"Eit feitt liv" versus #sommerkroppen

Det er ikke overraskende at når sommeren nærmer seg, slår aviser og ukeblad stort opp saker om slanking og å tilpasse kroppen til badetøyet. Når overvekt og fedme for lengst er den nye normalen i befolkningen, er det viktigere enn noensinne at vi ikke stirrer oss blinde på BMI-tallene. Overvekt kan være så mangt, og vi må være varsomme med å gjøre noen få kilo for mye til et stort problem. Overvekt og fedme kan føre til helseproblemer. Men disse problemene blir bare forsterket av det overdrevne slankefokuset til media.

Som folkehelseorganisasjon er vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen først og fremst opptatt av at samfunnet må legge bedre til rette for at vi kan leve sunne liv. Det må bli enklere å velge den sunne maten, og det må også bli dyrere og vanskeligere å velge den usunne.

Vi trenger

• økte avgifter på de usunne varene
• mindre fremtredende plassering av disse varene i butikkene
• økt aktsomhet i markedsføring mot barn og unge

Bør bli enklere å velge helse

Det må også bli enklere å leve aktive liv, med økt tilrettelegging for å gå eller sykle dit vi skal, og trygge omgivelser i nærmiljøene der folk bor, slik at alle enkelt kan være i bevegelse utendørs. Vi har i mange år krevd økt fysisk aktivitet i skolen, med mål om en time daglig fysisk aktivitet for alle barn i grunnskolen.

Vi tror det er dette som er det viktigste å snakke om: Hvordan vi kan ta vare på helsen, ikke bare se på vekten eller kroppen som skal vises fram i sosiale medier.

Men framfor den gode samtalen om hvordan få en kropp som orker å gjøre det du vil, blir oppmerksomheten rettet mot den ene etter den andre strategien for å komme seg nedover på vektskalaen. Det er lavkarbo og fasting, knekkebrødietten, 2-5-dietten og et utall andre. Guruer av ulike kalibre gis oppmerksomhet, får flere følgere, og økt salg av sine produkter, mens de som ønsker å gjøre noe med egen kropp og helse ofte opplever at gevinsten er svært kortvarig og innsatsen krevende.

Unyttig debatt

NRK-programmet «Eit feitt liv» tar opp overvekt fra perspektivet til programleder Ronny Brede Aase som lurer på om han bør begynne å leve mer sunt. Aase bringer trolig teamet til andre målgrupper enn kostholdsekspertene gjør. Programmet har skapt debatt. Temaene som særlig har vært debattert er om fokuset vårt bør være sunt kosthold eller slanking, hvilken rolle fysisk aktivitet har for vekt og helse, og hvor skadelig fedme og overvekt kan være. Selv om intensjonen er gode, tror vi mange av disse debattene først og fremst forvirrer og skaper unødig usikkerhet.

Les også: 

• Fysisk aktivitet i skolen: #ikkesnu
• Barn og fedme
• Litt lettere, ganske enkelt

Mediedebatten tilslører at det nettopp er stor samstemmighet mellom budskapene i «Eit fett liv» og budskapene fra mange av de som kritiserer programmet.

For det første, det er enighet om at myndighetenes kostholdsråd er gode, og at de er de beste rådene for folks helse når det gjelder hva vi bør spise.

For det andre, det er enighet om at fysisk aktivitet er svært viktig for helsa.

For det tredje er det stor enighet om at det som i størst grad påvirker folkehelsa er hvordan samfunnet legger til rette for sunne valg.

Snakk mer om folkehelse

Det er på det tredje området ekspertene bør forene seg og sette inn kreftene sine. Samfunnet er fullt av individuelle råd og kampanjer som har marginal betydning for folkehelsa. At «Eit feitt liv» får folk til å tro at overvekt og inaktivitet er sunt er svært lite trolig. Alle vet at det ikke er lurt å være overvektig.

Framfor råd om nye og kreative måter å gå ned i vekt på, trenger folk at det blir lettere å bli lettere. Da handler det om smarte avgifter, god dulting og og god tilrettelegging.

For å bedre folkehelsen må vi sette inn samfunnstiltakene som bedrer alles muligheter til god helse. Det er det alle vi som er opptatt av folkehelse bør ha en samtale om i media. Krangelen om slankeråd, som også kan bidra til å gjøre det verre for de som opplever at de har flere kilo enn de ønsker, har ingen godt av.