Den fineste julesangen

Det er så mange vakre julesanger, men jeg har likevel en jeg synes er ekstra fin: Have yourself a merry little christmas. Helst i den versjonen som fram føres av Judy Garland. Den er både trist og håpefull, i det den lover at neste år vil alle problemene våre være ute av sikte. I noen år, når livet ikke var helt som jeg ønsket at det skulle være, var det en god trøstesang. Vi trenger håpet og troen på at det som er vanskelig vil bli lettere og at det som er trist vil bli bedre.

Håp trengs

I Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber vi med demens, med mennesker som er rammet av sykdommen, pårørende som berøres og vi jobber med forskning som skal gi oss en kur. Det er et arbeid som krever at vi klarer å beholde nettopp håp og tro. Av og til er det mulig å bli motløs. Mens andre alvorlige sykdommer jevnlig får positive overskrifter om gjennombrudd, mangler vi det for demens. Det er over 100 år siden den tyske legen, psykiateren, nevrologen og nevropatologen Alois Alzheimer først identifiserte symptomene som vi i dag samler under overskriften demens. Selv om vi vet stadig mer om de ulike demensdiagnosene, har vi ingen suksesshistorier å vise til. Vi vet ikke hva som utløser sykdommene og fortsatt har vi ingen måter å stoppe dem på.

Mange leter

Men det som gir håp er at det er så mange som er med å lete. I Trondheim forsker Nobelprisvinnerne i Moserteamet og prøver å finne startpunktet for demens ved å se på rotters orienteringsevne. I høst åpnet et nytt forskningssenter i Bergen, NeuroSysmed, der forskere som jobber med sykdommene Parkinson, MS, ALS og demens skal jobbe sammen for å løse mysteriene knyttet til sykdommer som starter i hjernen. Kanskje kan gjennombrudd for en sykdom gi kunnskap som kan hjelpe til med å komme lenger i løsningen av en av de andre?

I forrige uke inviterte Nasjonalforeningen for folkehelsen til forskerforum, der vi inviterte inn våre partnere og forskere som får støtte til sitt arbeid via våre innsamlinger. Her var det spennende presentasjoner og deling av informasjon om prosjekter som er på gang, også om ny utprøvende behandling All ny kunnskap fører oss litt nærmere en løsning.

Det er det vi må håpe på. Vi kan ikke ha noe annet mål enn at vi skal klare å stoppe demens som folkesykdom, slik vi i sin tid klarte å stoppe polio, tuberkulose og meslinger, og slik vi har kommet langt i behandling av kreft og hjerte- og karsykdom.

Mens vi venter 

Mens vi venter på denne kuren, må vi gjøre vårt beste for de som rammes nå, som pasienter og pårørende. Eller som Judy Garland synger det: «Until then we'll have to muddle through somehow».

Demens er en sykdom som er brutal i sitt vesen. Den har bare ett forløp og en bestemt slutt. Men midt i ventesorgen er det viktig å se de gode øyeblikkene, gleden i stunden man er sammen og glimtene der det kommer en klar tanke eller deles et minne. I jula synger vi de gamle sangene og baker de tradisjonelle kakene. Om ordene mangler, huskes smak, lukt og lyd. Det finnes fortsatt rom for glede.

Og det finnes rom for et framtidshåp om at vi stopper demens.

«So have yourself a merry little Christmas now».

Lyst til å gi bort en julegave som støtter demensforskning? Klikk her, betal med kort eller vipps og få et gavebrev du kan skrive ut og gi bort eller sende på epost.