Forskning

Vil finne sammenhengen mellom hjerneslag og demens

En av fem som rammes av akutt hjerneslag utvikler demens innen et år. Hvorfor skjer dette og hva kan gjøres for å forebygge?

Antallet personer som utvikler demens etter hjerneslag, vil øke i årene fremover
Til tross for det høye antallet pasienter med slag, er det forsket lite på hvorfor så mange av dem utvikler demens eller annen kognitiv svikt. Det gjelder både i Norge og på verdensbasis. Hvert år rammes 15 000 personer i Norge av hjerneslag, og rundt 55 000 nålevende nordmenn har hatt det. Disse pasientene utgjør allerede en betydelig og økende andel av dem som lider av demens. Framover vil denne gruppa bli større, både fordi vi stadig blir eldre og fordi flere overlever hjerneslag.

Vil knekke koden

En forskergruppe ledet fra det integrerte universitetssykehuset i Trondheim, som består av St. Olavs Hospital og NTNU, skal forsøke å knekke koden for demens etter slag. Nasjonalforeningen for folkehelsen finansierer forskningen.
Høyt kompetansenivå ved St. Olavs hospital og NTNU i Trondheim
Det er slett ikke tilfeldig at prosjektet ledes fra Trondheim. Forskningsgruppa ved St. Olav og NTNU er satt sammen av folk med høy kompetanse både innen geriatri, hjerneslag og bevegelse. Representanter for brukerne er også med, gjennom Landsforeningen for slagrammede og Demensforeningen i Trondheim. Det gir dem mulighet til å følge med på at forskningen blir i tråd med deres behov.
– Dette er ei stor pasientgruppe som lever lenge, og det er viktig å finne svar. Midlene fra Nasjonalforeningen for folkehelsens Demensforskningsprogram gjør oss i stand til å starte opp og registrere data på deltakerne de første 18 månedene, sier prosjektleder Ingvild Saltvedt, som er overlege i geriatri ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved Institutt for Nevromedisin, NTNU.


Søker svar på fem spørsmål

Opp til 1 000 pasienter skal inkluderes fortløpende i prosjektet som startet i 2015. Det skjer i løpet av sykehusinnleggelsen. Deretter kartlegges pasientene i forbindelse med en rutinekontroll tre måneder etter hjerneslaget og etter 1,5 år. Tanken er å følge dem opp over flere år, og forskerne har fem hovedspørsmål de søker svar på:
• Hvor stor er forekomsten av demens og kognitiv svikt etter hjerneslag?
• Hvorfor skjer det?
• Er det mulig å utvikle verktøy for å forutsi hvem som er i risikosonen?
• Hva har fysisk aktivitet å si?
• Har pasienten evne til å følge anbefalt behandling og hvilken betydning har dette for videre prognose?


Undersøker hjernen med MR

– Vi skal undersøke pasientene ved hjelp av MR for å avklare om det har kommet til andre endringer i hjernen enn de slaget har forårsaket. Noen pasienter har demens allerede før hjerneslaget, og slaget i seg selv kan føre til kognitiv svikt. Men vi tror at slaget i tillegg setter i gang prosesser som utvikler demens og kognitiv svikt, forteller Saltvedt. Forskerne skal også sette en brikke på deltakerne for å registrere fysisk aktivitet, i tillegg til å bruke spørreskjema. Hensikten er å se i hvilken grad aktivitet virker inn på tilstanden. Også betydningen av livsstilsendringer vil bli undersøkt. Prosjektet er et samarbeid mellom fem norske sykehus: St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Oslo, Haukeland universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Bærum sykehus. Samtlige skal rekruttere deltakere til studien. Prosjektet samarbeider også med forskere i Storbritannia, USA og Australia.
Viktig med tverrfaglig tilnærming
– Tradisjonell demensforskning fokuserer ofte kun på kognitiv svikt, men i mange tilfeller har hjerneslagpasienter i tillegg nedsatt motorisk funksjon, depresjon og flere andre lidelser samtidig. Studier på andre pasientgrupper gir sterke holdepunkter for at disse faktorene også har betydning for utvikling av demens. Derfor er det viktig å ha en tverrfaglig tilnærming, hvor vi forsøker å få kunnskap om hvordan disse faktorene virker sammen, sier Saltvedt.