Fysisk aktivitet i skolen: #ikkesnu
Vi har noen store folkehelseutfordringer i Norge. Det vi trenger nå er vilje til å gjennomføre tiltak som gjør en forskjell. Isteden vil regjeringen senke ambisjonene.
Norske barn beveger seg mindre enn før og det går i negativ retning. Et av helsemålene fra FNs bærekraftmål handler om å redusere inaktivitet med ti prosent. Norge er ikke i nærheten av å innfri her. I en ny spørreundersøkelse svarer over 75 prosent av befolkningen i Norge at det er bekymret for trenden med stillesitting.
Norge er også på fedmetoppen i Europa. Satsing på folkehelse og forebygging får mye oppmerksomhet nå. Men framfor økt innsats, foreslår regjeringen heller å redusere ambisjonsnivået.
Stortinget behandlet i 2017 et forslag om at «Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall, og at det finansieres som et folkehelsetiltak.» Nå vil regjeringen vri seg unna dette vedtaket og nulle ut ambisjonen om at alle barn skal få et slikt tilbud. Framfor nasjonale krav vil de erstatte målet om aktivitet til alle med inspirasjon og veiledning. Det er ikke godt nok.
Ildsjeler og flaks
Regjeringen vil legge bort vedtaket om en times fysisk aktivitet for alle elever fra 1.-10. klasse og isteden tilby inspirasjon gjennom eksempelbasen “Barn og unge i bevegelse”. Dermed blir det ingen nasjonale krav om at det skal legges til rette, det blir opp til den enkelte skole og lærer.
I realiteten betyr det at vi beholder dagens system, der noen få får, fordi de har en lærer eller skoleleder som er en ildsjel, mens de fleste ikke får. Barn og unge skal ikke være avhengige av flaks med lærer for å få et tilbud Stortinget har vedtatt at de skal få.
Dette er det stor enighet om i befolkningen. Hele 8 av 10 støtter forslaget om at alle skoleelever fra 1.-10. klasse skal ha en time fysisk aktivitet daglig, viser en fersk spørreundersøkelse.
Skolen er den eneste møteplassen der alle barn og unge er, og derfor det mest treffsikre stedet for å sette inn sentrale folkehelsetiltak som bør gjelde alle. Unger kommer fra ulike hjem, og vi vet at deltakelse i fritidsaktiviteter og fysisk aktivitetsnivå er ulikt fordelt. Ved å innføre én time daglig fysisk aktivitet i skolen vil alle barn og unge, uavhengig av aktivitetsnivå på fritiden, oppnå minimumsanbefalingen for daglig fysisk aktivitet. Her trenger vi fellesskapsløsningene for å være treffsikre.
Dette skal ikke være kroppsøving og det skal ikke øke timetallet, men foregå innenfor eksisterende timetall og rammer. Det må være nasjonale krav og lokale løsninger. Mange skoler er i gang, så vi vet det er mulig. På Korsvoll skole i Oslo hopper de matte og engelsk, mens på Konnerud skole i Drammen er idretten med på laget for å skape lek og bevegelse.
Mange gevinster
Å etablere gode vaner tidlig har betydning for barn og unges helse her og nå, men er også en god investering i framtidig helse. Fysisk aktivitet i skolen har også vist seg å ha en positiv effekt både på læring og skolemiljø.
Vi har jobbet lenge for økt fysisk aktivitet i skolen, fordi dette er god forebygging og god folkehelse. Sammen med flere andre organisasjoner, som Norges Idrettsforbund, Legeforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Kreftforeningen og Sykepleierforbundet, har vi støttet forslaget som ble vedtatt av Stortinget i 2017 og ventet på gjennomføring. Isteden vil regjeringen nå avlyse det hele.
Det har vi ikke tenkt til å godta. Derfor jobber vi nå sammen med mange gode krefter og fagmiljøer med en klar appell til alle partier på Stortinget: Ikke snu!