Ulike hjertesykdommer

Hjerteinfarkt

Når hjertet ikke får nok oksygen gjennom blodet, kan en del av hjertemuskelen dø og omdannes til arrvev. Dette kalles hjerteinfarkt.

Hjertet er en muskel som pumper blod med oksygen og næringsstoffer til alle kroppens organer. For å gjøre dette, trenger hjertet selv blodforsyning. Det er hjertets egne pulsårer – koronararteriene – som gjør denne jobben. Tettes en av disse vil en del av hjertemuskelen dø og omdannes til et arrvev. Det er denne prosessen som kalles hjerteinfarkt. 

Om du opplever kraftige brystsmerter som varer i mer enn fem minutter, kan det være et infarkt. Da bør du ringe 113 med én gang.

Noen sier at hjerteinfarkt forårsakes av en blodpropp i hjertet. I virkeligheten oppstår blodproppen i en kranspulsåre. Blodproppen avskjærer blodforsyningen til en del av hjertemuskelen. Hvis blodforsyningen stanses i lengre tid, vil den tilhørende delen av hjertemuskelen dø.

Hjerteinfarkt er som regel et resultat av åreforkalkning (aterosklerose). Åreforkalkning er avleiringer av kolesterol på innsiden av arteriene. Prosessen foregår slik at det gjennom mange år har det bygd seg opp lag på lag med avleiringer av kolesterol. Det er i dette trange området av koronararterien at blodproppen oppstår.

Symptomer

Når deler av hjertemuskelen mister sin blodforsyning, gir det beskjed om det til hjernen. Hjernen gir da oss beskjed i form av brystsmerter.

Typiske symptomer på et hjerteinfarkt er:

  • smerter, vanligvis lokalisert midt i brystet. Smerten kan stråle ut i armer, rygg, mage og opp i kjeven. Den endrer seg ikke med pusten. Smerten blir beskrevet som klemmende eller sviende, og er ofte sterk og vedvarende. Den forsvinner heller ikke ved bruk av medisiner som nitroglyserin.
  • kortpustethet som kommer plutselig
  • kvalme og oppkast
  • kaldsvetting, klam og blek hud
  • angst

Få råd fra fagfolk om hjerte- og karsykdommer

Hjertelinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg. Hjertelinjen er åpen mandag til fredag kl. 10-14.

23 12 00 50 E-post

Kvinner kan ha andre symptomer enn menn, som verk i ryggen, nakke, kjeve, armer eller øverst i magen. Andre mulige symptomer kan være følelse av slitenhet, kortpustethet og fordøyelsesplager.

Særlig om du røyker, eller har foreldre eller besteforeldre som fikk hjerteinfarkt i ung alder, er det viktig å være oppmerksom på disse symptomene. Noen hjerteinfarkt gir ikke symptomer, disse kaller vi «stumme» hjerteinfarkt.

Årsaker til infarkt

Hvorfor noen får et hjerteinfarkt og andre ikke er avhengig av levevaner, andre sykdommer og arvelig disposisjon. Det er noen kjente faktorer som øker risikoen for å få et hjerteinfarkt. Disse er:

  • arvelighet
  • alder
  • kjønn
  • høyt blodtrykk
  • høyt kolesterol
  • sigarettrøyking
  • mangel på fysisk aktivitet
  • overvekt
  • diabetes
  • stress
  • alkohol

Jo flere faktorer du kan krysse av for, jo større risiko har du for å få et hjerteinfarkt. 

Alle faktorene, bortsett fra arvelighet, alder og kjønn, kan vi påvirke selv. Gjennomsnittsalder for å få et hjerteinfarkt er 68 år for menn og 76 år for kvinner. Kvinner er beskyttet av kjønnshormoner og får hjertesykdom senere enn menn.

Forebygging av hjerte- og karsykdommer

Undersøkelser

Opplever du vedvarende ubehag eller smerter i brystet, skal du alltid mistenke at det kan være snakk om et hjerteinfarkt. En rask diagnose er avgjørende for å starte behandlingen raskest mulig. For å avgjøre om det er et hjerteinfarkt eller ikke må legen gjennomføre må flere undersøkelser. 

EKG

EKG (elektrokardiogram) er en registrering av hjertets elektriske aktivitet. Ved en EKG-undersøkelse festes små plasterlapper på brystet. Disse er videre tilkoblet EKG-apparatet med ledninger. Hver gang hjertet slår sendes det ut elektriske signaler. Disse signalene fanges opp av EKG-apparatet og danner en kurve som viser hjertes rytme. Ved en EKG-undersøkelse vil man kunne se tegn på hjerteinfarkt.

Blodprøver

Når hjertemuskelen skades, slippes noen muskelproteiner troponin og CK-MB ut i blodstrømmen. Disse kan fanges opp i blodprøver. Ved et hjerteinfarkt er det økte verdier av proteinene troponin og CK-MB.

Ekkokardiografi

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet. Et apparat sender lydbølger inn mot hjertet, som deretter kaster litt av lyden tilbake til apparatet, som et ekko. Lyden som blir kastet tilbake, blir omdannet til et bilde av hjertet som kan lagres elektronisk og vises på en skjerm.

Ved hjerteinfarkt kan det være skade på hjerteveggen og hjertet kan ha nedsatt pumpekraft. En undersøkelse med ekkokardiografi vil kunne avdekke dette.

Koronar angiografi

Koronarangiografi er en røntgenundersøkelse av koronararteriene for å se om de er blitt tette eller trange. Undersøkelsen gjennomføres ved at det føres et tynt plastrør (kateter) gjennom en arterie (pulsåre) i håndleddet eller lysken opp til hjertets koronararterier. Her sprøytes kontrastvæske inn slik at årene vises. Finner man trange partier, kan utblokking (PCI) utføres samtidig.

Resultatet fra koronarangiografi kan avgjøre den videre behandlingen: Er det aktuelt med en bypassoperasjon, utblokking eller bare behandling med medisiner? Undersøkelsen er forbundet med en liten risiko for blodpropp til hjernen, som kan føre til hjerneslag.

Behandling av hjerteinfarkt

Det er to typer behandling: Behandling i akuttfasen og behandling for å forebygge flere hjerteinfarkt.

I akuttfasen gjelder det å løse opp proppen i den blokkerte koronararterien for å begrense skaden på hjertet. Enten kan man løse opp proppen med trombolyse (blodproppløsende medisin), eller ved utblokking (PCI).

Hvilken av disse to behandlingene som velges avhenger av hvor lang tid det tar før du kommer til sykehuset. I dag anbefales utblokking som standardbehandling om du kan komme til et senter som tilbyr denne behandlingen innen nitti minutter etter du begynte å kjenne symptomene. Har du lang transportvei er det vanlig at du får trombolyse først, og at du etterpå blir overført til et sykehus som utfører utblokking.

Trombolyse - blodproppløsende medisin

Under trombolyse får du medisiner som kan løsne blodproppen som har dannet seg. Medisinen gis intravenøst, dvs. rett i blodet. Jo tidligere du får trombolyse, jo større er sjansene for å få løst opp blodproppen og åpnet den blokkerte kransarterien.

Trombolyse kan startes utenfor sykehus, for eksempel i ambulansen, for å spare tid og øke effekten.

Fordi blødning er en risiko ved trombolyse, er behandlingen uaktuell for pasienter med økt risiko for blødninger.

Utblokking (PCI)

Ved en ballongutvidelse (PCI – Perkutan Coronar Intervensjon) føres en liten ballong in i kranspulsåren. Her pumpes den opp, og den forsnevrede åren utvides innenfra.

Når ballongen trekkes tilbake etterlates det hos mange et lite metallgitter – en stent - som motvirker at åren klapper sammen.

I løpet av behandlingen vil legen sjekke om noen av hjertes andre kransarterier er trange eller tette. Disse kan også behandles med utblokking, men det skjer vanligvis først etter noen uker.

Etter en utblokking er det vanlig å bli boende på sykehuset et par døgn for observasjon.

Medisiner

Behandling med blodfortynnende midler, betablokkere og kolesterolsenkende medisiner er nå standardbehandling etter et hjerteinfarkt, selv om du ikke opplever noen plager.

Disse medikamentene har vist seg å forebygge komplikasjoner etter hjerteinfarktet, og å ha forebyggende effekt mot nye hjerteinfarkt.

Medisiner ved hjerte- og karsykdom

Prognose, hvordan går det etter infarktet?

Akutt hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Takket være god behandling overlever likevel nesten alle.

Faktorer som påvirker prognosen, dvs. utviklingen av helsa di etter infarktet:

  • Tid: jo raskere du blir innlagt på sykehus/får behandlingen, jo bedre prognose.
  • Alder: jo yngre du er, jo bedre er prognosen.
  • Størrelsen på hjerteinfarktet: et stort infarkt kan føre til hjertesvikt, som forverrer prognosen.
  • Levevaner: å være fysisk aktiv, avstå fra tobakk og ha et hjertevennlig kosthold, vil bedre prognosen.

Å leve med hjerteinfarkt

Lær deg å leve med sykdommen, og la den ikke hindre deg i å glede deg over livet. Ikke glem at dersom du tar de nødvendige forholdsreglene, er hjerteinfarkt en sykdom du blir frisk av. Har du først kommet deg gjennom den akutte hjerteinfarktfasen, er leveutsiktene gode. Det er viktig å ta nødvendige forholdsregler for å unngå å få et nytt hjerteinfarkt.

Generelle råd for god hjertehelse

  • Følg legens anvisninger og ta medisinene dine.
  • Ikke bruk tobakk.
  • Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.
  • Spis regelmessige måltider med mye frukt, grønt og grove kornprodukter.
  • Fisk som pålegg og til middag, så ofte som mulig.
  • Begrens inntaket av alkohol, sukker, salt og mettet fett.
  • Unngå unødig stress.

Se denne korte film om Egil, som fikk et hjerteinfarkt for åtte år siden, og hvordan han lever med sykdommen.

 

Fysisk aktivitet ved hjerteinfarkt

Hjertet er din aller viktigste muskel. Når hjertemuskelen blir trent, blir den sterkere, og i stand til å jobbe mer effektivt. Fysisk aktivitet er også bra fordi det senker pulsen og blodtrykket.

De første to ukene etter et hjerteinfarkt bør du ikke trene hardt. Å gå turer er en fin aktivitet i denne perioden. Hvor raskt du kan begynne å trene hardere etter det, avhenger av fysiske form og eventuelle komplikasjoner av hjerteinfarktet. Var du i god form før sykdommen, vil du raskere være klar til å øke mengde og intensitet. Det er uansett viktig at du trapper opp gradvis.

Får du tilbud om hjerterehabilitering, bør du ta imot dette. For å endre livsstil, eller lære å håndtere en ny hverdag, er rehabilitering svært viktig. Rehabilitering gir ny kunnskap og tilrettelegger for å få erfaring og nye vaner.

Noen ganger kan det være aktuelt å vente lenger enn to uker før du kan begynne å trene. For eksempel skal noen tilbake til en ny utblokking (PCI) etter ca. en måned, og da bør du ta det rolig i mellomtiden. Er du usikker på om du kan trene eller ikke, bør du ta det opp med legen din.