Alle skal få, men færre må trenge

I dag samles helseministere fra hele verden i New York. På dagsorden står det et punkt: Bærekraftsmålet om universell rett til helsetjenester – hvordan når vi det?

Bærekraftsmålene er våre felles mål, satt av FNs medlemmer, med en tidsfrist om at alle land skal innfri alle 17 mål innen 2030. I følge Verdensbanken mangler halve verdens befolkning tilgang til essensielle helsetjenester, så dette er et stort og utfordrende mål å nå. Vi begynner å ha dårlig tid.

Derfor er det så viktig at det skal være et slikt høynivåmøte for å legge en strategi for hvordan dette skal løses de neste ti årene.

Råd til Høie

Nylig inviterte helseminister Bent Høie en rekke frivillige organisasjoner for å få innspill og råd til hva det norske budskapet bør være på møtet. Dette handler om investering i utdanning for mennesker som kan jobbe som helsearbeidere, sykepleiere og leger, finansiering av bemanning og medisiner og en infrastruktur som gjør helsetjenester tilgjengelig, både fysisk og økonomisk.

Men vårt budskap til helseministeren er at dette må også handle om å styrke folkehelsen, det vil si helsetilstanden i en befolkning, og redusere sykdomsbyrde. Forebygging må være en del av hovedstrategien for å skape en helsetjeneste som er både tilgjengelig og tilstrekkelig for å møte behovene. Det er her vi kan gjøre de store forskjellene som sparer liv og penger.

De ikke-smittsomme sykdommene

Noe av dette kan skje innenfor helsesektoren, som økt innsats for kunnskapsspredning.

Men mye må skje utenfor.

De store helseutfordringene nå kan ikke løses med vaksiner og medisiner alene. På verdensbasis er 7 av 10 dødsfall knyttet til de såkalte ikke-smittsomme sykdommene, som kreft, hjerte-karsykdom, diabetes og kronisk lungesykdom. Dette er sykdommer som påvirkes av levevaner, miljø og levekår. Klarer vi å gjøre noe med disse sykdommene ved å bidra til at alle har like gode forutsetninger for å ta gode helsevalg, er gevinsten stor. I Norge alene har Helsedirektoratet regnet ut at dersom folk begynte å følge kostholdsrådene de ga, ville vi spart over 150 milliarder kroner. 

For å møte dette trengs andre ting enn håndvaskkampanjer.

To råd på reisen

Nasjonalforeningen for folkehelsen hadde to gode råd til helseministeren om hva han burde vektlegge på møtet i New York:

• Å satse på de store befolkningsrettede tiltakene som påvirker forbrukervalg, slik vi har i Norge på for eksempel tobakk og alkohol, med store restriksjoner på omsetting, reklame og varer som er avgiftsbelagt. Her bør WHOs råd om beste praksis løftes igjen, det er dette som virker på befolkningsnivå og det er på det nivået vi må tenke for å få de store resultatene.

En ny rapport internasjonal rapport om fordelene ved å bruke avgifter for å påvirke folks helsevalg anslår at over 50 millioner premature dødsfall kan forebygges hvis land hever skatt- og avgiftsnivåene nok til å heve prisene på tobakk, alkohol og sukkerholdige drikker med 50 prosent over de neste 50 årene.

• Å øke innsatsen for å nå det andre bærekraftsmålet som er lengst unna oppnåelse, mål nr 10 om ulikhet.

Innsats mot ulikhet og økt satsing på forebygging er helt nødvendig for å nå målet om at alle skal ha rett til helsetjenester av god kvalitet og til en pris som ikke hindrer at man oppsøker hjelp. Testen for universell helsedekning er om det skapes likeverdig tilgang til helse, uavhengig av pasientens lommebok og utdanningslengde.