Samtalen er ditt viktigste verktøy
Mestring handler om å takle sin egen situasjon, og håndtere hverdagen. Mestring er å ha kontroll over eget liv, ha krefter til å møte hverdagen, og til å tilpasse seg en ny virkelighet.
Som likeperson kan du hjelpe den du snakker med til å tro på at de kan klare dette, at de mestrer det. Du kan hjelpe andre pårørende til å finne frem til egne ressurser, fokusere på hva de klarer, og til å se muligheter. Sammen kan dere forsøke å finne fram til hva som gir håp, og gode opplevelser hos personen. Spør gjerne hva han eller hun ønsker seg. Et viktig hjelpemiddel i arbeidet for å oppnå mestring, er samtalen.
Samtalen er selve kjernen i likepersonarbeidet. Samtalen innebærer store muligheter, og kan bidra til at den andre pårørende takler sin situasjon bedre.
Som likeperson vil du lytte, støtte og hjelpe pårørende til personer med demens. Likepersonsamtaler kan gjøres på telefon, e-post, eller gjennom personlig kontakt. Samtalen er likepersonens viktigste verktøy. Det er i samtalen man lytter, blir hørt, bekrefter og møter hverandre. Gjennom samtale kan den pårørende få mulighet til å sette ord på sine utfordringer, noe som kan være første skritt mot å mestre den store omveltningen en demensdiagnose gir.
Å lytte
I likepersonarbeidet er det viktigst at du lytter, og bidrar med egenerfaringer. I en likepersonsamtale er det den andre pårørende som fører samtalen, og din viktigste oppgave er å være lydhør på hvor veien leder hen, og gå denne veien sammen med den pårørende. Du møter den andre som medmenneske, og det viktigste er at du lytter og støtter. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan en slik samtale skal foregå, og hver enkelt likeperson finner sin egen samtalestil.
Hva er en god likepersonsamtale? Her følger noen gode samtaleråd, som du kan bruke i ditt arbeid som likeperson.
Råd til en god samtale
Gi bekreftelser. Bekreft og anerkjenn det den andre sier, ved for eksempel å si «jeg forstår». Da viser du din samtalepartner at du lytter aktivt.
Fang opp nøkkelord. Merk deg, og husk viktige temaer som blir sagt. Ta det opp igjen senere i samtalen, dersom det er naturlig.
Still åpne spørsmål, fremfor lukkede ja- eller nei-spørsmål. Spør: «hvordan opplevde du det?» i stedet for: «ble du lei deg, da?». Si: «kan du fortelle litt mer om...», «hva mener du med...», og: «kan du utdype...».
Ikke vær redd for stillhet. La personen du snakker med få tid til å tenke. Du kan for eksempel si: «jeg hører at du blir lei deg nå», og «ta deg tid, jeg kan vente».
Tål å høre det som blir sagt, og ikke døm.
Gi trøst.
Lytt til språket. Hør om personen du snakker med har et begrensende språk, og forsøk i så fall å snu det til mulighetenes språk. Et begrensende språk betyr for eksempel å si: «det er ikke noe jeg kan gjøre», «sånn er jeg bare», «han gjør meg så sint», «jeg skal gjøre det», «jeg kan ikke», «det går ikke», «jeg må». Mulighetenes språk (også kalt proaktivt språk) vil være å si: «la oss se på alternativene», «jeg kan velge en annen utvei», «jeg velger å tenke på andre ting», «jeg velger...», «jeg vil», «jeg foretrekker».
Ha en løsningsorientert tilnærming (LØFT). Ha fokus på det du gjør som virker. Dette er en positiv og støttende metode, der man fokuserer på mål, ønsker og løsningsmønster. Man finner fram til hvilke ressurser som finnes hos den enkelte, beskriver det som fungerer, og forsterker så dette. (Kilde: Gro Johnsrud Langslet)
Alene, eller flere sammen?
Ofte skjer likepersonsamtaler en-til-en, enten over telefon, epost, eller ved å møtes ansikt til ansikt. Det finnes flere arenaer som kan egne seg godt til likepersonarbeid, og det trenger ikke alltid å være kun to personer som snakker sammen.
Mange av våre lokallag, og spesielt demensforeningene, arrangerer ulike aktiviteter for personer med demens og deres pårørende. Det er blant annet demenskafeer, åpne møter, pårørendekurs og samtalegrupper.