Til hovedinnhold
Støtt oss

Ulike hjertesykdommer

Klaffefeil i hjertet

Når det er sykdom i en eller flere av hjertets fire klaffer, kaller vi det klaffefeil.

Klaffene er formet som ventiler, og har som oppgave å lede blodstrømmen i hjertet riktig vei. Ved feil eller sykdom i klaffene, ledes blodstrømmen dårligere, og belastningen på hjertet øker.

Typer

Vi deler inn i to typer klaffefeil:

1. Lekkasje hvor klaffene ikke lenger er tette, og blod lekker tilbake gjennom klaffen. Dette kaller vi insuffisiens.

2. Blir klaffen for trang, vil blodgjennomstrømningen bli hindret. Dette kaller vi stenose.

Det finnes fire klaffer i hjertet: mitralklaffen, trikuspidalklaffen, pulmonalklaffen og aortaklaffen. Alle disse klaffene kan rammes, og flere klaffer kan være rammet samtidig. De vanligste klaffefeilene er aortastenose og mitralinsuffisiens. Vi vil her nevne de vanligste klaffefeilene.

Aortaklaffefeil

Klaffen mellom hovedpulsåren (aorta) og venstre hjertekammer kalles aortaklaffen. Når aortaklaffen blir for trang, kalles det aortastenose. Ved aortastenosen må hjertet pumpe hardere for å klare å presse blod gjennom den trange åpningen. Dette medfører symptomer som pustevansker, brystsmerter, og hos noen besvimelse. Ved symptomer på aortastenose bør klaffen skiftes ut.

Lekkasje i aortaklaffen kalles aortainsuffisiens. Symptomer er tung pust, hjertebank og brystsmerter.

Mitralklaffefeil

Klaffen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer kalles mitralklaffen. Når mitralklaffen blir trang, kalles det mitralstenose. Når det er lekkasje i mitralklaffen kalles det mitralinsuffisiens. Symptomer er tungpusthet, tretthet og slapphet. Symptomene utvikles gradvis over mange år, men kan også komme plutselig ved akutt klaffesvikt.

Symptomer

Siden hjertet har stor evne til å tilpasse seg klaffefeil, kan det gå lang tid før du opplever plager. Tung pust ved anstrengelse, er vanligvis første symptom ved klaffefeil. Etterhvert som tilstanden utvikler seg kan du tilslutt også oppleve å være tungpustet i hvile. Når du anstrenger deg trenger kroppen mer oksygen, og siden klaffefeil reduserer blodsirkulasjonen, kan du oppleve at du blir trett og sliten. Noen kan også oppleve hjertebank, besvimelse og brystsmerter. Klaffefeil kan også oppstå akutt, og symptomene vil da komme plutselig.

Undersøkelser

Klaffefeil gir hjerelyder som normalt ikke skal være der, dette kalles bilyd. Dersom legen lytter på hjertet ditt med et stetoskop og hører bilyder, kan det være tegn på klaffefeil. For å bekrefte om du har klaffefeil eller ikke, må det gjøres en ultralyd av hjertet (ekkokardiografi). Undersøkelsen gir informasjon om alvorlighetsgraden av klaffefeilen, og avgjør om og når det trengs behandling.  

Årsaker

Noen hjerteklaffefeil er medfødte, mens de fleste oppstår over tid. Tilstander som øker risikoen for hjerteklaffefeil:

  • Bekhterevs
  • Forkalkninger
  • Betennelser
  • Slitasje
  • Hjerteinfarkt
  • Forstørrelse av hjertet
  • Giktfeber
  • Medfødte endringer i hjerteklaffene

Behandling av klaffefeil

Når klaffene ikke fungerer som de skal, medfører det økt belastning på hjertet. Ubehandlet kan dette føre til hjertesvikt. Målet med behandlingen er å hindre at hjertet tar varig skade. Såfremt det ikke er grunn for akutt operasjon, følges tilstanden med regelmessige kontroller med ultralyd. Når klaffefeilen blir alvorlig kreves det tiltak.

Det kan da være snakk om:

  1. Å reparerer den skadde hjerteklaffen
  2. Skifter ut klaffen ved en hjerteoperasjon
  3. TAVI

Hvilken metode som velges er avhengig av hvilken klaff som er skadet, og om det er lekkasje eller forsnevring (trang klaff).

Klaffeplastikk

Ved noen former for klaffefeil er det mulig å reparere den skadete klaffen. Det gjelder ved lekkasje i aortaklaffen og mitralklaffen.

Hjerteoperasjon

De fleste må imidlertid skifte ut klaffen. Dette er et stort inngrep, og operasjonen varer vanligvis i 2 – 3 timer. Du blir lagt i narkose og tilkoblet en respirator. Det er vanlig å være på sykehuset i ca. en uke etter operasjonen. Det brukes to typer klaffer, en biologisk klaff fra kalv eller gris, eller en mekanisk klaff av metall. Biologisk klaffer har en holdbarhet på ca. 15-20 år, og anbefales vanligvis til personer over 65 år og til de som ikke kan bruke blodfortynnende medisin. En mekanisk klaff er laget av metall og er meget slitesterk. Den varer livet ut og anbefales til personer under 65 år. En mekanisk klaff krever livslang behandling av den blodfortynnende medisinen Marevan.

TAVI

Noen vil ikke tåle den påkjenning som en stor hjerteoperasjon gir. For disse er TAVI et god alternativ. Ved TAVI setter man inn en ny klaff via et kateter som blir ført opp til hjertet via en blodåre. Dette er et mye mindre inngrep enn en åpen hjerteoperasjon og pasienten kommer seg raskere igjen. Du legges ikke i narkose eller blir tilkoplet respirator. De fleste klarer seg med litt avslappende medisin i tillegg til lokalbedøvning under inngrepet.

Mitralstenose kan også behandles med ballongutvidelse. Et kateter føres inn til den trange klaffen og en ballong blåses opp slik at det blir en større åpning gjennom klaffen.

Medisinsk behandling

Dersom klaffefeilen fører til hjertesvikt, vil det være aktuelt med flere typer medisiner. De som får satt inn ny hjerteklaff av metall, må bruke blodfortynnende Marevan rest av livet. De som får biologisk klaff trenger bare Marevan den første tiden etter operasjonen. Da bakterier fra munnhulen kan sette seg på hjerteklaffene, trenger de med kunstig hjerteklaff ofte behandling med antibiotika før tannlegebehandling, kirurgisk inngrep i munnhule og luftveier.  

Prognose

Prognosen ved klaffefeil avhenger av alvorlighetsgraden. En alvorlig klaffefeil som oppstår akutt, kan være livstruende. Motsatt kan du han en liten lekkasje i en klaff som ikke trenger behandling og som du kan leve med resten av livet.

Fysisk aktivitet ved klaffesykdom

Hjertet er vår aller viktigste muskel. Når hjertemuskelen blir trent, blir den sterkere, og i stand til å jobbe mer effektivt. Fysisk aktivitet er også bra fordi det senker puls og blodtrykk.

Hvor raskt du kan begynne å trene, og hvor mye, avhenger hvilken type inngrep du har hatt. Fysisk form før inngrepet og alder, vil også være avgjørende. Var du i god form før sykdommen, vil du raskere være klar til å øke mengde og intensitet. Det er uansett viktig å trappe opp gradvis. Lytt til kroppen, det er du som kjenner dine grenser. Ta pauser ved behov. Etter en TAVI eller en utblokking, vil du relativt raskt kunne komme i gang igjen. De to første ukene skal du imidlertid bare gå rolige turer. Så kan du øke lengde og intensitet gradvis. Har du gjennomgått en hjerteoperasjon, tar det lengre tid. Da bør du vente med sykling ute, svømming, skigåing, jakt, fiske og lignende til brystbenet er grodd. Etter TAVI skal du ikke løfte tungt på minst en uke, og etter en hjerteoperasjon skal du ikke løfte mer enn 2,5 kg på hver arm før etter 6 uker. Er du usikker på om du kan trene eller ikke, bør du ta det opp med legen din.

Ved hjertesykdom er det anbefalt å delta på hjerterehabilitering. Her vil du få informasjon om sykdommen, medisiner og hvordan leve med hjertesykdom. Du vil også møte andre som har hjertesykdom, og få trene sammen med dem. For å endre livsstil, eller lære å håndtere en ny hverdag, er rehabilitering svært viktig. Rehabilitering gir ny kunnskap, og tilrettelegger for å få erfaring og nye vaner.

Kosthold og hjerte- og karsykdommer

Høyt inntak av mettet fett fører til økt kolesterol, som igjen øker risikoen for hjertesykdom. Høyt inntak av salt kan gi økt blodtrykk, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Et høyt inntak av sukker og raske karbohydrater øker dessuten risikoen for å utvikle diabetes, som gir økt risiko for å utvikle disse sykdommene. Generelt høyt energiinntak fører til overvekt og fedme, som også er en risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Det anbefales å spise mindre sukker, salt, rødt kjøtt og bearbeidete kjøttprodukter (pølser, karbonader og hamburgere).

Spis heller rikelig med grønnsaker, frukt og nøtter. To eller flere porsjoner med fet fisk i uken, velg helst grove kornprodukter ,og bruk olje og smøremyke margariner.

Bilkjøring

Du bør være klar over at sykdommer i hjerteklaffene kan gi begrensninger for hvilke kjøretøy du har rett til å kjøre. Som hovedregel har du rett til å kjøre vanlig personbil så fremt ikke klaffefeilen har medført besvimelse eller f alvorlig grad av hjertesvikt. Når du har gjennomført klaffeoperasjon har du ikke lov til å kjøre bil før sårtilhelingen er tilstrekkelig, det vil si ca. 6 uker etter operasjonen. 

Å leve med klaffesykdom

For de fleste vil det å skifte ut den defekte klaffen føre til en bedre hverdag der pusten blir lettere og du orker mer enn før. Hos de som må begynne med blodfortynnende Marevan kan det føre til endringer i hverdagen, med faste blodprøvetakinger og endring av kostholdet. Lær deg å leve med sykdommen, og la den ikke hindre deg i å glede deg over livet.

Generelle råd for god hjertehelse

  • Følg legens anvisninger, og ta medisinene dine.
  • Unngå å bruke tobakksprodukter.
  • Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.
  • Spis regelmessige måltider med mye frukt, grønt og grove kornprodukter.
  • Velg fisk både som pålegg og til middag, så ofte som mulig.
  • Begrens inntaket av alkohol, sukker, salt og mettet fett.
  • Unngå unødig stress.