«Hadde hatt det bedre om jeg fikk mettet den sultne magen min på skolen.»

«Jeg hadde hatt det så mye bedre om jeg fikk mettet den sultne magen min på skolen. Hjemme var det ikke mat, bare fyll», skrev en kvinne på Twitter, som svar på et innlegg fra meg om fordelene med et gratis og sunt skolemåltid til alle.

Hver dag er det mange barn og unge som stiller i skolen på tom mage. De skal prøve å følge med i timen og lære gjennom en lang skoledag uten noe påfyll til magen og hjernen. Forklaringene på skolesekker og bagger uten matpakke i kan være ulike, fra stressede eller vimsete foreldre som glemte matpakken akkurat denne dagen til foreldre som ikke får til å ordne med den matpakken fordi pengene ikke strekker til. Noen foreldre har problemer med rus eller helse som gjør at en vanlig forventning til foreldreansvar blir ganske uoppnåelig.

Debatten om skolemat har endret seg de siste årene. Fra en holdning om at dette må foreldre kunne klare å løse selv, er det stadig flere som støtter tanken om at felleskapet bør by på et slikt sunt og gratis måltid. De fleste land i Europa har skolemat. Visstnok er det bare Albania og Norge som ikke gir den oppvoksende generasjonen et slik tilbud. Mange norske kommuner er heldigvis i gang og det testes ut løsninger med frokost eller formiddags, der elevene får et enkelt brødmåltid eller kanskje noe varmt, som havregrøt.

Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber for at alle barn og unge skal få et gratis og sunt skolemåltid. Det er flere grunner til det:

1. Sunn mat er bra for helsen. For å ha overskudd til å lære, leke og være aktiv trenger barn næring.
2. Å lære hva slags mat som er bra for kroppen er også en god investering i helsen i et livsperspektiv.
3. Skolemat utjevner forskjeller.

Etter hvert har vi mye kunnskap om dette temaet. I rapporten Sunnere matomgivelser i Norge i 2020 er et enkelt skolemåltid på andreplass av 14 tiltak ekspertgruppen anbefaler med hensyn til sosial utjevning, og på fjerdeplass i viktighet for å påvirke til sunnere kosthold.

I en situasjon med økende sosiale ulikhet, økende barnefattigdom og økende overvekt og fedme blant unge, er det ingen grunn til å nøle. Norske barn trenger en sunt skolemåltid, på samme måte som de trenger et tilbud om en time daglig fysisk aktivitet på skolen.

En aktuell rapport viste at utfordringen med barnefattigdom har økt de siste ti årene i Norge. Før hadde vi en ordning der unge som kom fra hjem med dårlig råd kunne møte opp på rektors kontor og få penger til skolebøker på videregående skole. Nå er skolebøkene gratis for alle. Løsninger som gjelder for alle, gjør at vi også er sikre på å treffe de som trenger det mest.

Tiden er inne for å legge bort ideologisk uenighet om skolemåltidet og stille seg bak forslag som vil bedre folkehelsen og gi skoleelever mer overskudd til å lære. Som samfunn har vi ikke råd til å la være å investere noen kroner for at alle skolebarn skal få tilstrekkelig og sunn mat, slik at de kan delta med fulle krefter i skoledagene.

Det handler ikke om at foreldre skal få slippe en kjedelig hverdagsoppgave, men om å stille opp for ungene som ellers ikke får.