Til hovedinnhold
Støtt oss

Ulike hjertesykdommer

Angina pectoris

Angina pectoris gir smerter i brystet under og etter fysiske anstrengelser, og/eller stress.

Varigheten til et anfall med angina pectoris, er vanligvis minde enn 15 minutter, og skyldes redusert blodtilførsel til hjertemuskelen. Hjertet er en kraftig muskel som trenger næring og oksygen for å pumpe blod rundt i kroppen.

Hjertemuskelen får blodforsyning via hjertets egne pulsårer, koronararteriene. I koronararteriene kan det oppstå forandringer, som fører til avleiringer av fett og kalk. Når dette bygger seg opp, blir det forsnevringer. Det er dette som er åreforkalkning. Blir forsnevringene for store,  reduseres blodstrømmen, og deler av hjertemuskelen får mindre blod enn den trenger. Dette kaller vi angina pectoris, og du merker det vanligvis som smerter eller ubehag i brystet.

Symptomer

Når hjertet får mindre blod en det trenger, vil man kunne oppleve:

  • Smerter, vanligvis lokalisert midt i brystet. Smerten kan stråle ut i armer, rygg, mage, og opp i kjeven. Den varierer ikke med pusten. Smerten blir karakterisert som klemmende eller sviende.
  • Pustebesvær
  • Følelse av å være tom for krefter
  • Angst

Er du kvinne, kan du ha andre, og mindre tydelige symptomer. Du kan for eksempel oppleve tretthet, kvalme og pustebesvær.

Det er vanligst å få angina pectoris under, eller rett etter fysiske anstrengelser, eller mye stress. Smertene forsvinner dersom du hviler eller tar nitroglyserin. Årsaken til dette er at hjertet må jobbe hardere, og trenger mer blodforsyningnår vi er i aktivitet enn når vi er i ro. I hvile klarer den trange blodåren å forsyne hjertemuskelen med nok blod, men ikke når du er aktiv. Resultatet blir brystsmerter og ubehag.

Noen vil også merke brystsmerter i sterk kulde, såkalt kuldeangina. Brystsmerter ved angina pectoris varer vanligvis kortere enn 15 minutter.

Mistenker du angina pectoris bør du kontakte lege. Er plagene kraftige og varer i mer ennr 15 minutter, bør du ringe 113.

Noen kan også få brystsmerter og ubehag i hvile. Dette kaller vi ustabil angina pectoris. Dette er en mer alvorlig tilstand enn angina pectoris. Smertene og ubehaget varer vanligvis lengre enn 20 minutter, og ofte hjelper ikke Nitroglyserin. Får du ustabil angina pectoris bør du undersøkes av lege.

Årsaker

Angina pectoris skyldes som nevnt åreforkalkning. Åreforkalkning fremskyndes av:

  • arv
  • alder
  • kjønn
  • høyt blodtrykk
  • høyt kolesterol
  • røyking
  • inaktivitet
  • overvekt
  • diabetes
  • stress
  • høyt inntak av alkohol

Jo flere faktorer, desto større risiko for å utvikle sykdommen. Alle faktorene, bortsett fra arv, alder og kjønn, kan påvirkes med levevaner.

Arv er en kjent risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom. Har du besteforeldre, foreldre eller søsken som fikk hjerte- og karsykdom i ung alder (menn før 55 år og kvinner før 65 år), er risikoen for å få hjerte- og karsykdommer, som angina pectoris, større.

Arveanleggene (genene) i familien din kan ha små eller store avvik, slik at du er dårligere beskyttet mot hjerte- og karsykdommer. Et eksempel er genene som styrer blodets innhold av kolesterol. Har du et avvik i disse genene, vil kolesterolet bli veldig høyt (familiær hyperkolesterolemi), og ubehandlet kan det føre til hjerte- og karsykdom. 

Høy alder er en risikofaktor for angina pectoris. Over halvparten av de som får angina pectoris er over 70 år.

Kjønn: Kvinner får hjertesykdom 8-10 år senere enn menn.

Går du med høyt blodtrykk kan det føre til forkalkninger og skader i blodårene. Dette kan på sikt føre til angina pectoris og andre hjerte- og karsykdommer.

Har du høyt kolesterol lagres det mer av fettstoffer på innsiden av koronararteriene. Dette gjør at de blir trangere, og risikoen for angina pectoris øker.

Røyker du, får muskulaturen i hjertet redusert tilførsel av oksygen. Ved angina pectoris er oksygentilførselen til hjertemuskulaturen allerede redusert, og røyking vil lettere føre til  anginasmerter.

Røyking vil også lage rifter i, og gjøre blodårene mindre elastiske. Begge deler vil gjøre at fettstoffer lettere lagres i koronararteriene.

Fysisk aktivitet har en rekke positive effekter på hjertet, og er viktig i både forebygging og behandling av angina pectoris. Er du inaktiv og sitter for mye stille, gir det økt dødelighet. 

For høy vekt. Både overvekt og fedme øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Diabetes gir økt risiko for å få angina, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Vedvarende stress øker risikoen for angina pectoris og andre hjerte- og karsykdommer. Mye stress kan  utløse reaksjoner i kroppen, som fører til høyere puls og blodtrykk, muskulære spenninger, irritabilitet og depresjon. Stress øker også utskillelsen av fett og sukker i blodet. 

Drikker du for mye alkohol, har du økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Risikoen øker, jo mer alkohol du drikker.

Undersøkelser

Har du kraftige smerter, eller sterkt ubehag i brystet, bør du alltid finne ut om det kan være hjertesykdom. Her er de vanligste undersøkelsene for å påvise angina pectoris:

EKG 

Den vanligste metoden for å påvise angina pectoris, er en undersøkelse kaltr arbeids-EKG. Dette er en test som gjøres ved at du er tilkoblet et EKG-apparat, med ledninger koblet til brystet, mens du sykler på en ergometersykkel. EKG-apparatet kan påvise oksygenmangel i hjertemuskulaturen. Får du brystsmerter samtidig som EKGet viser oksygenmangel, har du angina pectoris. EKG-undersøkelse i hvile kan også enkelte ganger avdekke sykdommen.

Koronar angiografi

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse som viser om koronararteriene er trange eller  tette. Undersøkelsen gjøres ved at det føres et tynt plastrør, et kateter, gjennom en arterie, en pulsåre, i håndleddet ditt eller lysken, opp til hjertets koronararterier. Ved hjelp av kontrastvæske som sprøytes inn i årene, kan man finne ut om det er eventuelle trange eller tette partier.

Resultatet fra koronarangiografi vil avgjøre videre behandlinge, om det er behov for en bypassoperasjon, utblokking eller medisinsk behandling.

Myokardscintigrafi

Myokardscintigrafi er en undersøkelse hvor man ved hjelp av radioaktivt materiale, måler blodgjennomstrømningen i hjertemuskelen. Slik kan man finne ut om det er områder som har nedsatt blodforsyning. Undersøkelsen gjøres samtidig som hjertet belastes ved å sykle på ergometersykkel, bruker tredemølle, eller ved å ta medisiner. 

Behandling

Målet med behandlingen av angina pectoris, er å gjenopprette eller øke blodforsyningen til hjertemuskulaturen. Behandlingen kan innebære medisiner, utblokking av blodårer, eller bypassoperasjon.

Medisiner

Har du angina, pectoris vil du ha behov for flere typer hjertemedisiner. Det vil vanligvis være medisiner som forebygger blodpropp og senker kolesterolet. Det er også vanlig å få utskrevet nitroglyserin som du kan ta ved nye anfall.

Utblokking (PCI)

Den trange koronararterien kan også behandles ved utblokking. Utblokking i en av hjertets koronararterier kalles PCI (Perkutan Coronar Intervensjon). Ved PCI bruker man samme fremgangsmåte som ved koronar angiografi, men i tillegg blåses det opp en ballong, som åpner åren, slik at blodet igjen kan renne fritt forbi. I mange tilfeller er det nødvendig å legge inn en armering, en stent, som kler blodårens innside, for å forsterke åren.

ACB-operasjon

Noen ganger er det ikke nok med en eller flere utblokkinger for å bli kvitt angina pectoris. Da vil det være behov for en Aorta Coronar Bypass (ACB-operasjon).

Under en ACB-operasjon, ledes blodet forbi de trange partiene. Blodet ledes gjennom en ny åre, som tas fra leggen eller brystveggen. På denne måten sikres hjertemuskelens blodforsyning.

Bypassoperasjon er et stort inngrep, og du må få narkose og brystkassen åpnes. Selve operasjonen varer vanligvis i to til tre timer, og det er vanlig å bli på sykehuset i omtrent en uke etterpå.

Prognose

Klarer du å stabilisere tilstanden din, med sunne levevaner og medisiner, eventuelt kirurgiske inngrep, er prognosen god, både på kort og lang sikt.

Leve med angina pectoris

Generelle råd for at du skal ha et godt liv med angina pectoris:

  • følg legens anvisninger, og ta medisiner
  • ikke røyk, eller bruk andre tobakksprodukter
  • vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag
  • spis regelmessige måltider med mye frukt, grønt og grove kornprodukter
  • bruk fisk både som pålegg og til middag, så ofte som mulig ellers.
  • vis moderasjon med inntak av alkohol, sukker, salt og mettet fett
  • ungå unødvendig stress 

Fysisk aktivitet

Hjertet er kroppens aller viktigste muskel. Når hjertet blir trent, blir det sterkere og i stand til å jobbe mer effektivt. Fysisk aktivitet reduserer pulsen og blodtrykket, gir gunstig sammensetning av fettstoffene i blodet, og reduserer risikoen for diabetes.

Når og hvor hardt du kan begynne å trene igjen, avhenger av behandlingen. Har du fått utført en utblokking eller gjennomgått en bypassoperasjon, bør du gå rolige turer de første to ukene. Hvor raskt du kan begynne å trene hardere etter det, avhenger av alder, fysisk form og eventuelle komplikasjoner i forbindelse med behandlingen. Var du i god form før sykdommen, vil du raskere være klar til å øke mengde og intensitet. Det er uansett viktig å trappe opp gradvis.

Etter en bypassoperasjon skal du ikke løfte eller uføre øvelser som er belastende på brystet, før brystbenet ditt er grodd. Det tar vanligvis seks til åtte uker.

Får du tilbud om hjerterehabilitering, bør du ta imot det. For å endre livsstil, eller lære å håndtere en ny hverdag, er rehabilitering svært viktig. Rehabilitering gir ny kunnskap, og hjelp til å tilrettelegge for nye vaner, slik at du kan møte hverdagen igjen.