Flere må gjennom demenssorgen

Nye tall viser at det er flere i Norge som har demens enn vi trodde – og enda flere som vil få det. Det betyr store utfordringer for kommuneøkonomi og helsesektor, men det betyr også at enda flere må gjennom det tunge ved å være pårørende til en som får demens.

Demens er en sykdom som krever mye av de som er rundt den som blir syk - både i krevende innsats og i sorg som strekkes over ofte et langt sykdomsforløp. I Norge har vi manglet gode tall for hvor mange mennesker som er rammet av denne sykdommen. De anslagene vi har hatt har bygd på modeller fra andre land for å beregne. I Nasjonalforeningen for folkehelsen har vi brukt tallet 77 000 personer med demens og en dobling i løpet av de beste 20 årene, fordi vi blir enda flere eldre.

Nylig kom for første gang norske tall, basert på den store studien gjennomført av HUNT-miljøet i Trøndelag. Den viser at det er over 100 000 personer som har demens og at dette vil mer enn dobles de tre neste tiårene, om vi ikke finner en kur.

Tunge tall

Som interesseorganisasjon for personer med demens er vi veldig glade for at det endelig finnes kvalitetssikrede nasjonale tall. Det er viktig for kommuner som skal planlegge for å møte behov. Men i likhet med ekspertene som ble overrasket over det høye omfanget, kjente vi også på at dette var en tung melding å få.

Enda flere med demens enn antatt betyr at enda flere skal gjennom det brutale sykdomsforløpet demens gir og enda flere pårørende skal oppleve slitet og sorgen i å være pårørende til en med demens.

Les mer: Den viktige pårørendestemmen

Hva gjør vi nå?

I sommer kom en ny rapport fra Menon som viste de økonomiske kostnadene ved demenssykdom for samfunnet: 100 milliarder kroner i året nå og 200 milliarder kroner i året om 20 år. Dette er gigantiske summer. Men demenssykdom har også store menneskelige kostnader.

For politikerne våre bør de nye tallene være en vekker til innsats. Vi trenger:

Satsing på demensvennlige samfunn. Mennesker med demens skal leve mange år hjemme og må kunne trygt bruke nærmiljøet sitt så lenge som mulig. Da trenger vi flere som ser, forstår og kan legge til rette.
Utbygging av kapasitet med hjemmehjelp, avlastningstilbud og dagtilbud til å møte behovet for personer med demens og deres pårørende.
Satse på utdanning og institusjoner, slik at vi har nok fagfolk og nok sykehjemsplasser på plass
Økt innsats for folkehelse. Nyere forskning viser at inntil 40 prosent av forekomsten kan forebygges eller forsinkes ved å redusere risikofaktorene. Tiltak som styrker folkehelsen reduserer også risikoen for demens.
Forske mer på demens. For det er bare forskning som kan stoppe demens.

De nye tallene om demens i Norge er tøff lesning. Bak hvert nummer i statistikken finnes det en person med sin historie, en familie, en vennekrets, kollegaer, naboer – mennesker som blir berørt av demenssykdommen.

Men forhåpentligvis vil de nye tallene også være en viktig vekker for å få opp innsatsen for å forebygge og forhindre demens og for bedre støtte til de som rammes. For det trengs.