Bør vi snakke mer om søvn?

Nettene blir veldig lange når søvnen slett ikke setter inn. Å ligge der med hodet på puta og vente på at kropp og hode skal stoppe tanker som kverner og et hjerte som banker med fart for full aktivitet, er slitsomt. Det samme er bekymringen for hvordan dagen etterpå blir med for få timer i drømmeland innabords.

Noen faser i livet sover vi mindre. Den første tiden med småbarn vil ofte være en tid med mindre søvn og mange avbrudd gjennom natten. Men søvnproblemer er mye mer utbredt i befolkningen vår enn kun blant nybakte foreldre. «Søvnvansker er svært utbredt; så utbredt at Folkehelseinstituttet har omtalt det som et av landets mest undervurderte folkehelseproblem», skriver Helsedirektoratet på sin nettside om problemet. Undersøkelser viser at antallet som strever med natteroen er økende. Insomni rammer opp mot 20 prosent av oss.

Mye medisin

Da Helsedirektoratet lanserte sin «Bare du»-kampanje i fjor, kartla de nordmenns helsemessige utfordringer. Søvn var en av områdene flest oppga som problem de hadde prøvd å løse, uten å lykkes. For å defineres som et søvnproblem, må utfordringene ha vart over en måned. Ofte er det bestemte situasjoner som utløser søvnproblemene, som samlivsbrudd eller trøbbel på jobben. Men problemene kan fortsette selv om den akutte situasjonen som utløste dem er håndtert. Selv om rådene er mange for hvordan dette kan løses, bruker hele 400 000 nordmenn medisiner for å sove. Anbefalingen er å bruke slike medikamenter i 2-3 uker, men mange får kjemisk hjelp til å sove i lengre perioder enn dette.

Fare for folkehelsen

Rundt en av tre voksne sliter ukentlig med søvnen, mens inntil 15 prosent av den norske befolkningen har insomni av mer langvarig art, ifølge Helsedirektoratet. Problemer med søvn er mer alvorlig enn at det kan bli en slitsom dag etter en dårlig natt. Det er illustrerende at søvnmangel sidestilles med promille når det gjelder bilkjøring. Uten søvn får vi dårlig dømmekraft og dårligere reaksjonsevne. Evnen vår til å skaffe oversikt over en situasjon, analysere og vurdere blir svekket. For lite søvn kan også bidra både til fysiske og psykiske plager og er knyttet til både hjertesykdom, slag og diabetes. Demens er også en av sykdommene som trekkes fram, fordi søvn påvirker hjernehelsen vår. Søvnmangel over tid kan også bidra til depresjon.

Vi trenger søvn for å hente oss inn etter dagen, kroppen bruker søvnen til å reparere slitasje og hjernen trenger timene med søvn for å rydde i dagens inntrykk og tanker og sortere dem i arkivene.

I vår evig påloggede hverdag, der ambisjonene om hva vi skal å nå i løpet av et døgn er så høye, kan det virke som et tegn på vellykkethet å klare å kutte ned på søvnen. Det er en veldig uklok og kortsiktig investering både i helse og resultater av innsats.

Det er mange ting som påvirker folkehelsen vår. Søvn er en viktig del av det. Med økende antall som strever med søvn, trenger vi økende oppmerksomhet om betydningen av søvn og gode råd for å møte søvnproblemer.

Her er helserådene for bedre søvn: https://helsenorge.no/sykdom/sovnproblemer/gode-rad-for-bedre-sovn