Atrieflimmer
Hjertet er en pumpe som har som oppgave å pumpe blod rundt i kroppen vår. Hjertet pumper mest effektivt når det har en regelmessig rytme. Det er sinusknuten, hjertets egen pacemaker, som styrer hjerterytmen, derfor kaller vi det sinusrytme. Atrieflimmer, også kjent som hjerteflimmer, skyldes feil i de elektriske signalene som oppstår i hjertets forkamre, atriene.
Hvis du har atrieflimmer kan forkamrene (atriene) trekke seg så raskt sammen at de blir stående og flimre. Ventriklene (hovedkamrene) trekker seg sammen mye langsommere. Dette gjør at forkamrene og hovedkamrene følger hver sin rytme, slik at hjertets rytme blir uregelmessig. Slik kan blodfylling av hjertet og mengde blod ut i kroppen blir redusert.
Atrieflimmer deles inn etter varighet av anfallene:
- Nyoppstått atrieflimmer: første registrerte anfall.
- Paroksysmal atrieflimmer: anfall som varer kortere enn sju dager, og går over av seg selv.
- Persisterende atrieflimmer: anfall som varer lenger enn sju dager, eller må behandles med medisiner eller elektrisk støt for å gå over.
- Permanent atrieflimmer: vedvarende atrieflimmer, selv etter behandling.
Atrieflimmer er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse i Norge. Hos 75-åringer er omtrent én av ti er rammet, og i alt har rundt 100 000 nordmenn atrieflimmer. Forekomsten vil øke i årene som kommer, ettersom det blir flere eldre.
Symptomer
Mange beskriver atrieflimmer som at «hjertet slår hulter til bulter», eller som «en følelse av at hjertet raser avgårde». Dette skyldes at hvilepulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet, mot normalt mellom 60 til 80.
Typiske symptomer på atrieflimmer:
- hjertebank
- uregelmessig puls
- brystsmerter
- pustevansker
- utmattelse og svimmelhet
- uro og engstelse
Symptomene kan komme i perioder, eller være til stede hele tiden. Noen har også atrieflimmer uten å merke det.
At du opplever noen av symptomene, trenger ikke å bety at du har atrieflimmer. Det kan være snakk om hjertebank eller ekstraslag. Begge disse tilstandene kan gi lignende symptomer som atrieflimmer, men disse tilstandene er som regel ufarlige.
Hjertebank
Med hjertebank menes at du er oppmerksom på, og kjenner ubehag ved hjertets aktivitet. Det kan føles som om hjertet slå kraftig, raskt, langsomt eller uregelmessig. Det kan skyldes at:
- hjertet slår raskere enn normalt
- hjertet slår langsommere enn normalt
- hjertet slår uregelmessig
- hjertet har ekstraslag
- du er for bekymret for hjertet ditt
Ekstraslag
Ved ekstraslag føles det iblant som om hjertet "hopper over et slag", men som regel merkes det ikke. Fenomenet skyldes at hjertet en enkelt gang trekker seg sammen for tidlig. De fleste mennesker har enkeltstående ekstraslag daglig, og det er helt normalt. Noen få av oss har så mange ekstraslag at det øker risikoen for hjertesvikt. Vi snakker da om flere tusen i døgnet. Har du så hyppig hjertebank bør det behandles.
Høyt forbruk av nikotin og/eller kaffe, forverrer gjerne hjertebank, og bør unngås. Ved sterke og hyppige plager kan det være nødvendig å gjennomgå undersøkelser, for å utelukke en mer alvorlig rytmeforstyrrelse.
Atrieflutter
Atrieflimmer kan også forveksles med atrieflutter, som er en «beslektet» hjerterytmeforstyrrelse. Årsakene til begge er de samme, og mange kan også ha anfall av begge typer.
Ved atrieflutter trekker forkamrene seg langsommere sammen enn ved atrieflimmer. I motsetning til ved atrieflimmer, beholder hjertet regelmessig rytme.
Årsaker og risikofaktorer
Disse faktorene påvirker om du kan få atrieflimmer:
- alder
- høyt blodtrykk
- hjerteinfarkt
- høyt stoffskifte
- lungesykdom
- diabetes
- klaffefeil
- annen hjertesykdom
- overvekt
- høyt inntak av alkohol
- arv
Røyking, inaktivitet, hyppig, hard og langvarig fysisk anstrengelse, enkelte medikamenter, operasjoner, dehydrering og stress kan også gi økt risiko for atrieflimmer. Det kan også være en sammenheng mellom ubehandlet søvnapé og atrieflimmer.
Hos noen har atrieflimmer genetiske årsaker, hos andre er det tilsynelatende ingen utløsende årsaker.
De fleste som rammes er over 70 år, og det er ikke vanlig å oppleve atrieflimmer før man har passert 50 år. Menn har noe større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner.
Undersøkelser
Om du mistenker at du kan ha atrieflimmer, kan du kjenne på pulsen din ved å legge peke- og langfinger langs pulsåren på håndleddets innside, nedenfor tommelen. Kjenner du at du har rask hvilepuls, eller at hjertet slår ujevnt, bør du oppsøke lege for å undersøkelse om det kan dreie seg om atrieflimmer eller atrieflutter.
EKG-undersøkelse
Hos legen kan du bli undersøkt med et EKG-apparat, som registrerer hjertets elektriske aktivitet. Hver gang hjertet slår, sendes det ut elektriske signaler som EKG-apparatet mottar via ledninger på brystet ditt. Ut ifra signalene lager EKG-apparatet en kurve som viser hjertets rytme.
Det kan være vanskelig å få påvist atrieflimmer, fordi det må få tas EKG mens du har anfall med atrieflimmer. Mange trenger derfor å gå med en bærbar EKG-opptaker for å måle hjertets rytme gjennom ett eller flere døgn.
Andre undersøkelser
For å finne ut om annen hjertesykdom er årsak til ditt atrieflimmer, kan det være nødvendig å uføre andre undersøkelser av hjertet ditt. Det er vanlig å foreta ultralydundersøkelse (ekkokardiografi) og koronar angiografi. Det kan også være aktuelt med blodprøver.
Behandling
Har du atrieflimmer, vil du ha økt risiko for dannelse av blodpropper i hjertet. Disse kan transporteres med blodet opp til hjernen og gi hjerneslag. Over tid kan atrieflimmer også gi hjertesvikt. Målet med behandling av atrieflimmer er derfor å redusere symptomer, hindre dannelsen av blodpropp, og redusere belastningen på hjertet. Symptomene reduseres ved at man prøver å gjenopprette hjerterytmen, eller ved å senke pulsen.
Det er også viktig å finne ut hva som kan være årsaken til at man har fått atrieflimmer, og sette i gang behandling.
Medikamentell behandling
Ved alle former for atrieflimmer er medisinsk behandling vanligvis førstevalget.
Medikamenter som betablokkere og kalsiumblokkere bidrar til å senke pulsen. Det kan også være aktuelt med medisiner som stabiliserer hjerterytmen, slik som Cordarone (Amiodarone), Multaq (Dronedaron) og Tambocor (Flekanid).
Siden atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, er det mange som også må starte med blodfortynnende behandling, slik som Warfarin, Xarelto, Eliquis, Lixiana og Pradaxa. Dersom alle med atrieflimmer hadde fått disse medisinene, ville det gitt blødninger og i verste fall hjerneblødning hos noen. Det er derfor nødvendig å gjøre en risikovurdering av hvem som har behov for blodfortynnende behandling.
Elektrokonvertering
Lykkes man ikke med å opprette en vanlig hjerterytme med medisiner, kan det være aktuelt med andre behandlingsformer, som elektrokonvertering.
Ved elektrokonvertering gir man hjertet elektrisk støt, for å få det til å slå regelmessig igjen. Elektrokonvertering skjer i narkose, og du kan vanligvis reise hjem et par timer etter behandlingen. Både før og etter elektrokonverteringen må du vanligvis behandles med blodfortynnende medisiner for å unngå fare for blodpropp.
Ablasjon
Ablasjon er en behandlingsmetode som har størst effekt hos yngre, de med anfallsvis (paroksysmal) atrieflimmer, og for dem som har liten effekt av medikamentell behandling eller elektrokonvertering.
Ved ablasjon fører man et kateter via en blodåre i lysken opp til hjertet og de områdene som er årsak til rytmeforstyrrelsen. Disse områdene blir isolert, slik at de ikke lengre kan sende elektriske signaler til resten av hjertet. Sinusknuten får tilbake kontrollen og hjertet begynner å slå regelmessig igjen.
Det finnes flere metoder for å utføre operasjonen, og den vanligste kalles radiofrekvensablasjon. Behandlingen kan svi i brystet og gi smerter, og du vil få smertestillende medisin under inngrepet.
Behandlingen er vanligvis effektiv, og tar vanligvis to til fem timer, men tilbakefall er vanlig, så det kan være nødvendig å gjennomføre behandlingen flere ganger før man lykkes. Operasjonen er heller ikke helt uten risiko, og legen må derfor gjøre en individuell vurdering av hver enkelt pasient. Det er vanlig å bruke medisiner for å hindre dannelsen av blodpropper før, og en tid etter, operasjonen.
Andre behandlingsformer
Selv om det vanligste er å få høy puls ved atrieflimmer, er det noen som får for lav puls. Da kan det være behov for å operere inn en pacemaker.
En pacemaker er en liten «datamaskin» som opereres inn rett under huden ved kravebenet. Pacemakeren sender små strømstøt til hjertet, via ledninger, og får det til å slå. Den overvåker hjertet hele tiden, og trer bare i funksjon når det er nødvendig. En pacemaker brukes når hjertet slår for langsomt, tar for lange pauser, eller stopper.
Prognose
Prognosen avhenger av typen atrieflimmer og hvilke andre sykdommer du har i tillegg.
50 prosent av de som får anfallsvis atrieflimmer får tilbake sin normale hjerterytme innen to dager, selv uten behandling, men jo lenger du har hatt atrieflimmer, desto mindre er sjansene for å få tilbake normal hjerterytme. Rask og riktig behandling reduserer risikoen for å få atrieflimmer som vedvarer (permanent atrieflimmer).
Å leve med atrieflimmer
Noen ganger hjelper ikke medisiner eller annen behandling. I slike tilfeller må du lære deg å leve med et hjerte som slår uregelmessig.
Atrieflimmer, uavhengig av symptomer, øker risikoen for hjerneslag, hjertesvikt og demens, særlig om du har diabetes, høyt blodtrykk eller andre hjertesykdommer. I tillegg til medisiner og jevnlig legekontroll, er det likevel små justeringer i hverdagen som kan bidra til å bedre din allmenntilstand og hjertet ditt: Gjør noe hyggelig som får deg til å slappe av. Det er viktig å føle seg trygg, selv med atrieflimmer, slik at det ikke begrenser deg i hverdagen.
Dette er generelle råd, som også kan hjelpe deg som har atrieflimmer:
- Stump røyken og ikke bruk andre tobakksprodukter
- Spis regelmessige måltider med mye frukt og grønt
- Spis fisk som pålegg og til middag så ofte som mulig
- Begrens alkoholinntaket
- Unngå unødvendig stress
Se filmen om Kari, som har levd med hjerteflimmer i mange år.
Fysisk aktivitet ved atrieflimmer
God fysisk form er viktig for både pumpefunksjonen og rytmen i hjertet. Derfor er det viktig å holde seg fysisk aktiv, selv om du opplever atrieflimmer.
Spesielt anbefaler vi intervalltrening og utholdenhetstrening. Dette aktiviserer store muskelgrupper,
Uansett hvilken aktivitet det dreier seg om, bør du alltid starte treningen med god oppvarming og avslutte med rolig nedtrapping. Nedtrapping er ekstra viktig for pasienter med hjerterytmeforstyrrelse, fordi forstyrrelsene oftere skjer på slutten av treningsøkten.
Vær oppmerksom at hyppig, overdreven, kraftig, og langvarig fysisk anstrengelse, kan gi økt risiko for atrieflimmer.
Dersom du får anfall med atrieflimmer med rask puls under trening, må du ta det rolig så lenge anfallet varer.