Covid-19: Noe vet vi allerede

Vi har blitt vant til det nå: Antibac ved inngangen til butikken, klistremerker på gulvet som viser avstanden vi skal ha mellom oss og merking på bussen med hvilke seter som skal brukes og hvilke som skal stå tomme. Mellom han i kassa og oss er det en stor plexiglassplate. Noen butikker har satt fram q-tips, så vi ikke trenger å bruke hendene direkte på betalingsautomaten. Om vi skal hoste eller nyse, leter vi frenetisk etter papirlommetørkle eller vi tyr til albuen – og ser oss unnskyldende rundt. På min lokale bokhandel selger de store jakkemerker med «Jeg har pollenallergi», slik at de som må pusse nesen jevnlig kan gjøre det uten å få fryktsomme blikk.

Selv etter måneder med denne sykdommen, er det mye vi ikke vet. På et innslag på NRK P1 pluss ramser «radiodoktor» Steinar Westin opp alt vi fortsatt lurer på, som: Hvorfor blir noen unge så syke? Må man ha symptomer for å være smittefarlig eller ikke? Bidrar vanlig forkjølelse til beskyttelse mot covid-19, siden de ligner litt? Trenger vi munnbind?

Spørsmålene er mange. Svarene er ikke like mange. Men noe vet vi: De enkle tiltakene for å hindre smittespredning virker.

Smittevern som god vane

Smittevern har blitt en vane. Vi har lært oss å være mer forsiktige, å ikke ta på alt mulig når vi er ute og handler eller komme for mye bort i hverandre. Da jeg sto og snakket med en bekjent på gaten her om dagen, skvatt vi begge to da det kom bort en som skulle klemme han jeg snakket med! Slikt driver vi ikke med lenger. Mens klemming av folk vi møtte før midten av mars var en hyggelig måte å si hei på, er det å lene seg fram mot noens kinn nå en trussel mot helsen.

Alt dette har gjort at vi så langt har kommet mye bedre gjennom pandemien enn de fleste andre land vi sammenligner oss med. Effekten av godt smittevern synes også på andre smittsomme sykdommer vi til vanlig deler mellom oss. Den vanlige sesonginfluensaen og forkjølelsen har dårligere vilkår nå.

Ikke ferdig

Resultatene av innsatsen ser vi. Smittetallene har falt og vi har så lite spredning i befolkningen at stadig mer av samfunnet kan åpnes igjen. Men ferdige er vi ikke. Det kommer fortsatt meldinger om smitte på sykehjem, smitte i et arbeidsmiljø eller i et tett nettverk. I mediene er det en rekke personer som sier de vil reise til Spania eller Sverige i sommer, altså land med mye mer smitte enn vi har. Fly som kommer til Norge kan ha med seg mennesker med smitte. Vi må anta at det kommer flere med covid-19 hit.

Men klarer vi å holde avstand, vaske hender og unngå hosting, er mye gjort. For å smitte, må viruset få muligheten til å nå folk og få feste. Følger vi rådene, blir vilkårene for spredning dårligere.

Vi følger med på forskningen. Over hele verden jaktes det på løsninger og svar. Det er snakk om at påfyll av blodplasma kan hjelpe. Noen sier vaksinene kan testes snart. Vi krysser fingrene for at de får dette på plass så fort som mulig. Noen av de som har vært alvorlig syke, merker at koronasykdommen har satt spor. Derfor bidrar vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen med å finansiere forskning på ettervirkningene, for å finne ut hva som skjer med kroppen etter korona.

Men mens vi venter, er det viktig å se at det vi allerede gjør, er det som kan gjøre den store forskjellen. Husk en meters avstand. Husk å vaske hendene. Og bli i Norge i ferien.

Fortsatt god sommer!