Ulike hjertesykdommer

Angina pectoris

Angina pectoris er brystsmerter som skyldes at hjertemuskelen har redusert blodtilførsel.

Hjertet er en kraftig muskel som trenger næring og oksygen for å pumpe blod rundt i kroppen.

Hjertemuskelen får blodforsyning via hjertets egne pulsårer, koronararteriene. I koronararteriene dine kan det oppstå forandringer, som fører til avleiringer og forsnevringer, åreforkalkning. Dermed reduseres blodstrømmen, og deler av hjertemuskelen din får mindre blod enn den trenger. Dette kaller vi angina pectoris og du merker det vanligvis som brystsmerter.

Symptomer

Når hjertet får mindre blod en det trenger, vil du kunne oppleve:

  • Smerter, vanligvis lokalisert midt i brystet. Smerten kan stråle ut i armer, rygg, mage og opp i kjeven. Den varierer ikke med pusten. Smerten blir karakterisert som klemmende eller sviende.
  • Pustebesvær
  • Føle deg tom for krefter
  • Angst

Er du kvinne, kan du ha andre og mindre tydelige symptomer på angina pectoris. Du kan for eksempel oppleve tretthet, kvalme og i tillegg få pustebesvær.

Det er vanligst å få angina pectoris under eller rett etter, fysiske anstrengelser eller mye stress. Smertene forsvinner dersom du hviler eller tar nitroglyserin. Årsaken til dette er at hjertet må jobbe hardere, og trenger mer blodforsyningnår vi er i aktivitet enn når vi er i ro. I hvile klarer den trange blodåren å forsyne hjertemuskelen med nok blod, men dette klarer den ikke når du er aktiv, og det fører til at du får brystsmerter og ubehag.

Noen vil også merke brystsmerter i sterk kulde, såkalt kuldeangina. Brystsmerter ved angina pectoris har vanligvis kortere varighet enn femten minutter.

Mistenker du angina pectoris bør du tilsees av lege. Er plagene kraftige og varer over 15 minutter bør du ringe 113.

Noen kan også få brystsmerterog ubehag i hvile. Dette kaller vi ustabil angina pectoris. Dette er en mer alvorlig tilstand enn angina pectoris. Smertene og ubehaget varer vanligvis lengre enn 20 minutter og ofte hjelper ikke Nitroglyserin. Får du ustabil angina pectoris bør du vurderes av lege.

Årsaker

Angina pectoris skyldes forandringer i blodårene, som fører til avleiring og forsnevring, såkalt åreforkalkning. Åreforkalkning fremskyndes av:

  • arv
  • alder
  • kjønn
  • høyt blodtrykk
  • høyt kolesterol
  • sigarettrøyking
  • inaktivitet
  • overvekt
  • diabetes
  • stress
  • høyt inntak av alkohol

Jo flere faktorer, jo større risiko har du for å utvikle sykdommen. Alle faktorene bortsett fra arv, alder og kjønn kan vi påvirke gjennom våre levevaner.

Forebygging av hjerte- og karsykdommer

Arv er en kjent risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom. Har du besteforeldre, foreldre eller søsken som fikk hjerte- og karsykdom i ung alder (menn før 55 år og kvinner før 65 år), har du høyere risiko for å få hjerte- og karsykdommer, som angina pectoris.

Arveanleggene (genene) i familien din kan ha små eller store avvik, slik at du er dårligere beskyttet mot hjerte- og karsykdommer. Et eksempel er genene som styrer blodets innhold av kolesterol. Har du et avvik i disse genene vil kolesterolet ditt bli veldig høyt (familiær hyperkolesterolemi), og ubehandlet kan det føre til hjerte- og karsykdom. Vi snakker også om arv, når røyke- og spisevaner "går i arv" fra en generasjon til den neste.

Høy alder er en risikofaktor for angina pectoris. Over halvparten av dem som får angina pectoris er over 70 år.

Kjønn: Kvinner får hjertesykdom 8-10 år senere enn menn.

Går du med høyt blodtrykk kan det føre til forkalkninger og skader i blodårene dine. Dette kan på sikt føre til angina pectoris og andre hjerte- og karsykdommer.

Har du høyt kolesterol lagres mer av fettstoffer på innsiden av koronararteriene. Dette fører til at de blir trangere, og du økt risiko for angina pectoris.

yker du får muskulaturen i hjertet ditt redusert tilførsel av oksygen. Ved angina pectoris er oksygentilførselen til hjertemuskulaturen din allerede redusert, og røyking vil føre til at du lettere får anginasmerter.

Røyking vil også lage rifter i, og gjøre blodårene dine mindre elastisk. Begge deler vil føre til at fettstoffer lettere lagres i koronararteriene.

Fysisk aktivitet har en rekke positive effekter på hjertet ditt, og er viktig i både forebygging og behandling av angina pectoris. Er du inaktiv og sitter for mye stille, gir det økt dødelighet. 

Veier du for mye, har du økt risiko for å få angina pectoris. Både overvekt og fedme øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Har du diabetes har du øktrisiko for å få angina, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Er du en person som stresser mye, kan det utløse reaksjoner i kroppen, som fører til høyere puls og blodtrykk, muskulære spenninger, irritabilitet og depresjon. Stress øker også utskillelsen av fett og sukker i blodet. Vedvarende stress øker risikoen for angina pectoris og andre hjerte- og karsykdommer.

Drikker du for mye alkohol har du økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Risikoen øker, jo mer alkohol du drikker.

Undersøkelser

Har du kraftige smerter eller sterkt ubehag i brystet, skal du alltid mistenke hjertesykdom. Her er de vanligste undersøkelsene for å påvise angina pectoris:

Få råd fra fagfolk om hjerte- og karsykdommer

Hjertelinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg. Hjertelinjen er åpen mandag til fredag kl. 10-14.

23 12 00 50 E-post

EKG 

Den vanligste metoden for å påvise om du har angina pectoris, er en undersøkelse som heter arbeids-EKG. Dette er en test som gjøres vet at du er tilkoblet et EKG-apparat, med ledninger koblet til brystet ditt, mens du sykler på en ergometersykkel. EKG-apparatet kan påvise oksygenmangel i hjertemuskulaturen. Får du brystsmerter samtidig som EKGet viser oksygenmangel, har du angina pectoris. EKG-undersøkelse i hvile kan også enkelte ganger avdekke sykdommen.

Koronar angiografi

Koronarangiografi er en røntgenundersøkelse som ser om koronararteriene dine er trange eller gått tett. Undersøkelsen gjøres ved at det føres et tynt plastrør, et kateter, gjennom en arterie, en pulsåre, i håndleddet ditt eller lysken opp til hjertets koronararteriene. Ved hjelp av kontrastvæske som sprøytes inn i årene, kan man finne ut om du har eventuelle trange partier eller tette partier.

Resultatet fra koronarangiografi vil avgjøre den videre behandlingen, om det er behov for en bypassoperasjon, utblokking eller medisinsk behandling.

Myokardscintigrafi

Myokardscintigrafi er en undersøkelse hvor man ved hjelp av radioaktivt materiale måler blodgjennomstrømningen i hjertemuskelen din. På denne måten kan en finne ut om du har områder med nedsatt blodforsyning. Undersøkelsen gjøres samtidig som hjertet ditt belastes ved at du sykler på ergometersykkel, bruker tredemølle, eller ved at du tar medisiner som .

Behandling

Målet med behandlingen av angina pectoris er å gjenopprette eller øke blodforsyningen til hjertemuskulaturen. Behandlingen av angina pectoris kan innebære medisiner, utblokking av blodårer, eller bypassoperasjon.

Medisiner

Har du angina pectoris har du behov for flere typer hjertemedisiner. Du vil vanligvis få medisiner som forebygger blodpropp og senker kolesterolet ditt. Det er også vanlig at du får utskrevet nitroglyserin som du kan ta dersom du får nye anfall med angina pectoris.

Medisiner ved hjerte- og karsykdom

Utblokking (PCI)

Den trange koronararterien kan også behandles ved utblokking. Utblokking i en av hjertets koronararterier kalles PCI (Perkutan Coronar Intervensjon). Ved PCI bruker man samme framgangsmåte som ved koronar angiografi, men i tillegg blåses det opp en ballong som åpner åren din, slik at blodet igjen kan renne fritt forbi. I mange tilfeller er det nødvendig å legge inn en armering, en stent, som kler blodårens innside for å forsterke åren.

ACB-operasjon

Noen ganger er det ikke tilstrekkelig med en eller flere utblokkinger for å bli kvitt angina pectoris. Da trenger du en Aorta Coronar Bypass (ACB-operasjon).

Under en ACB-operasjon ledes blodet forbi de trange partiene. Blodet ledes gjennom en ny åre, som tas fra leggen eller brystveggen. På denne måten sikres hjertemuskelens blodforsyning.

Bypassoperasjon er et stort inngrep, og du må få narkose og brystkassen din må åpnes. Selve operasjonen varer vanligvis i to til tre timer, og det er vanlig at du er på sykehuset i omtrent en uke etterpå.

Prognose

Klarer du å stabilisere tilstanden din, med sunne levevaner og medisiner, eventuelt kirurgiske inngrep, er prognosen god, både på kort og lang sikt.

Leve med angina pectoris

Generelle råd for at du skal ha en god helse med angina pectoris:

  • følg legens anvisninger, og ta medisinene dine
  • ikke røyk, eller bruk andre tobakksprodukter
  • vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag
  • spis regelmessige måltider med mye frukt, grønt og grove kornprodukter
  • bruk fisk som pålegg og til middag, så ofte som mulig
  • vis moderasjon med inntak av alkohol, sukker, salt og mettet fett
  • ikke stress unødvendig mye.

Fysisk aktivitet

Hjertet er din aller viktigste muskel. Når hjertet ditt blir trent, blir det sterkere og i stand til å jobbe mer effektivt. Fysisk aktivitet reduserer pulsen din og blodtrykket ditt, gir gunstig sammensetning av fettstoffene i blodet ditt, og reduserer risikoen for at du skal få diabetes.

Når og hvor hardt du kan begynne å trene igjen, avhenger av behandlingen. Har du fått utført en utblokking eller gjennomgått en bypassoperasjon, bør du gå rolige turer de første to ukene. Hvor raskt du kan begynne å trene hardere etter det, avhenger av alder, fysiske form og eventuelle komplikasjoner i forbindelse med behandlingen. Var du i god form før sykdommen, vil du raskere være klar til å øke mengde og intensitet. Det er uansett viktig at du trapper opp gradvis.

Etter en bypassoperasjon skal du ikke løfte eller uføre øvelser som er belastende på brystet, før brystbenet ditt er grodd. Det tar vanligvis seks til åtte uker.

Får du tilbud om hjerterehabilitering, bør du ta imot det. For å endre livsstil, eller lære å håndtere en ny hverdag, er rehabilitering svært viktig. Rehabilitering gir deg ny kunnskap og tilrettelegger for nye vaner, slik at du kan møte hverdagen igjen.