Aldri for tidlig og aldri for sent å forebygge demens

I forrige uke var over 750 mennesker fra hele verden samlet til konferanse i Krakow i Polen, for å snakke om forebygging av demens i regi av organisasjonen Alzheimer Disease International.
Det ble spennende dager. Tidligere har en kommisjon opprettet av det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet pekt på at vi kan forebygge inntil 40 prosent av demensforekomsten ved å redusere 12 kjente risikofaktorer. Dette handler om kjente forebyggingstiltak som røykeslutt, sunt kosthold, aktivitet og begrenset alkoholinntak, men også ting som å følge med på blodtrykk, depresjon og å skaffe høreapparat om hørselen svikter.

Ingen land har så langt lagt denne kunnskapen til grunn for en systematisk forebyggingsstrategi, men flere land jobber med ulike vrier for å ta vare på egen befolknings hjernehelse. Det viktigste budskapet gjennom konferansen var at det aldri er for tidlig å begynne med demensforebygging, og at det heller aldri er for sent. Alt hjelper.

Innsats mot alle eller noen

En av de store debattene er om det lønner seg å rette innsatsen mot de som har ekstra høy risiko, som familier med gener som gjør at det er mer sannsynlig at de får demens, eller om det bør være innsats rettet mot hele befolkningen. Dette er en diskusjon på mange områder innen folkehelsearbeidet. Kunnskapen vi har viser at det lønner seg å jobbe med den store gruppen «alle» framfor bare «høyrisikogjengen». Det er fordi folkehelsegevinstene blir så mye større om vi klarer å gjøre litt for mange framfor mye for noen få. Som en av forskerne sa i sitt innlegg: 70 prosent av demensforekomsten vil skje blant de som ikke er i høyrisikogruppen. Derfor er det så viktig at vi jobber bredt.

Mange har lest at sudoku og blåbær er bra mot demens. Det er i hvert fall bra å fortsette å bruke hodet og å spise sunt. Men det vi snakker for lite om, er hvordan alt som bidrar til gode helsevalg og sunne vaner også er demensforebygging.
Da jeg sto i en skolegård i Stavanger og åpnet en hoppetaukonkurranse denne uken, snakket jeg ikke til elevene om at dette er god forebygging av demens. Men det er det. På samme måte som sunn skolemat er fysisk aktivitet i skolen med å lage gode livsvaner. Debattene om pris på mat, som dyr fisk og billig frossenpizza, handler heller ikke om demens. Men å få ned prisen på fisken og prisen opp på pizzaen er også demensforebygging.

Færre må få demens

Vi jakter på en kur mot demens. Vi håper på et gjennombrudd for en behandling som kan gjøre en forskjell. Nasjonalforeningen samler inn penger til forskning og jobber sammen med de fremste forskerne på feltet i Norge for å få fram ny kunnskap. Men mens vi venter på forskningsgjennombruddene, må vi bruke den kunnskapen vi har om risiko og gjøre mye mer enn i dag for at mennesker skal slippe å få denne brutale hjernesykdommen.

Ingen av oss har noen garantier. Vi kan gjøre alt rett, og likevel få demens. Men for oss som befolkning er det mye å hente på for å redusere risiko, og slik hindre eller forsinke sykdommen. Politikerne våre er bekymret for den skyhøye regningen som venter når vi går fra 100 000 mennesker som lever med demens til 200 000 på noen tiår. Det eneste som får den regningen til å gå ned, er om færre faktisk får demens. Den gevinsten bør de starte jakten på.