Ulike hjertesykdommer

Angina pectoris, hjertekrampe

Har man forsnevring i kranspulsårene, kan man få hjertekrampe - angina pectoris.

Hjertekrampe kan vise seg som smerter i brystet. Smertene kan ofte stråle ut i armen og opp til halsen. Dette kan forårsake andre hjerte- og karsykommer.

Hjertemuskelen din trenger stadig tilførsel av blod for å dekke behovet ditt for oksygen. Blodforsyningen til hjertemuskelen skjer via hjertets egne pulsårer, koronararteriene. I koronararteriene dine kan det oppstå forandringer som fører til avleiringer og forsnevringer (åreforkalkning). Dermed reduseres blodstrømmen, og en del av hjertemuskelen din får mindre blod enn den trenger. Dette gir deg smertene vi kaller angina pectoris. Angina pectoris kalles også for hjertekrampe.

Symptomer

Disse ubehagene kan du merke, dersom du får angina pectoris:

  • smerter, vanligvis lokalisert midt i brystet. Smerten kan stråle ut i armer, rygg, mage og opp i kjeven. Den varierer ikke med pusten. Smerten blir karakterisert som klemmende eller sviende.
  • pustebesvær
  • føle deg tom for krefter
  • angst
  • at smertene forsvinner, dersom du hviler eller bruker nitroglyserinpreparater.

Du merker gjerne smertene helt i starten av en fysisk anstrengelse, i forbindelse med kulde, eller rett etter et måltid.

Er du kvinne, kan du ha andre og mindre tydelige symptomer på angina pectoris. Du kan for eksempel oppleve tretthet, kvalme og i tillegg få pustebesvær.

Årsaker

Disse faktorene gjør deg mer utsatt for å utvikle angina pectoris:

  • arv
  • alder
  • kjønn
  • høyt blodtrykk
  • høyt kolesterol
  • sigarettrøyking
  • inaktivitet
  • overvekt
  • diabetes
  • stress
  • høyt inntak av alkohol

Jo flere faktorer, jo større risiko har du for å utvikle sykdommen. Alle faktorene bortsett fra arv, alder og kjønn kan vi påvirke gjennom våre levevaner.

Forebygging av hjerte- og karsykdommer

Arv er en kjent risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom. Har du besteforeldre, foreldre eller søsken som fikk hjerte- og karsykdom i ung alder (menn før 55 år og kvinner før 65 år), har du høyere risiko for å få hjerte- og karsykdommer, som angina pectoris.

Arveanleggene (genene) i familien din kan ha små eller store avvik, slik at du er dårligere beskyttet mot hjerte- og karsykdommer. Et eksempel er genene som styrer blodets innhold av kolesterol (familiær hyperkolesterolemi). Har man et avvik i disse genene vil kolesterolet ditt bli veldig høyt, og ubehandlet kan det føre til hjerte- og karsykdom. Vi snakker også om arv, når røyke- og spisevaner "går i arv" fra en generasjon til den neste.

Høy alder er en risikofaktor for angina pectoris. Over halvparten av dem som får angina pectoris er over 70 år.

Kjønn: Kvinner er gjennom sine kjønnshormoner til en viss grad beskyttet mot angina pectoris frem til overgangsalderen. Kvinner får derfor hjertesykdom 8-10 år senere enn menn.

Går du med høyt blodtrykk kan det føre til forkalkninger og skader i blodårene dine. Dette kan på sikt føre til angina pectoris og andre hjerte- og karsykdommer.

Har du høyt kolesterol har du økt avleiring av fettstoffer på innsiden av åreveggene i hjertet. Dette fører til at koronarateriene i hjertet blir trangere, og du utvikler angina pectoris.

yker du får muskulaturen i hjertet ditt redusert tilførsel av oksygen. Ved angina pectoris er oksygentilførselen til hjertemuskulaturen din allerede redusert, og røyking vil føre til at du lettere får anginasmerter.

Fysisk aktivitet har en rekke positive effekter på hjertet ditt, og er viktig i både forebygging og behandling av angina pectoris. Er du inaktiv og sitter for mye stille, gir det økt dødelighet. 

Veier du for mye, har du økt risiko for å få angina pectoris. Både overvekt og fedme øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Har du diabetes har du større risiko for å få angina, hjerteinfarkt og hjerneslag enn de som ikke har diabetes.

Er du en person som stresser mye har du økt risiko for angina pectoris. Stress kan utløse reaksjoner i kroppen, som høyere puls og blodtrykk, muskulære spenninger, irritabilitet og depresjon. Stress øker også utskillelsen av fett og sukker i blodet. Vedvarende stress øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Drikker du for mye alkohol har du økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Risikoen øker, jo mer alkohol du drikker.

Undersøkelser

Har du kraftige smerter eller sterkt ubehag i brystet, skal du alltid mistenke hjertesykdom. Her er de vanligste undersøkelsene for å påvise angina pectoris:

Få råd fra fagfolk om hjerte- og karsykdommer

Hjertelinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg. Hjertelinjen er åpen mandag til fredag kl. 10-14.

23 12 00 50 E-post

Arbeids-EKG

Den vanligste metoden for å påvise om du har angina pectoris er en undersøkelse som heter arbeids-EKG. Dette er en test som gjøres vet at du er tilkoblet et EKG-apparat mens du sykler på en ergometersykkel. Får du brystsmerter samtidig som EKG-et viser oksygenmangel, har du angina pectoris. EKG-undersøkelse i hvile kan også enkelte ganger avdekke sykdommen.

Koronar angiografi

Koronarangiografi er en røntgenundersøkelse hvor det undersøkes om koronararteriene dine er gått tette eller blitt trange. Undersøkelsen gjøres ved at det føres et tynt plastrør (kateter) gjennom en arterie (pulsåre) i håndleddet ditt eller lysken din opp til hjertets koronararterier. Ved hjelp av kontrastvæske som sprøytes inn i årene, kan man finne ut om du har eventuelle trange partier.

Resultatet fra koronarangiografi kan avgjøre den videre behandlingen av deg: Er det aktuelt med en bypassoperasjon, utblokking eller trenger du bare medisinsk behandling? Undersøkelsen er forbundet med en liten risiko for at du kan få blodpropp i hjernen (hjerneslag).

Myokardscintigrafi

Myokardscintigrafi er en undersøkelse hvor man ved hjelp av radioaktivt materiale måler blodgjennomstrømningen i hjertemuskelen din. På denne måten kan en finne ut om du har områder med nedsatt blodforsyning. Undersøkelsen gjøres samtidig som hjertet ditt belastes ved at du sykler på ergometersykkel, bruker tredemølle, eller ved medisiner.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å lindre smertene dine og gjenopprette blodforsyningen til hjertemuskulaturen. Behandlingen skal også forebygge utviklingen av andre hjertesykdommer, som for eksempel hjerteinfarkt. Behandlingen av angina pectoris innebærer medisiner, utblokking av blodåren, eller bypassoperasjon.

Medisiner

Har du angina pectoris har du vanligvis behov for flere typer hjertemedisiner. I tillegg til midler som forebygger blodpropp og senker kolesterolet ditt, vil du også få medisiner som forebygger nye anfall med angina pectoris. Det er også vanlig at du får utskrevet nitroglyserinpreparater som du bør ta dersom du får nye angina pectoris anfall.

Medisiner ved hjerte- og karsykdom

Utblokking (PCI)

Den trange koronararterien kan også behandles ved utblokking. Utblokking i en av hjertets koronararterier kalles PCI (Perkutan Coronar Intervensjon). Ved PCI bruker man samme framgangsmåte som ved koronar angiografi, men i tillegg blåses det opp en ballong som åpner åren din, slik at blodet igjen kan renne fritt forbi. I mange tilfeller er det nødvendig å legge inn en armering, en stent, som kler blodårens innside for å forsterke åren.

Bypassoperasjon

Trenger du en hjerteoperasjon brukes først og fremst det såkalte «forbipasseringsprinsippet» (bypass).

Ved en bypassoperasjon settes en ny åre inn fra hovedpulsåren til kransåren, som en forbipassering ved det forsnevrede stedet. På denne måten sikres hjertemuskelens blodforsyning.

Til dette bruker man vener fra leggen, og en pulsåre fra brystet ditt. Bypassoperasjon er et stort inngrep, og du må legges i narkose og brystkassen din må åpnes. Selve operasjonen varer vanligvis i to til tre timer, og det er vanlig at du er på sykehuset i omtrent en uke etterpå.

Prognose

Klarer du å stabilisere tilstanden din (med sunne levevaner og medisiner, eventuelt kirurgiske inngrep) er prognosen god, både på kort og lang sikt.

Leve med angina pectoris

Generelle råd for at du skal ha en god helse med angina pectoris:

  • følg legens anvisninger, og ta medisinene dine
  • ikke røyk, eller bruk andre tobakksprodukter
  • vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag
  • spis regelmessige måltider med mye frukt, grønt og grove kornprodukter
  • bruk fisk som pålegg og til middag, så ofte som mulig
  • vis moderasjon med inntak av alkohol, sukker, salt og mettet fett
  • ikke stress unødvendig mye

Fysisk aktivitet

Hjertet er din aller viktigste muskel. Når hjertet ditt blir trent, blir det sterkere og i stand til å jobbe mer effektivt. Fysisk aktivitet reduserer pulsen din og blodtrykket ditt, gir gunstig sammensetning av fettstoffene i blodet ditt, og reduserer risikoen for at du skal få diabetes.

Når og hvor hardt du kan begynne å trene igjen, avhenger av behandlingen. Har du fått utført en utblokking eller gjennomgått en bypassoperasjon bør du gå rolige turer de første to ukene. Hvor raskt du kan begynne å trene hardere etter det, avhenger av alder, fysiske form og eventuelle komplikasjoner i forbindelse med behandlingen. Var du i god form før sykdommen, vil du raskere være klar til å øke mengde og intensitet. Det er uansett viktig at du trapper opp gradvis.

Etter en bypassoperasjon skal du ikke løfte eller uføre øvelser som er belastende på brystet, før brystbenet ditt er grodd. Det tar vanligvis seks til åtte uker.

Får du tilbud om hjerterehabilitering, bør du ta imot det. For å endre livsstil, eller lære å håndtere en ny hverdag, er rehabilitering svært viktig. Rehabilitering gir deg ny kunnskap og tilrettelegger for nye vaner, slik at du kan møte hverdagen igjen.