Minablogg

Bedre helsevaner etter korona?

En gang vil vi være ferdige med koronapandemien. Vil vi klare å ta med oss innsikt og vaner som bedrer helsen vår, også uten en trussel om farlig sykdom?

Betydningen av å vaske seg på hendene har vært anerkjent siden legen Ignaz Semmelweis påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber ved fødselsklinikken der han jobbet som assistentlege i Wien på midten av 1800-tallet. Senere forskning har vist at håndvask er det viktigste tiltaket for å redusere spredningen av smittsomme sykdommer. Likevel anslås det at kun fem prosent av oss vasker hendene grundig nok og ofte nok til å hente inn denne helsegevinsten.

Hele 80 prosent av smittsomme sykdommer smitter ved berøring. Skikkelig håndvask med vann og såpe og et halvt minutts varighet (huskeregel: tilsvarende to vers av «Happy Birthday») kan redusere den globale forekomsten av diare med 40 prosent og luftveisinfeksjoner som forkjølelse med 20 prosent.

Manglende håndvask

Men vi er langt unna dette som standard. Variasjonene er store. En Gallupundersøkelse fra 2015 viser at kun halvparten av nederlenderne vasker hendene etter toalettbesøk, mens hele 96 prosent av bosnierne gjør det. Spania, Italia og Frankrike ligger alle rundt 60 prosent, mens svenskene og islendingene er på 78 prosent. Norske tall mangler, men vi pleier jo å ligne svenskene. Globale tall viser også at bare 20 prosent vasker hendene før de lager mat. Slik har vi dårlige rutiner som kan bli farlig når en pandemi rammer.

Å vaske hendene, unngå å hoste på andre og å holde avstand, er de viktigste rådene fra myndighetene for å stoppe spredningen av koronasmitte. Samtidig er dette veldig gode råd for å begrense mange av de andre sykdommene vi lar vandre mellom oss gjennom året, fra omgangssyke til vanlige vinterforkjølelser og den årlige influensaen.

Akkurat nå vasker vi hendene i et omfang som gjør at til og med voksne menn spør om tips om håndkrem på sosiale medier. På vei inn i butikken tar vi gjerne en dose av antibacflasken som står der – og det samme gjør vi på vei ut. Steder der folk ferdes vaskes oftere enn før, fra kollektivtransport og butikker til borettslagenes dørhåndtak og heisknapper.

Etter koronaen

Vil vi ta med disse vanene og bevisstheten om betydningen av håndvask når dagene våre ikke lenger er preget av frykten for koronasmitte? Vi kan jo håpe det - på samme måte som butikkene kanskje vil beholde plastskjermene som beskytter deres ansatte mot hostende kunder og vi andre fortsetter å hoste i albuekroken. Det er jo mye sykdom det vil være greit å slippe å få ellers også.

Nasjonalforeningen for folkehelsen ble opprettet for å bekjempe smittsom sykdom. I 1910 da vi ble stiftet, var det tuberkulose som var utfordringen og rådene lignet dagens råd: Ikke host på andre. Ikke spytt på gulvet.

Akkurat gulvspytting som følge av tobakksbruk og snusing har vi heldigvis sluttet med, men hostingen er fortsatt en utfordring for oss. Uvanen med å hoste ut i rommet eller i hendene gjør at myndighetene må lage omfattende informasjonskampanjer om hvordan vi helst skal hoste i papir som kan kastes, eller i albuen dersom vi ikke har papir klart når nyset kommer. Det samme er det også med håndvasken. Vi trenger folkeopplysning også her.

Koronapandemien er brutal. Mennesker mister livet, folk mister jobb og trygghet og tiltak med isolering koster mye, både for enkeltmennesker og samfunn. Vi kan ikke si at noe ved dette er positivt. Men kanskje kan vi våge å håpe at vi tar med oss noe som er bra videre? Som omsorg for naboer og mennesker rundt oss, som vi har sett nå. Eller kreativitet i nye måter å være sammen på, uten å møtes fysisk. Og i å ta mer ansvar for å hindre spredning av smitte ved å vaske hender og hoste med hensyn.