Bør elsparkesykkelen forbys? 

Siden den første elsparkesykkelen durte avgårde i Oslos gater, har den vært både elsket og hatet, virker det som. Entusiastene er åpenbart mange, ellers ville vi ikke hatt problemet med elsparkesykler som med stor fart gjør fortauene utrygge, eller forlatte elsparkesykler som ligger midt i veien og er en fare for personer med dårlig syn.

De er overalt, i bevegelse eller i parkert eller henslengt versjon. Skadetallene er høye og bekymrer. Nylig intervjuet Aftenposten en professor som var bekymret for at elsparkesyklene kommer istedenfor gåing, og blir enda et negativt bidrag til at folk beveger seg mindre.

Svekker folkehelsen 

Bør elsparkesyklene forbys? Det er liten grunn til å tvile på at de har en negativ effekt på folkehelsen vår, fordi folk velger å stå stille og bli kjørt på de korte strekningene de ellers ville ha brukt bena. Men hovedproblemet med elsparkesyklene er at de kommer i tillegg til alle de andre teknologiske framskrittene som gjør at vi ikke bruker kroppen vår nok. Bare en av tre voksne innfrir helsemålet om 30 minutter fysisk aktivitet om dagen.

Vi tar heisen selv om det bare er noen få etasjer, vi står i rulletrappa, vi tar bilen til postkontoret eller får pakken levert hjemme, slik at vi mister den gåturen med en tung pakke som ville utfordret musklene våre litt ekstra. Stadig flere får matvarene levert på døra framfor å gå turen til butikken. Alt kan styres med fjernkontroll eller fra en app. Slik fjerner vi den sunne hverdagsaktiviteten der gåturen forsvinner, trappeturen forsvinner og det å reise seg fra godstolen for å løse noe trengs ikke lenger, det gjør appen.

Vi har et problem 

Summen av dette er ikke god for helsen vår. Et av utslagene ser vi på økt forekomst av overvekt og fedme, der flertallet av voksne i Norge veier så mye at det gir risiko for økte helseplager og sykdom, både fysisk og psykisk. Norge er på fjerdeplass på fedmetoppen i Europa, vi veier mer enn våre nordiske naboer og vi har raskere økning enn mange andre.  

Dette hverken begynner eller slutter med elsparkesykkelen, men er et symptom på at teknologien både har fjernet mye aktivitet og forenklet matproduksjonen slik at vi har lett tilgjengelig og rimeligere mat, men mat som ofte er laget med billigere råvarer som gjør at vi får for mye sukker, salt og fett.

Felles ansvar 

Alle har et ansvar for egen helse, men som samfunn har vi også et ansvar for å legge til rette. Å forby heiser, rulletrapper og elsparkesykler er neppe veien å gå, men å lage trygge skoleveier som gjør at ungene kan gå og sykle, å sørge for turveier nær der folk bor og å lage gode  uteområder til aktivitet og lek, er noe vi kan gjøre. På samme måte som vi kan lage arkitektur som gjør bevegelse attraktivt. Min favoritt er pianotrappa i Stockholm. Du tar ikke heisen om du kan gå i en spillende trapp! 

Bevegelse henger også sammen med vektutfordringer. Økende vekt gjør at folk velger bort bevegelse, viser ny forskning, og slik forsterkes negative sirkler for helsen.

Skal vi klare å gjøre noen endringer som merkes for folkehelsen vår, må det lages planer som gjør at de mange små valgene vi tar hver dag kan dyttes litt i sunnere retning. Tilrettelegging for å gjøre det lettere å velge sunt kan gi store forskjeller om vi er mange som gjør litt mer. Det blir bra for folkehelsen, enten det er å velge bort brusen med sukker for en billigere uten sukker, eller om gangveien er så fin at vi vil nyte turen og la elsparkesykkelen stå.