevsfaktor er en viktig faktor ved hjertefibrose og hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon. I tillegg skal prosjektet teste om et nytt stoff som hemmer effekten av bindevevsfaktor har terapeutisk effekt i eksperimentelle modeller for hjertefibrose og hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon.

Hjerteforsker, Ragnhild Lyseid forsker med innsamlede midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen

Ragnhild Lyseid

Stipendiat ved Universitetet i Oslo, Institutt for biomedisin

Å undersøke høyre side av det sviktende hjertet

De siste årene har det blitt et økt fokus og bevissthet rundt betydningen av hjertets høyre pumpekammer. Blant annet har analyser av høyre pumpekammers funksjon gitt viktig informasjon om sykdomsutvikling hos pasienter med hjertesykdom. Det finnes i dag få metoder som kan måle funksjonen til høyre pumpekammer. Kammerets kompliserte anatomi og plassering gjør også at de få eksisterende metodene har store begrensninger. Forskningsprosjektet skal videreutvikle metoder basert på MRI (magnetisk resonans) slik at det blir mulig å måle bevegelsen til høyre hjertekammer med stor nøyaktighet, mens hjertet slår. Dette vil gi muligheter til å belyse nye sider av hvordan hjertesykdom utvikler seg. Ved å etablere nye metoder for å studere hjertets funksjon, vil prosjektet kunne bidra med ny kunnskap om prosessene bak hjertesykdom og dermed medvirke til enda bedre behandling av pasienter med sviktende hjertefunksjon.

Hjerteforsker, Emil Espe forsker med innsamlede midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen

Emil Espe

Postdoktor ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning

Kan vi benytte hjerter som har stanset til hjertetransplantasjon?

.

Mann som smiler

Gustavo Justo da Silva

Postdoktor ved Universitetet i Oslo, Avdeling for molekylærmedisin