Bør alarmen gå for vektøkningen?

- Fagfolk har ropt om dette i flere år, nå skriker vi av full hals, sa Sara Hayman, Sveriges radio sin globale helsekorrespondent nylig. Vektøkningen har sneket seg på oss over tid. Både Sverige og Norge opplever det samme: Vekten kryper oppover, og flertallet av den voksne befolkningen har overvekt eller fedme.  

USA og UK foran 

Fenomenet har vært registret og notert, og etter hvert omtalt i offentlige dokumenter og strategier, men alarmen har ikke gått. Bør den gjøre det nå? Etter førti år med negativ utvikling er det kanskje på tide? I hvert fall når vi ser tilstandene i Storbritannia og USA, som har ledet an i denne økningen og er noen år foran i løypa når det gjelder mattrender? De store vektproblemene i Storbritannia gjør nå at de melder om tidenes høyeste forekomst av diabetes type 2. I USA snakker de nå om intervensjonen mot overvektige toåringer, medisiner til de over 12 år og operasjon for de over 15 år, for å stoppe livskonsekvenser av overvekten og fedmen. Dit vil vi ikke.  

Farlige trender 

Men det som har ført britene og amerikanerne dit de er, er de samme trendene vi ser her hjemme: Mer fabrikkprodusert mat, mer hurtigmat, mer ferdigmat og mer spising på restaurant.  

Samtidig har matindustrien satt på sine beste folk for å forske seg fram til maten som gir deg lyst på enda mer. Kombinasjonen av sukker, fett og salt nuller det systemet i kroppen som sier at det er blitt nok. Kremete konsistens og mat som knapt må tygges, gjør at det hele bare glir ned, uten tanke på mengde.  

Ved siden av dette har størrelsene på alt økt, og synet på hva som er passe mye, er endret. Mens det å dele en liten brus var vanlig før, er det halvannenliteren som settes fram nå. Kjøpt som firepakning på tilbud, slik at det alltid finnes mer i kjøleskapet også.   

Trussel på linje med røyking 

Globalt snakkes det om fedme som den største trusselen mot helsen vår, sammen med røyking. Uten innsats for å endre, anslås det at barnefedmen vil øke med 100 prosent innen 2035.  

I Norge fikk vi nylig en folkehelsemelding som nok en gang bekrefter problemet. Forslagene til løsninger kom ikke i meldingen, i hvert fall ikke i første omgang. Isteden skal det settes ned en ekspertgruppe som skal se på tiltak, på tross av de klare rådene fra Verdens helseorganisasjon og forskerne på feltet om hva som skal til.  

Når vekta har gått jevnt oppover i snart 40 år, handler det om at vi har sagt ja til fedmefremmende omgivelser. Den usunne maten er tilgjengelig overalt og hele tiden, den er billig, og vi møtes med reklame for den på alle kanter, i et voldsomt omfang. Å si nei krever stor bevissthet og viljestyrke.  

Fra foreldre til fellesskap 

Når vi snakker om tiltak som forbud mot reklame rettet mot de under 18 år, eller at godteriet må vekk fra kassa, er svaret ofte «Men dette er foreldres ansvar!». Foreldre har selvsagt ansvaret for å bidra til god helse hos sine barn. Men med den enorme tilstedeværelsen av usunn mat i omgivelsene våre, kan foreldre stå der ganske maktesløse.  

Når barn stilte opp i kø for å kjøpe influenser Oscar Westerlin sin trippelsjokobolle, var det neppe foreldre som hadde sendt dem av gårde for å hamstre den plastpakkede bollen med over 400 kalorier. Det er neppe foreldre som dytter på sine unge for at de skal kjøpe energidrikk til flere hundre kroner heller. Eller å reise til Oslo sentrum for å handle utenlandsk godteri på Fast candy. Alle disse når sine unge kunder på TikTok og andre kanaler, der foreldre ikke er.  

Den sunne matpakken foreldre har fikset, kan også ha lite å stille med mot skolebollen i nærbutikken, eller toast av loff i skolekantina.  

Dette er for stort til å overlate til den enkelte mamma eller pappa. Da klarer vi ikke å snu trendene. Her kan ikke ansvaret legges på foreldre alene, fellesskapet må med på denne operasjonen. Reklamen som sendes i mengder mot ungene våre, må stoppes. Godteriet må vekk fra kassa og tegneseriefigurene vekk fra de usunne produktene. Alle må få sunn og gratis skolemat. Merkingen må bli mye bedre, slik at også andre enn ernæringseksperter kan skjønne hva som er bra og ikke bra mat. Og vi må bruke prisene for å få flere til å velge sunt framfor usunt.  

Etter førti år i feil retning, vil det være krevende å snu. Krevende, men ikke umulig. Og vi må begynne nå. Hvem slår på alarmen?