Butikkenes smarte triks

Da jeg var liten hadde jeg en bok som het Max Svensson Lurifax. Dette var jo på midten av det radikale 70-tallet, så det var egentlig en bok om kapitalismens virkemåter, forklart for barn. Men for oss som var barn, var det en spennende historie om den slu Max som fikk folk til å kjøpe mer enn de trengte.

For eksempel laget han reklamer som gjorde at moten endret seg. Det som var fint i fjor var feil i år. Derfor måtte en kjøpe nytt. Det var også Max Svensson Lurifax som satte melka innerst i butikken, slik at alle som skulle handle må gå forbi en rekke hyller med fristelser og plukke med seg litt ekstra i handlekurven på vei til kjøleskapet med melk.

Dagens lurifaxer 

Jeg tenker faktisk ganske ofte på den boka når jeg handler, og ser triksene fra de lurifaxene som sitter og planlegger de moderne butikkene. Antagelig har de ikke lest denne klassikeren av en barnebok, men ideene den gjengir, har de fått med seg. Vi ledes fortsatt gjennom store deler av butikken for å komme til kjøleskapet med melk. Underveis lokkes vi av lukten av nybakt brød, boller, smaksprøver, og stativer med store plakater gir en følelse av et ekstra godt tilbud. Gjerne “ta tre og betal for to”.

Verst er det borte ved kassen, der vi  loses mellom hyller av godterier og tilbud om for eksempel sjokolade og kokosboller, som er stablet opp akkurat der vi står stille i kø. For dagens lurifaxer i butikkene vet at viljestyrken vår er på det laveste når vi kommer dit. Da har vi kanskje stresset hjem fra jobb og skal raskt innom butikken, slik at vi rekker å lage mat før unger skal på ulike aktiviteter. Da er blodsukkeret lavt, sympatien for deg selv høy, og yndlingssjokoladen bare centimeter unna er veldig fristende.

Negativt for klima og helse 

At vi lokkes til å kjøpe mer enn vi hadde tenkt, har flere sider. Produksjon av mat og matavfall står for nesten 30 prosent av klimautslippene. Skal vi klare å stoppe den globale oppvarmingen er det å redusere matavfall et viktig bidrag. Her har hver og en av oss et ansvar, men det har også produsenter og butikker.

Vi forstår at butikkkjedene skal prøve å selge mest mulig. Men de har også et samfunnsansvar. Noen tar dette også i større grad enn andre, for eksempel matvarekjeden som sier at de ikke vil by på 3-for-2-tilbud, nettopp fordi de ikke ønsker å bidra til å øke matavfall.

Lokkehandelen gjør også at vi lett kjøper mer usunn mat. Her følger Norge en global trend med vektøkning. Vi lever mindre fysisk aktive liv, og mat med salt, fett og sukker er lett tilgjengelig. Ofte er de også mye billigere enn den sunne maten. Normalen blant voksne i Norge er å være overvektige. Blant menn er 70 prosent overvektige og av disse har 20 prosent fedme. Dette er med på å øke risiko for dårlig helse og sykdom som hjerte-kar, kreft og diabetes.

Krav om endring 

Må det være slik? Kan butikkene få bestemme alt? Her går det nå en debatt i flere land. I Berkeley, et område i California i USA, har de innført forbud mot junk food og godteri i kasseområdet. I Storbritannia har statsministeren foreslått en rekke tiltak, inkludert et forbud mot «kjøp 1, få 1 gratis»-tilbud på usunn mat. I flere land diskuteres også reklameregler for å stoppe reklame for usunn mat og drikke, spesielt den rettet mot barn og unge. I for eksempel Spania blir det nå forbudt med reklame for sjokolade, godteri, søt kjeks, energibarer, juice, energidrikke og is.

Denne debatten trenger vi her hjemme i Norge også. Max Svensson Lurifax og hans likesinnede kan ikke få råde alene.