For mye av det gode? 

Ingen går til legen uten grunn. Det kan være vondter eller slapphet eller bekymring. Men det er ikke alt vi kommer til legen med som skal behandles. Noen ganger bør kroppen bare gis tid til å ordne opp selv. Det er også utbredt at diagnose settes på helt vanlige, menneskelige reaksjoner, som sorg ved dødsfall. 

Overdiagnostisering kalles dette fenomenet med at vi for ofte kommer ut fra legen eller spesialisthelsetjeneste med diagnoser vi ikke skulle hatt, tester eller behandling vi ikke trenger, fordi både pasient og lege ønsker at møtet på legekontoret skal føre til et «noe» som kanskje kan hjelpe. 

En undersøkelse fra Riksrevisjon viser at en av fire leger sender pasienten videre til behandling de ikke tror pasienten vil ha nytte av. Det er dårlig bruk av både pasientens tid og fellesskapets ressurser at vi driver med dette. Fenomenet er ikke spesielt for Norge. Derfor pågår det nå en kampanje i mange land med slagordet «Gjør kloke valg» - Choosing wisely. 

Nødvendig og unødvendig

Med Google og internett lett tilgjengelig, kan vi alle søke oss fram til kunnskap og forslag om hva som bør skje hos legen når vi kommer dit med helseproblemene våre. Med råd fra nettforum i ryggen er det lett å etterlyse tester og medisiner. En offensiv legemiddelindustri jobber hardt for å få både oss og legene til å etterlyse akkurat deres produkter. Og legene er fagfolk, men også servicemedarbeidere som ønsker å komme pasientene i møte. Den kombinasjonen kan bli dårlig og føre til både unødvendige tester, unødig medikamentbruk og unødig behandling.

I noen tilfeller er det også en risiko for at behandlingen har negative utslag. Sterke smertestillende kan for eksempel gi økt risiko for hjerte- og nyresvikt. Det samme gjelder flere av de vanlige reseptfrie, smertestillende medisiner som Ibux, Voltaren og Celebra. Disse bør brukes minst mulig.

Kampanjen som er satt i gang viktig. Noen grupper underdiagnostiseres. Det er for eksempel ikke uvanlig at det tar lang tid for personer med demens å få diagnose, og mange får det aldri. Det er et alvorlig problem for dem og deres pårørende. Men for mange er det «overdiagnostisering» som er problemet.

I Norge er det Legeforeningen og Norsk Pasientforening som står bak kampanjen, mens Helsedirektoratet er en viktig støttespiller for å spre kunnskap og diskusjon. Budskapet er at mer helsetjenester ikke alltid er bedre. 

Legens ansvar

Det må alltid være fagpersonen i rommet som har ansvaret for hva som foreslås. Som pasienter skal vi kunne legge til grunn at de gir gode råd og faglige korrekte anbefalinger.

Men vi har jo lov til å stille spørsmål. Er denne behandlingen nødvendig eller vil dette gå over om litt av seg selv? Kan den også virke negativt? Finnes det alternative løsninger uten medikamenter? 

Både legene og vi som pasienter har nytte av at vi blir flinkere til å ta den praten, framfor at alt skal løses med en resept eller videre henvisning, i mange tilfeller uten at legen tror sitt eget forslag til oppfølging vil hjelpe.

Om både fagpersonell og vi som pasienter blir bedre på å leve med en «god bedring»-hilsen, framfor en oppfølging som ikke hjelper, er det et felles gode som gjør at vi sparer tid og penger som kan brukes på bedre investeringer i helsen.