Pårørendes rettigheter
Nærmeste pårørende
Pasienten bestemmer selv hvem som er sin nærmeste pårørende. Det kan være ektefelle, samboer, barn eller andre. Den som utpekes får flere rettigheter enn øvrige pårørende, for eksempel når det gjelder informasjon, samtykke og innsyn i journal. Pasienten kan også velge flere nærmeste pårørende, eller endre dette underveis.
Rett til informasjon
Som pårørende har du rett til generell informasjon og veiledning fra helsetjenesten. Helsepersonell kan for eksempel gi deg opplysninger om kontaktpersoner, rutiner, tjenestetilbud, muligheter for å søke hjelpemidler eller velferdsteknologi, og om rettigheter som gjelder for pårørende. Du kan også få informasjon om organisasjoner som gir støtte til både pasienter og pårørende.
Hvis pasienten har gitt samtykke, har du rett til å få informasjon om helsetilstand og behandling. Dersom pasienten ikke lenger kan samtykke, har nærmeste pårørende rett til å få nødvendig informasjon for å kunne ivareta pasientens interesser.
Selv om helsepersonell har taushetsplikt, kan de dele generell informasjon om sykdommen. Dersom du allerede kjenner pasientens diagnose, kan du få forklart mer om hva den innebærer, typiske symptomer, vanlig behandling og forventet utvikling.
Rett til medvirkning og uttalelse
Som pårørende har du rett til å bli hørt i saker som gjelder pasientens helse, særlig når pasienten ikke kan si hva han eller hun ønsker selv. Du kan bidra med viktig informasjon om pasientens behov, vaner og ønsker. Helsepersonell skal lytte til deg, slik at pasienten får behandling som er tilpasset livssituasjonen og det du vet er viktig for ham eller henne.
Rett til veiledning og opplæring
Hvis du gir omfattende omsorg til en nær person, kan du ha rett til veiledning og opplæring fra kommunen. Kommunen skal vurdere hvor mye omsorg du gir, hvor krevende oppgavene er, om det skjer regelmessig eller periodevis, hvor lenge det varer, og om du har hatt inntektstap på grunn av omsorgsarbeidet.
Målet med veiledning og opplæring er å gjøre det lettere for deg å gi god omsorg, samtidig som din egen helse og livssituasjon ivaretas. Du kan få opplæring i å forstå sykdommen, for eksempel en demensdiagnose, og praktisk opplæring i konkrete omsorgsoppgaver. Sykehuset har også ansvar for å gi opplæring både til pasienter og pårørende.
Rett til avlastning
Har du særlig krevende omsorgsoppgaver for en person med demens, kan du ha rett til avlastning fra kommunen. I lovverket omtales dette som særlig tyngende omsorgsoppgaver. Begrepet viser til omsorg som er så omfattende eller krevende at det påvirker helsen din, hverdagen din eller muligheten din til å delta i arbeid og fritidsaktiviteter. Avlastning skal gi deg nødvendig støtte, slik at du kan ivareta både deg selv og den du har omsorg for.
Avlastning kan gis på ulike måter. Den du har omsorg for kan få dagtilbud eller korttidsopphold i institusjon. Avlastning kan også gis hjemme, for eksempel gjennom praktisk hjelp eller annen tilrettelegging som gjør hverdagen enklere. Noen kan også få tilbud om aktiviteter eller bruk av velferdsteknologi. Tilbudet kan vare noen timer, et døgn eller en helg, avhengig av behovet deres.
Avlastning er gratis. Kommunen kan ikke kreve egenbetaling når en tjeneste gis som avlastning.
Når du søker skal kommunen vurdere hele situasjonen deres. De ser blant annet på hvor mye omsorg du gir, hvor lenge det har vart, og hvordan det påvirker deg. Tilbudet skal planlegges i samarbeid med deg og den du har omsorg for.
Hvis du trenger avlastning eller annen støtte, kan du søke om dette hos kommunen. Du finner informasjon om hvordan du søker på kommunens nettsider, eller ved å ta direkte kontakt med kommunen.